GULLGROSSIST: Caster Semenya (i midten) tok gull på 800-meter i Commonwealth Games den 13. april. Hun står også med to OL- og tre VM-gull, men risikerer nå tvangsmedisinering for å fortsette å konkurrere.
GULLGROSSIST: Caster Semenya (i midten) tok gull på 800-meter i Commonwealth Games den 13. april. Hun står også med to OL- og tre VM-gull, men risikerer nå tvangsmedisinering for å fortsette å konkurrere. Foto: Reuters/Athit Perawongmetha

Tvinges til medisinering om hun vil fortsette

Nå vil IAAF tvinge Caster Semenya til å senke testosteron-nivået (igjen).

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Caster Semenya har vært suveren på mellomdistanse de siste sesongene, men dominansen kan ta slutt når Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) offentliggjør nye regler torsdag.

Ifølge britiske medier, blant annet Daily Mail og Telegraph, kommer Semenya til å tvinges til å senke testosteronnivået.

IAAF kommer til å annonsere en ny klasse, som vil kalles «Idrettsutøvere med forskjeller i seksuell utvikling» (DSD).

Der vil Semenya, som er født med den sjeldne tilstanden hyperandrogenisme, til å måtte konkurrere, med mindre hun tar medisin for å senke testosteronnivået i kroppen sin.

Ny forskning
Fra 1. november 2018 vil utøvere som faller inn under DSD-klassen tvinges til å senke testosteron-nivået for å få lov til å konkurrene i løpeøvelser fra 400 meter og opp til en engelsk mil.

En lignende regel ble innført i 2011, to år etter Semenya tok sin første VM-tittel som tenåring, og sørafrikaneren ble nødt til å ta testosteron-reduserende medisin.

Fra 2012 til 2015 hadde det stor innvirkning på farten hennes, men en dom i CAS gjorde hun igjen sto fritt til å konkurrere uten å senke testosteron-nivået.

De nye reglene kommer som følge at IAAF bestilte en forskningsrapport som konkluderte med at kvinnelige utøvere med høyere testosteron-nivå har en fordel mot rivalene.

På 800 meter, der Semenya har vunnet to OL- og tre VM-gull, lå fordelen på 1,8 prosent. På 400-meteren lå fordelen på 2,7 prosent.

CAS kan ikke stoppe innføringen av den nye reguleringen, med mindre en utøver tar saken inn for idrettsdomstolen slik at de kan gjøre en ny vurdering.

– Handler ikke om juks

​Da vil IAAF sannsynligvis vise til forskningen sin, men når de nye reguleringene nå skal implementeres er det kontroversielt nok bare de nevnte løpeøvelsene som vil bli berørt.

Det er kontroversielt, ettersom forskningen viser at man kan oppnå en fordel i stavsprang (2,9 prosent) og slegge (4,5 prosent).

Forrige måned uttalte IAAF-president Lord Sebastian Coe at det var viktig med nye reguleringer for å beskytte utøverne.

– Jeg vil gjøre en ting krystallklart, og det er at dette ikke handler om juks. Ingen utøvere har jukset. For å så det enkelt handler det om vårt ansvar for sikre at det blir konkurrert på like vilkår. Det er vår sport, og det er opp til oss å bestemme reglene, uttalte han.

– Kan få alvorlige konsekvenser

IAAF har allerede fått kritikk både for sin forskningsrapport og for tvangsmedisineringen.

– Å senke testosteron-nivået kan ha alvorlige livslange helseeffekter. Om det gjøre ved kirurgi har kvinner høy risiko for å pådra seg beinskjørhet, uttalte Yale-professor Katrina Karkazis i fjor.

I en artikkel hun har skrevet med forskeren Gideon Meyerowitz-Katz sår hun også tvil om forskningsoppleget til IAAF.

– IAAF fremhever denne studien som stor og med viktige bevis. Det er ikke tilfelle, skriver de.

– CAS har fra begynnelsen vært klar på hvilke bevis som kreves for å opprettholde reguleringen. IAAF må vise at kvinnelige utøvere med høyere totalt testosteron-nivå har en prestasjonsforskjell som tilnærmer seg hva mannlige idrettsutøvere vanligvis har over kvinnelige; ikke at kvinnelige utøvere med høyere testosteron-nivå har noen konkurransefortrinn over sin konkurrenter. Med andre ord må det være en stor prestasjonsforskjell, som CAS satte på 10-12 prosent. De studien fant er ikke i nærheten, mener Karkazis og Meyerowitz-Katz.

Siste ord er neppe sagt.