Derfor er en vanlig norsk bruktbil miljøversting
Her er tall på noen av de mest populære.
Når det blir snakk om skadelige utslipp fra biler, er det først og fremst CO2 og NOx som kommer i fokus. CO2 er en såkalt klimagass. For store utslipp av denne gassen kan påvirke klimaet vårt, og skape den mye omtalte globale oppvarmingen.
NOx er i for store mengder helseskadelig, og er spesielt en trussel i store byer med mye trafikk. Det er nitrogendioksid og nitrogenoksid som i sum danner NOx ved forbrenning med høy temperatur.
Bensin- eller dieselbilen din slipper ut begge disse gassene, men hvilken motorvariant er verst?
De eldste er klart verst
Av de norske utslippene av klimagassen CO2 står personbilene for ca. 10 prosent. Veitrafikkens andel totalt er 19 prosent. Verstingene er olje- og gassutvinning (29 prosent) og industri og bergverk (22 prosent).
De eldste bilene er i særklasse de største miljøskurkene: Kjøretøy som er eldre enn 15 år står for 50 - 70 prosent av det totale utslippet av CO2 og NOx her i landet. Og selv om antallet biler hele tiden øker, har de samlede utslippene ligget så og si flatt siden 2007.
En stor del av æren for dette har den raskt økende andelen elbiler og hybrider.
Brooms bilekspert: Mange bileiere har grunn til å føle seg lurt
Aldri vært renere
For drøyt 10 år siden oppmuntret politikerne folk til å velge dieselbiler, fordi dette "var best for miljøet". Dieselmotoren var overlegent best på utslipp av klimagassen CO2, som ble ansett som viktigst. Den helseskadelige virkningen av NOx var velkjent også den gangen, men hensynet til globalt klima veide tyngre enn risikoen for lokale helseproblemer.
Folk fulgte oppfordringen og gikk mann av huse for å skaffe seg dieselbil. På det meste sto dieselbiler for rundt 75 prosent av det norske nybilsalget. Men det er noen år siden nå – i mars måned var dieselandelen fattige 16 prosent! Det er litt paradoksalt at dieselmotorene aldri har vært mer sparsomme i drift, og renere utslippsmessig, enn dagens Euro 6-modeller.
Euro-kravene ble innført med Euro 1 i 1992. Dette er laboratoriesatte verdier, som setter grenseverdier for hvor store mengder en bilmotor kan slippe ut av forskjellige slags avgassutslipp - som CO2 og NOx. Formålet er at testresultatene for forskjellige testresultater skal være sammenlignbare.
Det er avvik mellom laboratoriesatte verdier og faktiske utslipp ved kjøring på vei. Dette henger sammen med at drivstofforbruk under faktisk kjøring varierer mye med kjøremønster, trafikksituasjon, topografi og klima.
Laboratorietallene vil derfor være til dels mye gunstigere enn hva man selv kan oppnå på vei.
Euro-kravene er blitt kraftig skjerpet med årene, og utslippene fra en Euro 6-motor i dag er flere ganger renere enn fra den første Euro 1-motoren.
Slapp av - dieselbilene skal være her i mange år til
Den store taperen
Hva gikk galt for den populære dieselmotoren?
Mye: Dieselmotoren fikk stor del av skylden for dager med ekstremt dårlig luftkvalitet i de store byene, og tiltak som datokjøring og kjøreforbud på de verste dagene har vi allerede levd med en tid. Utslipp av NOx fikk stadig sterkere fokus.
Volkswagens talljuks med diesel-utslipp sendte mange bilkjøpere i retning andre alternativer. Ikke minst fikk hybrider mange nye venner, både fullhybrid (Toyota, Lexus) og ladbare, som stadig flere merker tilbyr som alternativ.
Samtidig skapte de mange elbil-fordelene et stort og raskt voksende marked for batterielektriske biler her i landet. I mars i år sto slike nullutslippsbiler alene for hele 37,3 prosent av nybilmarkedet for personbiler.
Selv om også bensinbiler taper markedsandel, er det dieselbilen som er og blir den store taperen. Spesielt i de store byene har diesel nesten blitt et skjellsord – til tross for at denne motoren aldri har vært "renere" enn nå.
En moderne Euro 6 dieselmotor slipper fortsatt ut mindre CO2 enn en tilsvarende bensinmotor, og NOx-utslippene nærmer seg de beste bensinmotorenes meget lave utslipp.
NOx halvert på 25 år
Gjennomsnittsbilen i norsk trafikk i dag er en 2007-modell med Euro 4-motor, som slipper ut 160 gram CO2 pr. kilometer. En typisk bruktbil, som er aktuell for mange. På de drøyt 10 årene som er gått siden, er gjennomsnittlig utslipp av CO2 for dagens modeller halvert til 82 g/km! Gjennomsnitts utslipp av NOx fra dieselmotoren er i samme periode redusert til under en tredjedel av 2007-utslippet.
Det er hovedsakelig i de største byene at den helseskadelige effekten av NOx er en trussel. Veitrafikken står for 20 prosent av de totale utslippene av NOx i Norge. De største "synderne" er luft- og sjøfart, og olje- og gassutvinning.
De siste 25 årene har utslippene av NOx fra veitrafikken blitt halvert, selv om antallet biler har økt med 1 million i den samme perioden. Utslippene er fortsatt på vei ned.
Dieselmotoren versting på lokal forurensning
Salgstallene går bare én vei for fossile biler (bensin og diesel): Nedover. Verst ute er dieselen, som taper terreng både på grunn av frykten for helseskadelige utslipp, og mistanker om at det jukses med tall for forbruk og utslipp av CO2 og NOx.
Mange sitter også på gjerdet og venter på innføringen av den nye målemetoden (WLTP) som skal gi mer realistiske tall enn dagens metode.
Mange bilkjøpere vil fortsatt ha en fossil bilmodell med forbrenningsmotor, men er i tvil om de skal velge bensinmotor eller diesel. Svaret avhenger mest av hvor du bor: Har du adresse i en av de store byene, er bensin det klare valget. Hører du derimot hjemme i distrikts-Norge, er fortsatt diesel et aktuelt alternativ for mange, spesielt for dem som har lange kjørestrekninger.
Når det handler om lokal luftforurensning er dieselbilen verstingen, det er det ikke tvil om.
Utslippstall for noen kjente modeller
Vi har sett på utslippstall for noen sammenlignbare bilmodeller, alle med automatgir:
Så enkelt sjekker du om bilen din er en miljøversting
Se video: De kommer med ny ladbar hybrid – med dieselmotor