I 2017 fortalte TV 2 at Norge ikke er i stand til å beskytte hele befolkningen i en nødsituasjon.

I mange år har ikke Norge hatt beredskap for å klargjøre, bemanne eller drifte tilfluktsrom, men Russlands annektering av Krim-halvøya i 2014 skapte sikkerhetspolitiske endringer også for Norge.

Nå ser norske myndigheter at flere tusen tilfluktsrom må rustes opp for å beskytte sivilbefolkningen i en akutt nødsituasjon.

I 2016 fortalte en knusende rapport om Sivilforsvaret at det var ingen beredskap for å klargjøre, bemanne eller drifte tilfluktsrom.

Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er det totalt rundt 21.000 tilfluktsrom med cirka 2,6 millioner plasser.

Store mangler

DSB har levert en rapport til justis- og beredskapsdepartementet, som skal svare Stortinget før sommeren. Det er ifølge DSB store mangler: Eksisterende tilfluktsrom må rustes opp, og tilsynet må styrkes med et økt omfang av tilsyn.

– Rapporten viser at rommene som er i aktiv bruk, er de som er i best stand. Det forteller oss at det er viktig å oppfordre til å bruke tilfluktsrommene enn det de er tiltenkt. Samtidig ser vi at en god del rom har en tilstand som er for dårlig, sier avdelingsdirektør Arnstein Pedersen i DSB til TV 2.

Arnstein Pedersen er avdelingsdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Foto: TV 2
Arnstein Pedersen er avdelingsdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Foto: TV 2

Her er noen av feilene og manglene som er avdekket:

  • Manglende vedlikeholdsrutiner.
  • Feil på mekaniske og fysiske deler på anlegget, som ventilasjon og gummilister på dører som skal gjøre at anlegget skal være tett.
  • Manglende instrukser for klargjøring av rom ved beredskap.
  • Manglende klargjøring av hvem som skal gjøre hva når et tilfluktsrom skal settes i beredskap.

DSB konkluderer med at tilsyn må gjøres hyppigere, og at eiere og brukere av tilfluktsrom må gjøres klar over ansvaret de har.

Simulerte angrep

Etaten peker på at faren for et konvensjonelt angrep mot Norge er til stede, og at nasjonen må være forberedt på hybrid krigføring, kort varslingstid og manglende respekt for folkeretten.

Ifølge etterretningssjef Morten Haga Lunde viste Russland nye øvingsmønstre i 2017, og simulerte angrep mot norske mål ved flere anledninger, fortalte han i Oslo Militære Samfund i mars:

  • Ni russiske fly fløy i angrepsformasjon mot E-tjenestens radar i Vardø i mars 2017.
  • Med bare noen dagers mellomrom fløy russiske fly i mai 2017 taktiske formasjoner mot en NATO-flåtestyrke som øvde i Troms, og mot Forsvarets anlegg i Bodø-området.

I tillegg overførte Russland for første gang etter den kalde krigen større militære forsterkninger til Kolahalvøya, ifølge norsk etterretning.

Blant annet ble det taktiske missilsystemet Iskander, som også er utplassert mellom NATO-landene Polen og Litauen, satt i beredskap rett ved grensen i Petsjengadalen under øvelsen Zapad 2017.

Store deler av Nord-Norge var innenfor rekkevidden til Iskanderrakettene mens Russland ifølge en NATO-topp øvde på en fullskala krig mot NATO, med angrep mot fastlandet i Norge og Finland.

STORE FORSKJELLER: Tallene viser store forskjeller i dekningsgraden i norske byer.
STORE FORSKJELLER: Tallene viser store forskjeller i dekningsgraden i norske byer. Foto: grafikk/Maps4News

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), som har sett nærmere på hvordan trusselbildet har endret seg, fastslår at tilfluktsrom igjen er blitt et relevant sivilt beskyttelsestiltak.

Økt militær aktivitet

FFI har levert en hemmelig rapport til DSB om hvordan Norges befolkning skal beskyttes ved krig og store kriser.

– Norske myndigheter må kunne tilby sivilbefolkningen tiltak som garanterer deres sikkerhet i dagens trusselbilde med økt militær aktivitet i Norges nærområder, sier FFI om hvorfor tilfluktsrom fortsatt regnes som et av flere nødvendige tiltak for sivilbefolkningen.

De aller fleste tilfluktsrommene er private: Tall som TV 2 har fått fra DSB viser at det finnes 20.400 private rom med cirka 2,3 millioner plasser og 600 offentlige rom med 300.000 tilfluktsromplasser.

(Denne uoffisielle oversikten viser hvor de offentlige tilfluktsrommene ligger.)

  • Tlf/SMS/MMS: 02255
  • E-post: tips@tv2.no
  • Fra utlandet: +47 915 02255

Tallene viser at det er plass til 49 prosent av Norges befolkning i tilfluktsrommene.

En landsoversikt som DSB har utarbeidet, viser at det er store forskjeller i dekningsgraden: I Sortland har 24 prosent av befolkningen tilfluktsromplasser, mens Kirkenes i Finnmark har en dekningsgrad på 320 prosent.

Slik er dekningsgraden:

     
Kirkenes: 320 % Hammerfest: 75 % Alta: 57 %
Tromsø: 51 % Finnsnes: 34 % Sortland: 24 %
Narvik: 43 % Bodø: 46 % Mo i Rana: 55 %
Mosjøen: 70 % Namsos: 83 % Steinkjer: 51 %
Stjørdal: 61 % Trondheim: 71 % Kristiansund: 34 %
Molde: 55 % Førde: 82 % Bergen: 45 %
Stavanger: 66 % Sandnes: 44 % Mandal: 35 %
Kristiansand: 52 % Arendal: 46 % Skien: 61 %
Tønsberg: 44 % Drammen: 68 % Oslo: 82 %
Fredrikstad: 55 % Hamar: 77 % Lillehammer: 81 %

 

DSBs avdelingsdirektør Pedersen sier at det nå må gjennomgås hvor i landet det trengs tilfluktsrom, for å sikre forskriftsmessig beskyttelse av sivilbefolkningen.

– Det vi har anbefalt overfor Justisdepartementet, er å innføre et moderne sonekonsept hvor det legges til rette for at det er tilfluktsrom der vi mener at det er størst risiko for at noe kan skje, og at man sikrer at det er rom der, sier han til TV 2.

– Er til behandling

Rådene fra DSB er til behandling hos Justisdepartementet (JD), som ikke vet når saken er ferdigbehandlet.

– På oppdrag fra JD iverksatte DSB en sivilforsvarsstudie som gir anbefalinger om hvilket Sivilforsvar og sivile beskyttelsestiltak Norge skal ha i fremtiden. Studien ble gjennomført som et prosjekt i DSB og fikk form som en konseptutredning. Rapporten ble overrakt justis- og beredskapsministeren 14. juli 2016. Konseptutredningen har vært på seks måneders høring.

– Departementet ba DSB om å sammenstille høringsuttalelsene innen 1. desember 2017 og oversende en tilråding til JD. Konseptutredningen er til behandling i departementet, skriver seniorrådgiver Andreas Bondevik i en epost til TV 2.​

130 millioner står ubrukt

DSB opplyser til TV 2 at det står 130 ubrukte millioner kroner i den kommunale frikjøpsordningen for å oppgradere offentlige tilfluktsrom.

– De kommunale frikjøpskonti inneholder midler innbetalt fra byggherrer, som i enkelte tilfeller ble gitt fritak fra plikten til å bygge eget privat tilfluktsrom mot å bidra til bygging av offentlig tilfluktsrom etter satser fastsatt av departementet, sier DSB om ordningen.

De to siste årene har norske myndigheter bevilget 23 millioner kroner av disse øremerkede midlene til å bygge eller oppgradere offentlige tilfluktsrom.​ Hittil i 2018 er det godkjente forbruket på rundt tre millioner kroner.

– Innestående frikjøpsmidler og renter skal kun brukes til bygging eller oppgradering av offentlige tilfluktsrom. All bruk av disse midler skal godkjennes av DSB/Sivilforsvaret, opplyser DSB.

Foto: Steinar Figved/TV 2
Foto: Steinar Figved/TV 2
Foto: Steinar Figved/TV 2
Foto: Steinar Figved/TV 2
Foto: Steinar Figved/TV 2
Foto: Steinar Figved/TV 2
Foto: Steinar Figved/TV 2