Forskere ved Uppsala Universitet i Sverige tror diabetes kan være forårsaket av en betennelse. De mener det er bakterier som dreper de insulinproduserende cellene.
Om de har rett, kan sykdommen i fremtiden kureres med antibiotika.
Om lag 28.000 nordmenn har diagnosen Diabetes 1, ifølge Folkehelseinstituttet.
Forskerne skal prøve ut hypotesen på rotter, og om den kan bekreftes kan det på sikt bli aktuelt å forsøke å kurere diabetes type 1 med antibiotika.
Det skriver Sveriges Radio.
Kan være flere sykdommer
Innen diabetesforskning er den generelle oppfatningen at diabetes er en autoimmun sykdom. Forskere mener diabetes type 1 er forårsaket av at immunforsvaret ødelegger de insulinproduserende cellene i kroppen.
Det har man trodd de siste 40 årene.
Den generelle oppfatningen er basert på forskning av diabetiske mus, som tydelig viser at det er musens immunsystem som ødelegger cellene.
– Så soleklart virker det derimot ikke som det er med mennesker. Antakeligvis er det flere typer sykdommer, men som ikke utløses på samme måte. Fellesnevneren er at de ikke kan produsere insulin, sier professor og diabetesforsker Oskar Skog ved Uppsala Universitet til Sveriges Radio.
Nå tror forskerne altså at sykdommen også kan være forårsaket av en betennelse, der det er bakterier som kommer inn i bukspyttkjertelen og dreper de insulinproduserende cellene.
Bakterien skal komme inn i bukspyttkjertelen via passasjen mellom kjertelen og tolvfingertarmen. Den samme passasjen transporterer enzymer for fordøyelsen, som også produseres i bukspyttkjertelen og inn i tarmkanalen.
Gjenoppdaget gammel forskning
Hypotesen om at diabetes 1 skyldes en bakterie er ikke ny, og forekommer i litteratur fra tiden før det fantes kunstig insulin.
– Nå går vi mer og mer går over til å undersøke menneskelig vev, og da gjenoppdager vi det vi allerede visste i det lange løp, sier Skog.
Før i tiden ble det ofte forsket på mennesker med diabetes, istedenfor mus. Det var fordi diabetikerne ofte døde kort tid etter å ha fått diagnosen, som gjorde det mulig å forske på menneskelig vev.
Forskerne har nå gjenopptatt den gamle hypotesen etter å ha undersøkt bukspyttkjertelen til en mann som døde like etter å ha blitt diagnostisert med diabetes type 1.
