KAPTEINER: Agostino Di Bartolomei (til venstre) og Graeme Souness før serievinnercupfinalen mellom Roma og Liverpool i 1984.
KAPTEINER: Agostino Di Bartolomei (til venstre) og Graeme Souness før serievinnercupfinalen mellom Roma og Liverpool i 1984.

På dagen ti år etter finalen mot Liverpool, tok Roma-kapteinen sitt eget liv

Når lagene møtes i Mesterliga-semifinalen, vekkes minnene om Agostino Di Bartolomei til live.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

30. mai 1984. Roma-kaptein Agostino Di Bartolomei leder sitt elskede lag ut på Stadio Olimpico i serievinnercupfinalen mot Liverpool.

30. mai 1994. Agostino Di Bartolomei tar sitt eget liv ved å skyte seg selv i hjertet.

På dagen ti år etter det som skulle være hans aller største dag, tok livet slutt så altfor tidlig for Roma-legenden Agostino Di Bartolomei.

Tirsdag spiller Liverpool og Roma den første av to semifinalekamper i Champions League, og i potten ligger det en finaleplass i Europas gjeveste klubbturnering.

– Han beveget seg aldri uten en grunn
Sist lagene møttes i sluttspillet var i finalen for 34 år siden, den gangen Roma ble ledet av den geniale playmakeren Agostino Di Bartolomei.

Totalt spilte han 308 kamper for klubben. Han bar kapteinsbindet i 148 av dem, og scoret 67 mål.

«Ago», som han ble kalt, ble signert av Roma som 14-åring. Fire år senere fikk han seniordebuten, og ble snart en uunnværlig mann på midtbanen.

Forrige uke ble Liverpools speiderrapport i forkant av finalemøtet med Roma offentliggjort. Der beskrives Bartolomei slik:

«Glimrende balldistributør, med langballer som en fremragende del av spillet sitt. Dikterer spillet fra sentral midtbane.»

Han kunne slå en perfekt 50-meterspasning, men fordi han ikke løp og taklet så mye ble han ofte kalt lat og treg. Det hadde lite å si for Romas svenske trener, Nils Liedholm.

– Han beveget seg aldri uten en grunn. Pasningene hans var lange og perfekte. Han løp alltid med stor eleganse og hodet i været, beskrev han.

Rykket ut i avisen
Midtbaneeleganten var også en annerledes type. Da Roma feiret Scudettoen i mai 1983, den første på over 40 år, rykket han ut i hovedstadens største avis med en beskjed til fansen.

«For byen er dette et historiske øyeblikk, og i dette ekstraordinære øyeblikket vil jeg be våre kjære fans om ikke å falle inn i provinsialismens felle og ikke ble revet med av overdreven feiring. Det er rett og forståelig at det skal være en stor fest, så lenge det feires på de tillatte stedene. Vi bør ikke glemme at ikke alle føler seg involvert i feiringen, og ikke alle ønsker å bli forstyrret».

Di Bartolomei hadde sin særegne stil når han tok straffer og dødballer også, der han hadde et svært kort tilløp. Hver gang han fikk spørsmål om hvorfor han ikke tok et lenger tilløp, forklarte han at kraften ble generert ut fra hvordan du sparket ballen, ikke av lengden på tilløpet.

– Du må koordinere bevegelsen perfekt. Ballen skal sparkes på en brå og besluttsom måte, for å utnytte all energien du legger i å treffe den. Støttebenet ditt skal alltid være på siden av ballen, slik at det andre benet ditt - det du bruker til å sparke ballen - fungerer som en spake. Det er det. Og selvfølgelig trenger du en stor dose trening.

Ago fikk ikke en eneste landskamp for Italia. Han har blitt kalt den beste spilleren som aldri ikledde seg den asurblå drakten. Landslagstrener Enzo Bearzot fortrakk energiske og hardtarbeidende spillere fremfor Roma-registaen.

ROMA-LEGENDE: Ikke mange er større enn Agostino Di Bartolomei i Roma, men heltens liv fikk en tragisk ende.
ROMA-LEGENDE: Ikke mange er større enn Agostino Di Bartolomei i Roma, men heltens liv fikk en tragisk ende.

30. mai 1984. Serievinnercup-finalen skulle være Roma-kapteinens største øyeblikk.

Kampen ble spilt på Stadio Olimpico, og Di Bartolomei briljerte i sin egen lekegrind. Han var banens beste, men med 1-1 etter ekstraomgangene var det straffer som skulle avgjøre kampen.

Steve Nicol skjøt over på det første straffesparket. Di Bartolomei var Romas førstemann og gjorde ikke noen feil. Med sitt sedvanlige korte tilløp sørget han for at det var fordel Giallorossi.

Så gikk det feil vei. Bruno Conti satte ballen over mål.

Liverpool scoret på sin tre neste, før Ciccio Graziani svidde for Roma. Alan Kennedy fikk muligheten til å avgjøre kampen for Liverpool.

Han sørget for at trofeet ble med til Anfield.

Farvel, Roma
Den sommeren forlot Nils Liedholm Roma, og ble erstattet av en annen svenske. Inn portene på Stadio Olimpico kom Sven-Göran Eriksson.

Han var ikke like begeistret for playmakeren, og selv om han gjorde det klinkende klart at han ikke hadde lyst til å forlate Roma ble Ago solgt til AC Milan, der Nils Liedholm akkurat hadde overtatt treneransvaret.

Bare en måned etter overgangen scoret han seiersmålet mot Giallorossi på San Siro.

Da Arrigo Sacchi ankom San Siro i 1987 måtte Di Bartolomei flytte på seg igjen. I 1990, 35 år gammel, la han opp etter korte opphold i Cesena og Salernitana.

Men da han ga seg var det ingenting som ventet ham i gamleklubben. I stedet fikk han problemer med å få endene til å møtes. Han pådro seg gjeld og led av depresjen.

En fotballskole han åpnet kunne ikke holde det gående på grunn av manglende investeringer.

«Jeg ser ingen utvei» skrev Di Bartolomei i selvmordsbrevet som ble funnet i lommen hans.

På dagen ti år etter finalen mot Liverpool endte han sitt eget liv, bare 39 år gammel.

Agostino Di Bartlomei var Roma tvers gjennom.

– Det er rørende å se dem. Og de fortjener så mye mer, sa han en gang om klubbens fans.

Han ga dem Scudettoen og han var så nær ved å gi dem Europas gjeveste klubbtrofe også.

Nå er Roma-guttene Alessandro Florenzi og Daniele De Rossi som har sjansen til å gi Giallorossi-fansen det de fortjener.

Kilder: asroma.com, Pickles magazine, Football Italia, goal.com, Wikipedia.