LAG, klubber, arrangementer og forbund sliter med økonomien:

– Idretten kan lære mye av næringslivet

RYDDET OPP: Karen Kvalevåg fikk Oslo Maraton på riktig kurs etter flere år med underskudd før hun begynte i NIF.
RYDDET OPP: Karen Kvalevåg fikk Oslo Maraton på riktig kurs etter flere år med underskudd før hun begynte i NIF. Foto: Pedersen, Terje
Lørenskog hockey ble forrige uke fratatt lisensen på grunn av dårlig økonomi. I Idretts-Norge er de langt fra alene om å slite i motbakke.

Det har nemlig vært medieoppslag etter medieoppslag de siste månedene om dårlig økonomisk styring i idretten.

Lørenskog i hockey. Larvik i håndball. Team Hitec i sykkel.

Millionsmell i alpint. Kombinert, som skylder mange millioner til Norges Skiforbund – som selv gikk med et massivt underskudd. Kritisk dårlig økonomi i Norges Cykleforbund.

Et sykkel-VM som ble en økonomisk massevelt.

For å nevne noen.

– Økonomien i Idretts-Norge er tilfredsstillende

– Det er bekymringsverdig at noen organisasjonsledd i norsk idrett sliter. Vi vil jo at alle skal gå i balanse hvert år. Man skal maksimere inntektene, rammevilkår og de kommersielle, og sette i gang aktivitet ut i fra det, slik at det går i balanse hvert år.

Det sier Karen Kvalevåg, generalsekretær i Norges idrettsforbund (NIF).

Kvalevåg, som fikk Oslo Maraton på riktig kurs etter flere år med underskudd før hun begynte i NIF, mener at «bildet nok er mye mer differansiert enn det som kommer frem i media».

– Vi har ikke noe grunnlag for å si at det er økning i antallet som sliter. Når vi kartlegger klubber og sånt er ikke tilbakemeldingene at økonomi er den største utfordringen. Men grunnen til at noen sliter er inntektene. Rammevilkårene er uforutsigbare, man vet ikke hvor store kommersielle inntekter man har, og så må man ofte sette i gang aktivitet før man vet hva inntektene blir. Da må man gjøre risikovurderinger, og da spørs det jo hvor god man er og hvor mye man treffer på slike vurderinger. Det tenker jeg er hovedgrunnen. Noen ganger har man heller ikke estimert kostnadene riktig, forklarer hun.

– Økonomien i Idretts-Norge: god eller dårlig?

– Jeg tror den er tilfredsstillende. Så må vi arbeide fremover for gode rammevilkår.

– Man kan bli veldig proff uten at det koster mye

Kvalevåg er, til tross for at det ikke beviselig er et større problem enn tidligere, enig i at mye av økonomiarbeidet kan gjøres bedre i Idretts-Norge.

Lene Eia Bollestad, spesialrådgiver i advokatfirmaet SANDS, er enig.

– På samme måte som næringslivet kan lære mye av idretten når det gjelder dedikasjon, målbevissthet, engasjement, så tror jeg en det er en del idretten kan lære av næringslivet. Jeg kjenner ikke idretten fra innsiden, men jeg jobber en del med «compliance», internkontroll, antikorrupsjon, både for organisasjoner og innenfor det offentlige og i næringslivet, og man ser veldig ulik modningsgrad når det kommer til alle de administrative prosessene og funksjonene. Så en av de viktigste tingene de kan lære er nettopp det å ikke bare ha fokus på kjernedriften, altså å vinne medaljer og prestere godt, men også ha fokus på alt rundt: «Compliance»-funksjoner, håndtere risiko på en god måte, at man unngår uønskede hendelser, eller om det handler om det å styre økonomi på en god måte, forklarer hun, og fortsetter:

– Jeg tror man kan lære en del av det fokuset på administrative funksjoner. Der kan de lære mye av næringslivet. Næringslivet har nok skjønt at man trenger et helt team for å lykkes. Både innen regnskap, og, hos for eksempel et oljeselskap, borring og leting etter olje, sier hun.

Lag, klubber og organisasjoner peker ofte på at man ikke har økonomi til å arbeide like seriøst og profesjonelt som næringslivet når det gjelder administrasjon og kontroll. At man, ironisk nok, ikke har økonomi til å sørge for god økonomi.

Det argumentet holder ikke nødvendigvis vann.

– Det trenger ikke å være så dyrt. Det er et viktig budskap. Man kan bli veldig proff uten at det koster så mye. Jeg tenker at et konkret eksempel i så måte er gründer - og oppstartsbedrifter. De er ildsjeler og jobber med «hjertet». Men der er det også en erkjennelse av at, om man vil drive lønnsomt og lykkes når man vokser, så må man også skalere ressursbruken i samme forhold i andre funksjoner. Funksjoner som ikke konkret handler om å gi verdi, men alt det andre rundt, sier Eia Bollestad.

– Tre ting vi er spesielt opptatte av

Kvalevåg påpeker at NIF jobber med å «heve kompetansen og utveksle erfaringer».

Der tenker jeg at vi har mer å gå på. Det NIF kan bidra med er det med bedre og mer forutsigbare rammevilkår. Det er et viktig tredje element i tillegg til kompetanseheving og erfaringsutveksling. Og det er tre ting vi er spesielt opptatte av når det gjelder rammevilkår. Det er: 1) full momskompensasjon (at det er forutsigbart hva man får igjen), 2) at anleggene er billige (at man ikke må betale leie for de), og, noe som er økende, at 3) familie og ungdom som ikke klarer å betale treningsavgiftene sine. Det må vi ta på alvor, sier hun.

– Har idretten noe å lære av næringslivet?

– Vi har mye å lære av hverandre. Idretten kan helt sikkert lære mye av næringslivet om økonomistyring og kompetanseheving på det. Det tror jeg helt sikkert av vi kan. Så kan kanskje næringslivet lære litt av oss om ledertrening, målsettinger og prosesser. Jeg har alltid tro på vekselvirkninger, og vi ønsker oss jo et tett samarbeid med næringslivet.

Lik TV 2 Sporten på Facebook