– Etterhvert som man ser på det blir man fylt av et ubehag og etter hvert en angst.

Slik beskriver Petter Mejlænder bildet med tittelen «PUSH THE BUTTON». Et bilde fra det han kaller Terje «Pushwagner» Brofos mørkeste periode.

– Det er fingeren som kan trykke på atomknappen, forklarer Petter Mejlænder til TV 2.

En vanskelig tid

Mejlænder forteller om en kunstner som hadde en vond barndom. Faren drakk og snorket tidlig på kveldene. Han forteller om en kunstner som var handlingslammet og i psykose.

Brofos har tidligere vært åpen sitt tidligere alkohol- og rusmisbruk. Han brukte sterke rusmidler som amfetamin, og rundt årstusenskiftet hadde han ikke noe sted å bo. I 2008, derimot, var han blitt en norgeskjendis med flere kunstutstillinger rundt om i landet.

Pushwagner avbildet i 2005 foran et av sine selvportretter.
Pushwagner avbildet i 2005 foran et av sine selvportretter. Foto: Berit Roald / Scanpix

– Han trodde selv at karrieren var over. Men i stedet for å gi opp, kjempet han seg ut av det ved å gå løs på det vanskeligste motivet han kunne tenke seg; nemlig en katedral. Det skulle forestille innsiden på en hjerneskalle, forteller Mejlænder.

Pushwagner tegnet over 23 000 figurer med dette motivet, og kalte serien for «Selvportrett». Det ble et av Oslo-kunstnerens mest kjente verk.

– Han hentet motivene fra sin egen livshistorie samtidig som han fortalte noe om samfunnet. Han var opptatt av psykologi, og han var opptatt av hvordan samfunnet behandlet mennesker, sier Mejlænder.

I 2009 valgte Pushwagner å slutte med alkoholen.

Brofos var født på Berg i Oslo den 2. mai 1940. Han er utdannet ved Statens Kunst- og håndverksskole og senere ved Statens Kunstakademi.

– En «comeback-kid»

Hans kunst er preget av hippietidens samfunnskritikk, flower power-idealer, psykedelia og popkunst.

Typisk var malerier på store formater og kraftige farger, utført i en egen tegneseriestil. Scener fra moderne, kapitalistisk arbeidsliv, blokktilværelse og bymiljøer med skyskrapere, alt med en kritisk brodd, var typisk for kunstneren.

– Det er få som har greid å bruke en uttrykksform som har vært så populær, men samtidig fylle kunsten med et samfunnskritisk innhold, sier kunsthistoriker Tommy Sørbø til TV 2.

Han beskriver Brofos som en «comeback-kid».

Under jubileumsutstillingen til Pushwagner på Fine Art-galleriet i 2015, var det en ydmyk kunstner som beskrev sin suksess.

– Jeg er nesten sjenert for å si at jeg er så begeistret for mine egne arbeider, særlig det nyeste jeg har gjort.