PRESENTERT: Mandag ble Therese Johaug presentert som en del av neste sesongs landslagstropp.
PRESENTERT: Mandag ble Therese Johaug presentert som en del av neste sesongs landslagstropp. Foto: Kallestad, Gorm

Selvsagt kommer Johaug til å dominere

Jeg lever fint med å bli kalt naiv, men tallene lyver ikke. Therese Johaug kommer til å dominere i comebacket.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

At Nettavisens langrennsblogger, Torbjörn Nordvall, mener de som tror at Therese Johaug kommer til å dominere i comebacket er naive, er for så vidt greit. Det vet jeg at både Ernst A. Lersveen, undertegnede og mange andre lever fint med.

Ser man imidlertid bak tallene, spørs det vel heller om det er ikke er vår svenske venn som bør realitetsorientere seg. Har han rett og slett glemt hvor god Therese Johaug var i årene før hun gikk sitt foreløpig siste verdenscuprenn?

Om en tar utgangspunkt i antall pallplasseringer og seiere i OL-, VM- og verdenscupsammenheng, finnes det ingen tvil om hvem som blir å se oftest på toppen av pallen til vinteren. Har man i tillegg i bakhodet at Johaug har mistet to av sine potensielt beste sesonger, også rent statistisk, blir dette enda tyngre lesning for svenske, finske og amerikanske langrennselskere.

Fantastisk statistikk

I løpet av sin internasjonale karriere har Therese Johaug stått på toppen av pallen 44 ganger i OL-, VM- og WC-renn. Dette gir en seiersprosent på 20,8%. Samtidig har hun vært på pallen i 52,4% av alle internasjonale renn med sine 111 pallplasseringer.

Charlotte Kalla har på sin side vunnet 15 internasjonale renn, noe som gir en seiersprosent på 6,2%. Også svenskenes skidronning har vært på pallen en rekke ganger med sine 66 pallplasseringer, noe som gir en pallprosent på 27,4%.

Krista Pärmakoski og Jessie Diggins er de to andre utenlandske konkurrentene som hevdes å skulle utfordre Johaug i kampen om langrennstronen. Finlands yndling har vunnet i 2,3% av sine internasjonale starter, og vært på pallen i 13,1% av rennene. USAs gulljente har 2,9% uttelling på seiersfronten og vært på pallen i 10,4% av sine internasjonale konkurranser.

Felles for alle disse fire er at de så langt i sine karrierer har oppnådd fantastiske resultater, men den mest fantastiske av de alle er Therese Johaug. Faktisk har Kalla, Pärmakoski og Diggins bare én pallplass mer til sammen enn Johaug alene, og ser man på seiere har Johaug vunnet 19 renn mer enn sine utenlandske venninner.

Unike Johaug

Therese Johaug er unik, og det er nettopp derfor hun kommer til å dominere allerede fra første stavtak neste vinter. Det kan også vise seg at utestengelsen har vært en gavepakke til Johaug, både med tanke på både motivasjon og utvikling.

Helt siden hun var juniorløper, der hun vant en rekke medaljer i junior-VM og tok en sensasjonell VM-bronse på tremila i Sapporo i 2007, har Therese Johaug vært noe for seg selv. Som en del av det samme juniorlandslaget som Johaug, husker jeg at vi gutta gruet oss til å møte henne på motbakkeøktene allerede da.

Aller best husker jeg imidlertid ei mølleøkt på Olympiatoppen. Her skulle landets beste juniorløpere gjennom en såkalt terskeltest, der man finner ut på hvor hardt man kan presse seg før kroppen begynner å produsere mer melkesyre enn man klarer å få bort. Mens vi andre måtte hoppe av mølla med stive lår allerede etter fire-fem drag på mølla, løp Johaug både to og tre drag mer enn resten. Johaug stoppet ikke før hun ble tatt til side av Olympiatoppens folk, som sa at det ikke var noe vits i å løpe mer. Hun ble rett og slett ikke stiv, og det er nettopp dette som gjør Johaug unik.

Johaug leker rett og slett med de andre landslagsjentene på motbakkeøktene, både før og nå, og dette til tross for at også de er blant feltets raskeste oppover. Det er derimot i lettere terreng Johaug sleit i starten av karrieren, både med tanke på styrke og teknikk. Sakte, men sikkert jobbet imidlertid «duracellkaninen» seg nærmere å bli en komplett skiløper. Det var denne iherdige innsatsen som sørget for at Johaug var i ferd med å passere Bjørgen som verdens beste kvinnelige langrennsløper i årene etter OL i 2014, før tilfeldighetene ville det slik at de knapt skulle konkurrere mot hverandre på tre år.

Derfor kan det vise seg at utestengelsen har vært en gavepakke til Johaug. Ikke bare kommer hun tilbake til verdenscupen med enorm revansjelyst, etter en OL-sesong der konkurrentene muligens er mette på suksess. Hun kommer også tilbake sterkere enn noensinne, da hun i løpet av utestengelsen har fått jobbet usedvanlig godt med svakhetene sine, som er styrke og teknikk.

Blir aldri noen Bjørgen

Therese Johaug blir imidlertid aldri noen ny Marit Bjørgen, bare så det er sagt. Det trenger hun imidlertid ikke bli for å ta over tronen fra den abdiserte langrennsdronninga. I likhet med de tøffeste utenlandske konkurrentene kommer heller ikke Johaug til å vinne renn etter renn i klassisk og skøyting, sprint og distanse.

Marit Bjørgen vant utrolige 131 av 350 internasjonale renn i løpet av sin karriere, noe som gir en seiersprosent på 37,4%. Hun endte også på pallen 211 ganger, som gir en pallprosent på 60,3%, noe som er helt vanvittig.

Om mine og andres spådommer slår til, vil nok Therese Johaug nærme seg Bjørgen i både antall seiere og pallplasseringer, men noen ny Marit Bjørgen vil vi kanskje aldri få se.

Jeg tror ikke nivået har blitt spesielt mye høyere i Johaugs fravær. Jeg tror det er avslutningen på Marit Bjørgens karriere og Therese Johaugs utestengelse som har sørget for at kvinnelangrenn har fremstått jevnere de siste årene, kombinert med at Justyna Kowalczyk sakte, men sikkert har havnet lenger ned på listene.

Tro, håp og kjærlighet

At svenske Torbjörn Nordvall, som har vært personlig medierådgiver for Charlotte Kalla siden 2008, håper at nabolandets yndling skal lykkes skulle for så vidt bare mangle. Det er imidlertid stor forskjell på håp og tro.

Også jeg håper at Therese Johaug får tøffere konkurranse til vinteren enn jeg tror. Kvinnelangrenn har knapt vært så spennende som de siste tre sesongene, der Bjørgen og Johaug av ulike årsaker har vekslet på å være borte fra resultatlistene.

Både Nordvall og jeg deler kjærligheten for langrennssporten, og det er liten tvil om at Nettavisens mann har greie på det han holder på med. Når det er sagt, tror jeg det er hans norske og bedre halvdel Berit som får mest å juble for også til neste år.

Kilde: FIS