Ambulansefly-krisen:

Frykter at pasienter vil dø: – Det aller verste er om det er et barn

BEKYMRET: I Nord-Norge er man svært avhengig av ambulansefly for å reise fort nok over lange avstander. Kommuneoverlege Britt Larsen Mehmi er bekymret for situasjonen.
BEKYMRET: I Nord-Norge er man svært avhengig av ambulansefly for å reise fort nok over lange avstander. Kommuneoverlege Britt Larsen Mehmi er bekymret for situasjonen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB Scanpix
Ambulansefly-krisen i Nord-Norge gjør at mange får svært lang reisevei til de større sykehusene. Kommuneoverlege i Vadsø, Britt Larsen Mehmi, er redd for at en pasient må dø før en løsning kommer på plass.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Krisen i luftambulansetjenesten i Norge skaper vanskelige arbeidsforhold for helsearbeiderne i Nord-Norge.

Ambulansefly står på bakken etter at flere piloter har søkt seg vekk, og flere er sykemeldt. Bakgrunnen er konflikter og usikkerhet rundt overgangen til ny leverandør av luftambulansetjenestene i fra 2019.

Natt til tirsdag var det ingen ambulansefly i beredskap i Finnmark, mens fem av seks fly er i beredskap mellom klokken 06.00 og klokken 18.00 tirsdag.

– Jeg er bekymret. Det er mange elementer i dette, men slik jeg ser det prøver man å plastre et sår som ikke gror. Vi må behandle såret under og løse dette, og ikke bare legge plaster oppå, sier kommuneoverlege i Vadsø, Britt Larsen Mehmi, til TV 2.

Det var Dagens medisin som først viderebrakte Mehmis bekymring.

Helikoptre flyr for sakte

I et forsøk på å kompensere for de manglende ambulanseflyene, blir det satt inn helikopter og jetfly. Det er ikke en varig løsning, sier Mehmi.

– Jetfly kan ikke lande på kortbaneflyplassene i Finnmark, og dermed må pasientene sendes til en flyplass med stor rullebane først. For vår del i Vadsø betyr det 180 kilometer å kjøre, som tar cirka to og en halv time. Med blålys-kjøring tar det omtrent en time og 45 minutter.

Kommunoverlegen sier det er fint at det settes inn helikoptre, men at heller ikke det er en god nok erstatning for ambulanseflyene.

Kommunaloverlege i Vadsø, Britt Larsen Mehmi. Foto: Privat
Kommunaloverlege i Vadsø, Britt Larsen Mehmi. Foto: Privat

– Det første man spør om når man kommer til Finnmark fra Sør-Norge, er hvorfor man ikke har helikopter. Svaret er at de flyr for sakte. Vi er nødt til å ha fly, fordi avstandene er for store, sier Mehmi.

Et Sea King-helikopter flyr omtrent 200 kilometer i timen, og det sier Mehmi blir altfor sakte når nærmeste sykehus med riktig kompetanse ligger 800 kilometer unna. Det er heller ikke noe alternativ å kjøre.

– Det tar 10 og en halv time å kjøre fra Vadsø til Tromsø, og på den tiden vil pasienten rekke å dø flere ganger på turen. Hammerfest sykehus er nærmeste sykehus med barneavdeling, dit tar det over seks timer å kjøre.

– Legene gjør en kjempejobb

Kommuneoverlegen sier de lever i unntakstilstand, og frykter hvor lenge situasjonen vil vedvare. I Vadsø gjør de så godt de kan med de ressursene som er tilgjengelige.

– Vi kan ikke legge folk i narkose, utføre kirurgi eller ta røntgenbilder. Vi kan ikke ta mer enn enkle blodprøver. Men vi gjør det vi kan med kompetansen og medisinene vi har, sier Mehmi.

Samtidig som ambulansefly-krisen setter legene i en vanskelig situasjon, er hun veldig imponert over innsatsen som legges inn.

– Jeg synes legene i Finnmark gjør en kjempejobb med å ivareta pasientene. Ikke bare de kommunale legene, men også sykehuslegene. Vi får også hjelp fra sykehuslegene i Tromsø, som gir råd og veiledning. Jeg vil også trekke frem sykepleierne, som er veldig viktige. Folk gjør en enorm innsats for å holde liv i pasientene, sier Mehmi.

– Jeg er veldig glad for at legene i Finnmark har turt å snakke høyt om at dette er en alvorlig situasjon. Det er viktig at dette ikke går upåaktet hen.

Redd liv vil gå tapt

Helse Nord presenterte tirsdag en tiltaksplan for hvordan de skal gå frem videre. Der har de utarbeidet ti tiltak som skal løse situasjonen på kort og lang sikt.

– Det er mange meninger rundt omkring hva som bør gjøres, og det jobbes nok iherdig med å finne en løsning, selv om det ikke alltid oppleves sånn.

For Mehmi er det viktigste at de ikke kan fortsette med unntakstilstanden de har nå, med helikoptre som flyr for sakte og jetfly som ikke kan lande på kortbaneflyplassene.

– Vi kan ikke ha det slik et helt år. Jeg er redd for at vi plutselig mister en pasient på grunn av dette. Det aller verste er om det er et barn. Derfor må vi kjempe for at denne situasjonen blir løst.

Ekstra ambulanse-beredskap

Ifølge tiltaksplanen har Helse Nord allerede iverksatt flere tiltak som skal bedre forholdene på kort sikt. Et Beech 250-fly som kun flyr langbane er leid inn, og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) jobber med å bedre tilstedeværelsen av AMK-leger i AMK Tromsø.

Et annet tiltak er å sørge for at Forsvaret bistår med helikopter når det er behov. På «mellomlang» sikt, som gjelder mai, juni og juli, skal Helse Nord sette inn ekstra ambulansehelikopter-beredskap som skal erstatte manglende ambulansefly.

Babcock er selskapet som skal overta luftambulansetjenesten i Norge. På lang sikt skal selskapet bemanne to tilpassede fly og drifte to baser, frem til kontrakten trer i kraft 1. juli 2019.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook