Bruktbilsøk på Broommarked:

Søk Detaljert søk
Broommarked
Bruktbilguiden
Biltester
Spør Benny
Eierne mener
Broomguiden

Det ga oss et spark bak – for å redde liv

Mitt første møte med filskiftvarsling skjedde med overbærende skuldertrekk. Nå er det blitt blodig alvor – men kan likevel aldri bli perfekt, tror jeg.
Mitt første møte med filskiftvarsling skjedde med overbærende skuldertrekk. Nå er det blitt blodig alvor – men kan likevel aldri bli perfekt, tror jeg.
I 2004 testet jeg filskift-varsling for første gang. Jeg har aldri savnet det.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er sikkert et tegn på at man er blitt gammel, at man i utgangspunktet er skeptisk til tekniske nyvinninger av forskjellig slag. Samtidig vet man jo at det må til for at verden skal gå fremover. Det var sikkert ikke pensjonister som sto bak utviklingen av hverken brødbakemaskinen eller strykefrie skjorter.

For min del merket jeg at jeg var blitt gammel allerede da jeg som litt-over-30-åring testet en ny Citroën C5 for avisen jeg jobbet for like etter årtusenskiftet. Jeg forventet ingen stor opplevelse. C5 kjente jeg fra før som en litt anonym bil med et design som så ut som at den hadde stått til heving litt for lenge før den ble stekt, men dog med generøs plass og sympatisk komfort.

Jeg forventet i hvertfall ikke at det var denne bilen som skulle gi meg en følelse av å kjøre inn i fremtiden.

Les også: Apropos "anonym" – Broom-Benny falt øyeblikkelig for Cactus

Korreksjon rett i skinka

– Og så har den AFIL, sa Citroën-mannen, før han stolt sendte meg avgårde.

– Krysser du en veimerking uten at du har satt på blinklyset, tror bilen at du har sovnet, og så rister det i den siden av setet som du skjener ut i retning mot, forklarte han.

I noen dager skjente jeg rundt på veiene i Indre Østfold i konstant skrekk for om mine medtrafikanter skulle pusse politiet på meg, etter forståelig, om enn ikke begrunnet, mistanke om promillekjøring. «AFIL» var en fransk forkortelse, og franskmennene var så stolte av det teknologiske påfunnet sitt at de ikke engang hadde brydd seg om å gi barnet et navn som folk flest kunne forstå. Her var budskapet «look to France», og godta AFIL-navnet først som sist.

Hele verden skulle lære seg hva "Alerte de Franchissement Involontaire de Ligne" betydde, om de ville eller ikke...

2005 Citroën C5 kjørte på reklamebildene på franske småveier uten kantmerking. Hvordan ville filskift-varslingen reagere på det, husker jeg at jeg tenkte.
2005 Citroën C5 kjørte på reklamebildene på franske småveier uten kantmerking. Hvordan ville filskift-varslingen reagere på det, husker jeg at jeg tenkte.

Til og med min skepsis tødde opp, sakte men sikkert. Men det gjorde ikke været. Og etterhvert ble det å kjøre på delvis snødekte fylkesveier en nærmest konstant dirrende opplevelse, der jeg ufrivillig fikk bilder i hodet av postordrekataloger fra 1970-tallet med «slanke-maskiner» der vibrerende bånd rundt rumpe og lår skulle sørge for «sommerkroppen» på et blunk.

Utviklet seg videre

Ikke voldsomt imponert skrev jeg noe om at teknologien sikkert kunne ha noe for seg, men aldri ville kunne bli feilfri, så lenge den var avhengig av informasjon fra vegmerking av svært så ymse kvalitet, og atpå til kunne bli satt så enkelt ut av spill av noe så vanlig som snø.

Les også: Topp 10 – dette er feilene som de fleste bileierne sliter med

Franskmennene tapte kampen. «AFIL» ble ikke standard-forkortelsen som alle samlet seg om. Infrarøde sensorer ble av andre erstattet av kameraer, og i dag er alt integrert med alt; også cruise control-radaren i grillen og kartverket på navigasjonen tas med på råd når føreren skal strammes opp – uten at det heller skjer i like bokstavelig betydning som med Citroënens rumperister.

Det manglet ikke på stolthet over et av datidens første filskiftvarslings-systemer.
Det manglet ikke på stolthet over et av datidens første filskiftvarslings-systemer.

Man skal selvsagt ikke fnyse av alt nytt, og «AFIL»-systemet fra 15 år siden har sikkert reddet noen menneskeliv på førere som hadde sovnet, og var på full fart inn under en møtende trailer. Men det har ganske sikkert også gitt en god del førere i snørike områder et antall grå hår lenge før tiden, og jeg tipper at noen av pionérene som kjøpte disse bilene bestilte sin neste bil uten «AFIL» noen år senere…

"Ser" ikke løsgrus og telehiv

På samme måte som jeg er rimelig sikker på at en del av de som i dag kjører rundt i nye biler, i skrekkblandet fascinasjon over at de faktisk klarer å styre seg selv over kortere distanser, kommer til å gå lei av finessene etter hvert. I det minste tror jeg en del av dem vil vurdere hvor mye de egentlig er villige til å betale for noe som de har såvidt begrenset bruk for som assistansesystemer som de likevel er nødt til å overvåke.

Les også: NAF anbefaler filskiftvarsling til alle nybilkjøpere

For i mitt hode ligger begrensningen for alle slike systemer i at biler er ment å bevege seg i noe som til syvende og sist består av organisk natur, der ingen har full kontroll på elementene. Mens en monorail-bane sikkert kan programmeres til å hente og bringe langs sitt faste og upåvirkede spor, er det fysisk umulig at en bils hjelpesystemer, hvor avanserte de enn måtte klare å bli, kan overstyre utslitt vegmerking, ikke oppdaterte kart, oljesøl, løs grus og telehiv.

Noen av oss grøsser når en 2006 Mercedes S-klasse har flere kontroller i baksetet enn en tilsvarende bil hadde totalt for bare 20 år siden...
Noen av oss grøsser når en 2006 Mercedes S-klasse har flere kontroller i baksetet enn en tilsvarende bil hadde totalt for bare 20 år siden...

Og den dagen alt likevel ser ut til å gå bra, og en selvkjørende bil mister grepet på bråglatt asfalt mens bileieren slumrer bak rattet, vil aldri elektronikken kunne avgjøre om det er best å kjøre sidelengs ut gjennom enkefru Hansens tuja-hekk på høyre side, eller å forsøke å styre seg halv-kontrollert ut på venstre side, der småbruker Pedersen nettopp har fjernet steinmuren som var avmerket på kartet…

Jeg sitter jo her likevel...

For min del stoppet behovet for kunstig intelligens i bil etter regnsensoren. Den er i mine øyne den siste teknologiske nyvinningen av særlig praktisk verdi, der den fjerner behovet for å justere opp og ned viskerhastigheten og slite unødvendig på viskerblader. Det eneste man trenger å huske, er å skru vindusviskerne på når man legger om til sommerdekk, og å skru dem av når vinterdekkene kommer på.

Biler som liksom skal hjelpe meg å kjøre når jeg likevel sitter der og er nødt til å følge med på veien, representerer lite annet enn en hel masse elektronikk som kan få feil, og som i et land med klima som Norge, mest sannsynlig VIL få slike feil før heller enn senere. Og dermed sikkert også medføre feil-lamper som krever at man reparerer i dyre dommer for å passere EU-kontroll, mens man helst bare hadde deaktivert hele greia.

Les også: Automatiske kjørelys gjør at mange kjører UTEN baklys!

Samme med dekktrykk-sensorer med sendere og batterier i hvert hjul, som fordyrer og kompliserer unødvendig der hvor tidligere tiders måling via ABS-sensorene var genialt enkel teknologisk sett, og mer enn god nok.

"Rart hvor godt gamle Volvoer og Mercedeser holder seg i pris", sier folk. Det finnes ikke rart i det hele tatt – dette er analog sjelefred på hjul, hverken mer eller mindre.
"Rart hvor godt gamle Volvoer og Mercedeser holder seg i pris", sier folk. Det finnes ikke rart i det hele tatt – dette er analog sjelefred på hjul, hverken mer eller mindre.

Mer komplisert enn nødvendig

MER enn god nok. Noen av oss mener nok at man må kunne kreve av en bileier at han eller hun klarer å følge med på om det er nok luft i hjulene selv uten slikt utstyr. Det gikk jo bra i de første 100 årene av bilens historie.

For de av oss som av budsjettmessige årsaker gjerne holder oss med 15 år gamle bruksbiler, gjør den tilsynelatende uhemmede oppblomstringen av jåle-elektronikk i bilene at det blir problemer på sikt. Alt dette utstyret, enten det er nyttig eller bare fjas, har en tendens til å skrangle, fryse og irre i stykker i norske biler. Og det er like kostbart å reparere enten bilen er ny eller 15 år gammel. Ergo er det elektronikkfeil og deres medfølgende varsellamper som vil gjøre biler nærmest verdiløse når garantien er ute i en ikke altfor fjern fremtid. Selv om mekanikken burde hatt mange år igjen i aktiv tjeneste.

Ikke rart at prisene på velholdte gamle Volvo 940-er og Mercedes 124-biler stiger for tiden. Om noen år er det bare slike biler igjen som vi kan sette vår lit til, vi som uansett holder i rattet selv og er vant til å se oss for før vi bytter fil – også uten at det rister i førersetet…

Les også: Nå kan du forsikre deg mot kostbare elektronikkfeil

Se video: Dette skjer når bilen tror du har sovnet

Lik Broom på Facebook