Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

TV 2 har den siste tiden satt fokus på det voksende hørselsproblemet i Norge.

Ifølge Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) vil én million nordmenn høre dårlig innen år 2020.

Mange lever lenge med problemene før de får hjelp, og HLF mener myndighetene svikter. De advarer hvor ille det kan være, både for personen det gjelder og omgivelsene, dersom man ikke får hjelp.

– Det foretas ikke systematisk hørselstesting av befolkningen etter at man begynner på skolen som barn. Vi vet at ubehandlet hørselstap kan føre til sosial tilbaketrekning og økt risiko for depresjon og demens. En obligatorisk hørselstest for alle over 60 en billig helseforsikring, sier generalsekretær Anders Hegre.

Vil ikke prioritere

– Men eldreminister Åse Michaelsen sier til TV 2 at dette ikke er aktuelt, til tross for at hun erkjenner at det er for lite kunnskap om hørselstap i befolkningen generelt. Jeg mener det blir gal bruk av ressurser, sier hun og viser til Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, som hun mener vil kunne gi viktige data om omfanget av problemet.

Hun påpeker også at Helsedirektoratet har opprettet et kommunalt pasient- og brukerregister (KPR).

– Dette registeret vil gi oss data på nasjonalt nivå på enkeltdiagnoser som pasientene oppsøker fastlegen for, og de fleste i Norge har en fastlege. Hørselsutfordringer kan tas opp med fastlege, som kan henvise videre hvis aktuelt, og vi som myndigheter vil gjennom KPR få den nødvendige informasjonen, sier eldreministeren.

Michaelsens svar beroliger ikke HLF.

– Det er dumt at hun så raskt avviser innføring av hørselstesting etter fylte 60. Vi mener dette er et tiltak som vil ha stor betydning for den enkeltes helse. I sitt svar viser hun til statistikk og registrering av hørselshemmede, men har ingen forslag til tiltak som vil hjelpe den enkelte til å leve et godt liv med hørselstap. I snitt tar det 10 år å oppdage og erkjenne et hørselstap, sier Hegre.

Fornøyd med innsatsen

Eldreministeren sier at til tross for at hørsel er en økende samfunnsutfordring, kjenner hun seg ikke igjen i Hørselshemmedes landsforbunds påstand om regjeringens innsats.

– Ved å tilrettelegge vil personer med nedsatt hørsel i større grad kunne delta i samfunnet, som for eksempel å stå lengre i jobb. Derfor bruker Helse- og omsorgsdepartementet 1,5 milliarder kroner på ulike tiltak for å øke kompetansen til de ansatte i helse- og omsorgssektoren. Det er opp til kommunene å vurdere hvordan disse skal brukes. I tillegg kommer støtteordninger fra NAV til kjøp av hørselshjelpemidler, sier Michaelsen.

Eldreministeren påpeker også at Helsedepartementet har bedt Helsedirektoratet om å «utrede organiseringen av tilbudet til synshemmede og hørselshemmede».

– Hørselshemmedes landsforbund vil bli invitert til å bidra til Helsedirektoratets utredning, sier Michaelsen.