advarer mot russetrend:

Psykolog: – Svartelisten førte til selvmordsforsøk

PSYKISK PÅKJENNING: Russefeiringen kan føre til at ungdom sliter med sin psykisk helse både under, og etter russetiden.
PSYKISK PÅKJENNING: Russefeiringen kan føre til at ungdom sliter med sin psykisk helse både under, og etter russetiden. Foto: Lien, Kyrre / Scanpix
– Russetiden kan være en psykisk påkjenning for mange, sier psykolog Gro Solheim Tovsen. Hun advarer mot russens svartelister.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Vi har fått inn flere russ på avdelingen i år. Noe som har vært vanskelig for flere av dem er terrorlistene, eller svartelistene, hvor folk blir uthengt og det blir offentliggjort, sier Tovsen.

Hun ønsker å be russen tenke på hvordan de behandler hverandre under feiringen.

Svartelistene er lister som lages av russen der man navngir personer og henger de ut. Det oppfordres gjerne til å gjøre ting mot personene som havner på listen.

Tidligere hadde mange videregående skoler åpne svartelister på Twitter, men de er i stor grad fjernet, eller ikke oppdatert på flere år.

Venner på lista

Russepresidenten ved Tvedestrand og Åmli videregående skole, Ludvig Omholt Volden (18) er opptatt av at svartelistene ikke skal brukes til mobbing.

– Hva er en svarteliste?

– Det er en liste hvor vi setter opp personer som skal bli utsatt for spruting med vanngevær eller andre sprell, sier Volden.

IKKE MOBBING: Russepresident Ludvig Omholt Volden mener deres svartelister ikke oppfordrer til mobbing. Foto: Privat
IKKE MOBBING: Russepresident Ludvig Omholt Volden mener deres svartelister ikke oppfordrer til mobbing. Foto: Privat

Han forteller at det som regel er personer de kjenner og har en relasjon til som havner på lista. Den blir publisert i kantina og i avisa som russekullet selv publiserer.

– Man merker fort når man går over grensen. Hvis noen er redde kontakter vi de og lager en avtale, sier Volden.

Tvedestrand har tidligere fått refs for å utføre sprell på ungdom som ikke selv har ønsket å ta del i russens påfunn.

Nå er de opptatt av at svartelistene skal være en positiv opplevelse, og det er russestyret som bestemmer hvem som havner på lista.

– Det er ikke en gyldig grunn at man ikke liker noen, sier Volden.

Forsøkte å ta livet sitt

Psykolog Gro Solheim Tovsen har jobbet med en russ som ble oppført på russens svarteliste. Det fikk alvorlige konsekvenser for ungdommen.

– En jeg har fulgt opp forsøkte å ta livet sitt etter en slik svarteliste ble offentliggjort, forteller Tovsen.

PSYKISK PRESS: Psykolog Gro Solheim Tovsen ser flere ungdommer som sliter psykisk i russetiden. Foto: Privat
PSYKISK PRESS: Psykolog Gro Solheim Tovsen ser flere ungdommer som sliter psykisk i russetiden. Foto: Privat

Tovsen er psykolog på Akutteamet på Nedre Romerike DPS. På Akutteamet kommer det inn en del ungdom, selv om pasientene primært er 18 år og oppover.

– Det høye presset om å innta alkohol over tid og presset på å være sosial kan trigge følelser om at man ikke passer inn, og er ensom, sier Tovsen.

Hun mener det sosiale presset både før, under og etter russetiden kan påvirke alle.

– Russetiden gjør det tydelig hvem som hører til hvor. Russegenserne tydeliggjør hvem som er på hvilken russebuss, og hvem som ikke er på noen buss, sier Tovsen og legger til:

– Det blir tydeligere hvem som ikke hører til noen gjeng.

Psykologen sier behovet for tilhørighet er et av de mest grunnleggende behovene vi har.

– Ekskludering og utenforskap er noe av det vondeste man kan oppleve som menneske, sier Tovsen.

Psykisk utfordring

Tovsen forteller at det er enkelt å se at russefeiringen kan utgjøre en psykisk utfordring hos mange ungdom.

– På videregående er det en ekstra sårbar tid hvor man utvikler seg og finner ut hvem man er og hvor man hører til. Hjernen er ikke ferdig utviklet enda, spesielt den delen av hjernen som er ansvarlig for planlegging fram i tid. Man blir mer fokusert på her og nå, sier hun.

Tovsen sier dette kan bidra til at det er vanskelig for mange å se at russetiden skal ta slutt en dag, og at ting blir bedre etterhvert.

– Delen av hjernen som involverer å se ting fra andres perspektiv er heller ikke ferdigutviklet, og det kan blant annet utspille seg ved at man ikke forstår konsekvensene av det man sier og gjør, sier psykologen.

Hun mener dette kan være en av grunnene til at det utføres mye sprell i russetiden, og at enkelte kan dra det for langt. For eksempel ved å henge ut andre på svartelister uten å tenke på hvilke konsekvenser det kan ha for vedkommende.

UTENFOR: Det sosiale presset under russetiden kan føre til at mange unge føler seg utenfor eller ensomme.
UTENFOR: Det sosiale presset under russetiden kan føre til at mange unge føler seg utenfor eller ensomme. Foto: Lien, Kyrre / Scanpix

Tappes for energi

Per Arthur Andersen (30) jobber som helsesøster i bydel Frogner i Oslo, og ser at russetiden kan påvirke ungdommen psykisk. Elevene har gitt ham tilnavnet helsebror.

– Mye festing over lengre tid vil tappe noen ungdommer for energi. De har gjerne drukket litt mye, fått dårlig søvn, dårlige rutiner og lite mat. Blir du i tillegg litt syk så er det ikke så rart at den psykiske helsen blir litt skralere, sier Andersen.

Andersen sammenligner russetiden med en lang ferie, hvor du kan lande hardt når tiden er over.

– Det er ganske naturlig at man fortere kan møte veggen om man ikke har opprettholdt en noe sunn hverdag, sier han.

FYLLEANGST: Per Arthur Andersen jobber som helsesøster, og mener russen tappes for energi. Foto: Privat
FYLLEANGST: Per Arthur Andersen jobber som helsesøster, og mener russen tappes for energi. Foto: Privat

Han har sett mye av at alkohol forsterker angsten hos de som allerede sliter.

– Fylleangsten er ikke nødvendigvis fylleangst, men reell angst. Det kan russen ofte merke hvis de er fyllesyke og drikker, sier Andersen.

Psykolog Tovsen mener også at fylleangsten kan være en kilde til hvorfor mange opplever angst- og depresjonssymptomer i russetiden.

Årsaken til fylleangst kan være mangel på søvn, og nedsatt søvnkvalitet når man først sover.

– Når man inntar alkohol hjelper ikke søvnen deg med å bearbeide følelser og hendelser på samme måte. Man kan våkne med mye ubearbeidet dagen etter. Inntak av alkohol tre uker i strekk, kombinert med lite og dårlig søvn vil altså gjøre hjernen vår mer sårbar for stress, og kan ha en stor effekt på psykisk helse, sier Tovsen.

Sykdom kan ramme alle

Psykologen forteller at problemene ikke utelukkende oppstår hos de som har sykdom liggende latent.

– Russetiden kan være utfordrende for alle. Det er viktig å få fram at det ikke nødvendigvis er så stor forskjell mellom de som sliter og de som ikke sliter, men noen er mer sårbare og kan rammes hardere enn andre, sier Tovsen.

På Akutteamet i Ahus har de sett flere tilfeller av personer som har utviklet psykose.

– Psykose kan utløses ved rusinntak, søvnmangel og stressende situasjoner. Eller en kombinasjon av de tre. Det ser vi at kan skje under russetiden, men det finnes ikke holdepunkter for å si at dette i større grad skjer i russetiden enn ellers, sier Tovsen.

På Akutteamet kommer det flere russ innom, og psykologen forteller at det ofte er personer som sliter med en skuffelse over russetiden.

– Vi har sett flere eksempler hos oss, hvor folk har hatt veldig høye forventninger. Det skal veldig mye til at de forventningene innfris, sier psykologen, og legger til:

– Det er viktig å akseptere feiringen for det den er. Sett pris på de gode øyeblikkene og ha det gøy. Det er ikke nødvendigvis gøy hver dag, og det er helt normalt.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook