– Pappa var et «dra-til-tryne». Det er jeg også

Barna til den gylne Drillo-generasjonen er i ferd med å slå gjennom.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Nåløyet for å bli profesjonell fotballspiller er trangt. Men det hjelper med gode gener - og foreldre som selv har spilt på det høyeste nivået.

Av spillerne som var en del av den gylne Drillo-generasjonen på 90-tallet, har flere fått barn som er i ferd med å skaffe seg sitt eget navn på fotballhimmelen.

Som Gøran Sørloth sa det etter at sønnen Alexander ble hentet til Crystal Palace og Premier League:

– Det er faren til han Alexander nå. Ikke omvendt. Det er ikke sønnen til han Gøran lenger. Det er ganske irriterende.

Alf Inge Håland, Lars Bohinen, Gøran Sørloth, Jan Åge Fjørtoft, Ståle Solbakken, Frode Grodås og Erik Thorstvedt står med til sammen 412 kamper for Norge.

Alle har sønner på vei opp og fram:

  • Erling Braut Håland (17) spiller spiss på Molde og er av mange spådd å bli vår neste utenlandseksport. Pappa er tidligere Leeds- og Manchester City-spiller Alf Inge Håland.
  • Alexander Sørloth (22) har fått debuten i Premier League for Crystal Palace. Den storvokste spissen er fortsatt målløs, men har vist prov på kvalitetene som bor i ham. Pappa er tidligere RBK-spiss Gøran Sørloth.
  • Kristian Thorstvedt (19) har scoret to mål på tre kamper for Viking i Obos-ligaen denne sesongen. Den tekniske og høyreiste midtbanespilleren er sønn av tidligere Viking- og Tottenham-keeper Erik Thorstvedt.
  • Emil Bohinen (19) fikk tre innhopp i eliteserien for Stabæk i fjor. Har sittet på benken i fem kamper så langt i år. Pappa er tidligere Nottingham- og Blackburn-spiller Lars Bohinen.
  • Victor Grodås (26) spilte 13 kamper for Sogndal i eliteserien i fjor. Den skadeplagede forsvarsspilleren er sønn av tidligere Chelsea-keeper Frode Grodås.
  • Markus Solbakken (17) har startet tre kamper for HamKam i Obos-ligaen denne våren, etter å ha blitt utvist i 2. serierunde. Pappa er tidligere HamKam- og LSK-kaptein Ståle Solbakken.
  • Markus Fjørtoft (24) ble draftet av MLS-klubben Seattle Sounders i januar, der han får muligheten til å kjempe om en plass på laget samtidig som han tar mastergrad. Pappa er tidligere Middlesbrough,- Swindon- og Eintracht Frankfurt-spiss Jan Åge Fjørtoft.

– Det er litt spesielt, og rent statistisk er det litt i overkant. Jeg tror det er ca. én av 3500 tiåringer som havner i Eliteserien. Så vi kommer kanskje til å slå den statistikken, sier Erik Thorstvedt og smiler.

TV 2 Sporten har snakket med tre fedre fra den gylne Drillo-perioden og sønnene deres. To av dem har møtt mye motgang underveis - men kommet tilbake.

Emil Bohinen, Stabæk (midtbane)

– Pappa har betydd veldig mye, og hjulpet meg på og utenfor banen. Han har vært en rollemodell som har gitt meg råd i tunge tider, og gode tider. Han vet også hva som skal til for å bli best. Han har pushet meg til å trene mye, og gjøre de riktige tingene på og utenfor banen.

Emil Bohinen.
Emil Bohinen. Foto: Pedersen, Terje

– Hva er det viktigste han har lært deg?

– Det er at man alltid skal ha troen på seg selv. Vite at det alltid er de som trener godt nok, som slår gjennom, de som tar den lange veien og de vanskelige valgene.

– Har det vært tunge tider i din karriere?

– Det har vært tungt når jeg ikke har fått så mye spilletid, også nå nylig. Da må man se seg selv i speilet, ta en runde med seg selv, og bare stå i det. Det sies at det er i motbakke det går oppover, men det er blir tungt når man ikke er resultater av hardt arbeid. Da er det kanskje enkelt å legge seg tilbake, og prøve å ikke bry seg. Men pappa motiverer meg til å trykke til, og trene ekstra hardt i motbakkene.

– Var du en barnestjerne?

– Jeg var best da jeg var ung, spilte på skolelag og da jeg flyttet til Bærum i 5. klasse. Som oftest var jeg best. Men jo eldre jeg ble, og bedre nivå jeg spilte på, jo flere gode spillere møtte jeg. Da jeg begynte i Stabæk var alle best der de kom fra.

– Faren din var en slepen tekniker med gode ferdigheter - hvordan er du som spiller?

– Litt det samme, kanskje. Jeg har hørt at jeg ligner veldig på ham på banen, vi har veldig lik fysikk, er omtrent like høye og ikke så kraftige. Begge liker ballen i beina, vil spille framover og sette opp angrep, kanskje bidra med målpoeng også. Jeg har hørt jeg har mange likheter med pappa, men jeg prøver å komme ut av skyggen hans.

– Hva vet du om karrieren til din far?

– Han har vist meg mange klipp, som han har lagret på sin PC. Der han scorer mot Manchester United, for eksempel. Han er veldig stolt av det. En dag er det min tur, håper jeg.

– Er målet ditt å komme opp på fars nivå?

– Han har 49 kamper på landslaget, mitt mål er 50. Det er alltid en målsetting å ta et steg forbi ham. Men det er ekstremt mye arbeid som skal legges ned før jeg når det målet. 1-2 ganger i året spiller vi fotballtennis mot hverandre. Da setter vi opp to vegger og spiller over dem. Til nå har jeg ennå ikke slått ham. Han har lovet meg 1000 kroner den dagen jeg slår ham, men nå begynner han å nærme seg 50 år. Han er gnien, og blir aldri slått. Han slipper å bevege seg mye, og står mest og pirker i ballene, og venter på at jeg skal gjøre feil. Sånn sett er han rutinert, sier Emil Bohinen og flirer.

Lars Bohinen, 49 landskamper

Lars Bohinen.
Lars Bohinen. Foto: Richardsen, Tor

– Det viktigste jeg har forsøkt å lære ham er at han må legge ned nok tid og timer i fotballen med høy kvalitet, for å komme på høyt nivå. Og at han må være litt tålmodig.

– Hva ser du av deg selv i ham på banen?

– Han har samme løpesett. Han ligner veldig mye på meg, det er omtrent som å se seg selv. Emil er god teknisk, har god fotballforståelse og oversikt. Han er større og kraftigere enn jeg var på samme tidspunkt. Kanskje mangler han litt evnen/viljen til å gå over lik for å oppnå det han vil. Vi er begge midtbanespillere, men selv om det er mange likhetstrekk, tenker jeg først og fremst at han skal få være seg selv.

– Hva er de største ulikhetene?

– Jeg var mer målfarlig, muligens bedre én mot én og litt mer driblesterk. Men han er en bedre lagspiller enn meg. Jeg var langt mer individualist.

– Når kommer han til å slå deg i fotballtennis?

– Han vil kanskje påstå at han har slått meg allerede, men det stemmer ikke. Jeg antar at det begynner å nærme seg et maktskifte. Kanskje om et år eller to.

– Han sier målet er å få én landskamp mer enn deg?

– Da må han begynne snart, ha-ha. Jeg begynte da jeg var 19-20, så det er mulig han ligger litt etter. Da må det trenes.

– Hva tror du er grunnen til at såpass mange barn av Drillo-generasjonen er blitt fotballspillere på høyt nivå?

– Noe arvemateriale må det selvsagt være. Det går nok også på at de har fattet interesse for fotball gjennom oss. Mange har kanskje samme evne og vilje til å trene, trene strukturert og med kvalitet. Emil har fått en del fra meg, ikke minst staheten og evnen til å stå i ting selv i motgang.

Erling Braut Håland (17), Molde (spiss)

Erling Braut Håland.
Erling Braut Håland. Foto: Svein Ove Ekornesvåg

– Pappa har vært en stor inspirasjon. Han har en god del erfaring og vet hvordan det er å være fotballspiller. Han har alltid vært der for meg, vi har trent sammen, og han har gitt meg råd på veien til nå. Det viktigste er egentlig å være tøff i hodet.

– Hva legger du i å være tøff i hodet?

– I duellene, i boksen og så videre. Han var jo ofte en forsvarsspiller, og da har han forklart meg hvordan han opplevde å møte ulike typer spisser. Små råd hele veien.

– Hvor mye har han pushet deg for å komme dit du er nå?

– Det har vært mitt valg, jeg ønsker jo dette selv. Han har sett at jeg har vært fotballinteressert hele livet, og da er det blitt naturlig og at han støtter og følger meg tett hele veien.

– Hva er største likheten og ulikheten mellom dere på banen?

– Den største likheten er kanskje at vi er litt lure i spillet. Jeg tror han var et lite «dra-til-tryne». Det kan jeg også være til tider. Ulikheten er vel mest posisjonen på banen.

– Hvem lærte deg å være så iskald fra straffemerket?

– Jeg har sett mange som har tatt straffer opp gjennom årene. Det er mange som stopper opp og ser på keeper. Balotelli, for eksempel.

– Er du så kald som du kan se ut?

– Ja.

– Og: er du sterkere enn faren din?

– Etter at jeg kom hit (til Molde), vokste jeg forbi ham ganske raskt. Jeg har vokst en god del og gått opp 13 kilo nå. Så det kan hende!

Alf Inge Håland, 34 landskamper

Alf Inge Håland i duell med Brasils Ronaldo (t.v.) på Ullevål stadion.
Alf Inge Håland i duell med Brasils Ronaldo (t.v.) på Ullevål stadion. Foto: Johansen, Erik

– Erling er ganske annerledes enn meg på mange områder. Den største forskjellen er at han er angriper. Han er dedikert, målfarlig og har et brennende ønske om å bli bedre. Han har lært mye av sine eldre søsken.

– Han har holdt på med mange forskjellige idretter. Håndball, ski og sånne ting. Jeg tror det er greit å være allsidig de første årene. Men det er ekstra stas at han valgte fotballen. Erling har jobbet målrettet og hardt, og jeg skal ikke ta mye av æren. Spesielt de siste to årene har han vært systematisk.

– Han er sterkere enn meg mentalt, ser det ut som. Det lover godt. Det viktigste er at du gleder deg hver morgen til å stå opp, at dette er det beste du vet. Du må glede deg til å gå på trening, gi av deg selv, være positiv og høflig. Du skal være glad for at de rundt deg legger til rette for at du skal bli bedre. Det er ofte ting som folk tar for gitt.

– Det ser ut som han har fått fysikken med seg. Det blir viktigere og viktigere i internasjonal fotball, så der har han heldigvis et fortrinn. Men han må også utvikle de andre tingene. Jeg vet ikke om jeg hadde giddet å gå inn i en 50/50-duell med ham akkurat nå... men jeg tror fortsatt jeg ville tatt ham!

– Er det du som har lært ham å være så kald på straffer?

– Nei, det er det ikke. Jeg tok vel én straffe selv, for Leeds i europacupen. I juleferien nå sist vart han i hallen her nede, en måned i strekk. Jeg tok mye straffer med ham da, både morgen og kveld. Det er en treningssak, men også mentalt. Begge deler går an å trene på.

– Hvor mye har du betydd for hans utvikling?

– Jeg tror nok jeg har betydd en del, men vi skal ikke overvurdere betydningen. Det jeg har gjort er å få ham inn i et miljø og guidet ham underveis. Hva han har gjort bra, og hva som ikke har vært bra. Nå blir han snart 18, og kan snart bestemme selv... da vil han kanskje ikke høre på meg lenger, for fram til nå har han vært nødt til det!

Kristian Thorstvedt (19), Viking (midtbane)

Kristian Thorstvedt.
Kristian Thorstvedt. Foto: Johansen, Carina

– Mange tenkte nok at det ville være naturlig at jeg også ble keeper. Men jeg scorer heller mål enn å slippe dem inn. Det var ikke noe press fra pappas side om å bli keeper.

– Hva vet du om karrieren hans?

– Han var en ekstremt god keeper, med mange landskamper, og spilte utenlands i Tyskland og England. Han hadde en meget bra karriere. Det er kjekt å ha en far som har gjort det så bra. Han er så absolutt et forbilde, og det han har gjort er motiverende for meg.

– Hvor viktig har pappa vært for din utvikling?

– Vi var mye på banen da jeg var yngre. Han sto mye i mål, og jeg skjøt. Han har hjulpet meg ekstremt mye, med tilbakemeldinger etter kamper og treninger. Han vet hva man må gjennom for å lykkes.

– Du hadde noen tunge år fra 13 års alder. Hva skjedde?

– Da jeg flyttet til Bærum, begynte de rundt meg å vokse. Jeg var sein i utviklingen og liten i forhold til alle de andre. Det ble en stor utfordring for meg å spille med og mot fysisk robuste spillere. Vi spilte mot de som var ett år eldre også. Det var tøft, men det hjalp spillet mitt. Jeg tror det har bidratt til den spilleren jeg er i dag, nå som jeg har vokst.

– Hvordan holdt du motivasjonen oppe i den perioden?

– Jeg bare jobbet på. Jeg visste at jeg kom til å vokse etter hvert, at det ville komme. Jeg ble motivert av pappa også, som var til stor hjelp. Selv om jeg var skeptisk, sa pappa alltid: «The bigger they are, the harder they fall». Pappa er «psycho» i skallen, på en god måte. Jeg føler jeg har arvet litt av det. Jeg har en ekstrem vilje til å bli god. Det ligger nok litt i familien.

– Er det lett å score på pappa?

– Han har mistet det i løpet av årene. Det er mye ståing i målet, ikke mye slenging. Kanskje dro han fram en superredning en gang iblant, bare for å kødde med meg. Det frisparket fra Ahlsen var forresten en klar keepertabbe. Han har fått høre det. Det er svakt keeperspill.

– Hva tenker du om å ta opp arven etter Erik Thorstvedt?

– Folk spør om jeg føler noe press for å bli like god. Men jeg føler ikke noe press. Jeg bruker det bare som motivasjon. Det er kult, det han har oppnådd. Jeg vil prøve å bli like god som ham, og bedre.

Erik Thorstvedt, 97 landskamper

Erik Thorstvedt.
Erik Thorstvedt. Foto: Holm, Morten

– Kristian har jobbet hardt og stått på. Det er fint at han får det til. Kristian var en barnestjerne opp til han var 12 år. Så kom det noen tunge, tunge år. Han var liten, treg og det var vanskelig. Men han sto på, og da får du betalt når du begynner å vokse. Jeg er en stolt far, og håper han lykkes. At Viking rykker opp er aller viktigst...

– Hva er største forskjellen mellom dere?

– Han har fotballintelligensen som sin store styrke. En bedre fotballhjerne enn faren. Han ser åpninger, mens jeg bare gikk inn i mål og hentet ut ballen. Det var min jobb på banen.

– Og likhetene?

– Jeg tror likheten er at vi er psycho i skallen, begge to. På et tidspunkt trenger du det for å komme deg gjennom, at du står på noe sykt og ikke gir deg.

– Hvor involvert har du vært i hans karriere?

– Jeg var veldig involvert lenge. Jeg trente laget hans i Viking fra han var fem til 12 år. På et tidspunkt må du klippe navlestrengen, for du må ta et steg tilbake av og til, så det virkelig kommer fra dem selv. Hvis ikke, er det sjanseløst. Det gjorde jeg også, og nå har han vært selvdreven lenge.

Lik TV 2 Sporten på Facebook