Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Kombinasjonen av form og funksjon innen bildesign har ført til mange reaksjoner og motreaksjoner gjennom årene. Mange har testet ut hvor langt man kan trekke det ene, på bekostning av det andre.

Og noen få ganger har reaksjonen blitt så bastant at det har gjallet i veggene i hele bilmarkedet i lang tid.

I dag begynner begrepet «combicoupe» å komme seg til hektene igjen, mest fordi omtrent ingen har brukt det aktivt de siste 20 årene. «Hatchback» høres fremdeles litt kleint ut, og den siste vi husker at filosoferte over det, var Niles Crane i TV-komedien «Frasier» på 1990-tallet:

«Hatchback… Well, there´s a novel idea; name the car after it´s most hideous feature», sa TV-snobben fnysende. Og så lo en hel verden. Vi skjønte hva han mente.

Topp moderne – på 1970-tallet

Men det begynte bra. Den praktiske, store bakluken og det store bagasjerommet lokket mange «aktive familier» inn i kundekretsen til disse bilene da de kom i løpet av 1960-tallet. Renault 16 har ofte blitt omtalt som den første, og vi husker ingen tidligere, men som alltid kan det sikkert ha vært noen pionérer som var enda tidligere ute.

Les også: Renault 16 var breddfull av nyskapende, tekniske løsninger

Verdens første combicoupé var trolig Renault 16. Den kom i 1965, og var med oss i over 10 år. Foto: Netcarshow.com
Verdens første combicoupé var trolig Renault 16. Den kom i 1965, og var med oss i over 10 år. Foto: Netcarshow.com

Renault fikk i hvertfall raskt ord på seg for å tenke veldig på praktiske detaljer og fleksibilitet, og de etterfølgende modellene 20 og 30 ble da også konstruert som combicoupeer, med største selvfølge.

– Er det en slik med stor bakluke på, spurte min far pliktskyldigst da en fjern bekjent kom på besøk med sin Renault 20 en sommerdag på 1970-tallet. Min far likte ikke franske biler, men følte at han måtte kommentere den åpenbart flunkende nye bilen på en eller annen måte.

Sirkusforestilling på tunet

Eieren lot ikke sjansen gå fra seg til å vise frem både bakluken, og alle fleksible variasjoner med hensyn til nedfelling av baksete og tilhørende herligheter. Sommerdagen gikk mot sommerkveld mens Renaulten antok stadig nye uttrykk der ute på tunet, og min far angret bittert på ethvert lille fnugg av påtatt entusiasme han hadde vist, mens bileieren skrudde, vred, stroppet, knøt og klemte på patentknapper for å demonstrere alle mulighetene.

Ford Sierra ble lovprist for sin anvendelighet. Men så snart sedanen kom, overga alle den klassiske combicoupeen.
Ford Sierra ble lovprist for sin anvendelighet. Men så snart sedanen kom, overga alle den klassiske combicoupeen.

I ærlighetens navn ble funksjonene svært mye enklere å hanskes med etterhvert, enn de så ut til å være på denne franskmannen. På slutten av disse bilenes storhetstid holdt det nesten å se litt stygt på baksetet før det foldet seg sammen av seg selv, og ble til et omtrent flatt gulv. Likevel gikk det mot slutten, og det som én gang hadde vært veldig «in», ble plutselig ansett som temmelig utdatert en gang rundt midten av 1980-tallet.

Les også: Pluriel – franskmennene liker biler som er litt "byggesett"...

Det skjedde etter at markedet tilsynelatende hadde fått en overdose av krumryggede Passater, Asconaer og første generasjons Ford Sierra. Folk med en aktiv livsstil, eller ønske om å projisere en slik, gikk i samlet flokk over til stasjonsvogn-markedet, og svært, svært få satset i det hele tatt på å markedsføre combicoupeer i vår del av verden. De som kjørte slike combicoupeer rygget dem beskjemmet inn i garasjen, og sørget for å ankomme familieselskaper etter mørkets frembrudd…

Markedet som forsvant

Ifølge ryktene skal noen hos Saab, som i sin tid innførte selve betegnelsen «combicoupé», ha innrømmet offentlig at de «tilslutt ble markedsledende i et marked som ikke eksisterte lenger». Dermed var det ikke mye mer å si.

Men her om dagen møtte jeg en kamerat som selger Ford, i en særdeles lekker, ny Mondeo. Rart, tenkte jeg. Jeg har da ikke hørt at de skulle kaste seg på trenden med «firedørs-coupeer». Men dette så da ut som en slik.

Les også: Nye Mondeo lot vente på seg – men byr på flott design

Nye Mondeo combicoupé er så elegant at den kan tas for å være en "firedørscoupé". Nå er det den som er "standard" – og hybrid-sedanen er til og med så lik at nesten ingen ser forskjell.
Nye Mondeo combicoupé er så elegant at den kan tas for å være en "firedørscoupé". Nå er det den som er "standard" – og hybrid-sedanen er til og med så lik at nesten ingen ser forskjell.

Nå har jeg ikke fulgt utviklingen på Mondeo-fronten med spesielt årvåkent blikk de siste årene. Ikke utover å registrere at «de holder på». Men når jeg nå ser nærmere etter på spesifikasjonene for nåværende generasjon, er altså både sedanen og femdørs-varianten, som jeg trodde har fått leve nærmest på nåde i Mondeo-programmet de siste tiårene, nå visuelt smeltet sammen til omtrent akkurat det samme uttrykket.

Lekker "combi" – eller firedørscoupé?

Så likt, at jeg måtte se bilene ved siden av hverandre for å se forskjellen da nysgjerrigheten forleden dro meg inn i Ford-forhandlerens utstillingslokale. Sedanen selges for øvrig bare som hybrid nå om dagen, fikk jeg vite. Altså har Sierraens opprinnelige karosserifasong igjen blitt normen på etterfølgeren, også.

Nok et tilfelle av en ring som er sluttet? Og det faktum at bilen nå ser ut som en myk, «firedørscoupé» der man uansett forventer en stor og bruksvennlig bakluke, selv i de tilfellene der den faktisk har fast bakrute og tradisjonelt bagasjelokk, kan vanskelig sees på som noe annet enn et voldsomt bifall for keiserens resirkulerte klær. Selv om vi lo av dem, sist han hadde dem på.

Les også: Sjeldent lekker firedørscoupé – likevel solgte den for dårlig

Første generasjon av Mercedes sin firedørscoupé CLS var ingen combicoupé med stor bakluke. Likevel banet den kanskje veien for comebacket, og lærte oss å like biler med skrå hekk igjen.
Første generasjon av Mercedes sin firedørscoupé CLS var ingen combicoupé med stor bakluke. Likevel banet den kanskje veien for comebacket, og lærte oss å like biler med skrå hekk igjen.

Første generasjon Mercedes CLS, bilen som vanligvis får æren for å ha etablert klassen for tak-lekre firedørscoupeer, hadde riktignok vanlig sedan-bagasjelokk. Men deretter tok det ikke mye mer enn et kvarter før konkurrentene kom på at «her kan vi kombinere brukervennlighet med design». Og nå er det ingen som stusser på at A7en deres har stor bakluke, eller rygger Panameraen sin inn i garasjen i frykt for at naboene skal le av dem.

Bedre lykke denne gangen?

At det er en nyttig ting kan ingen komme fra. Og hvis «praktisk-argumentet» kan fungere som et greit alibi for å selge inn en lekker firedørscoupé i stedet for en traust sedan overfor de øvrige beslutningstagerne i familien, så er det ikke å undres over at dette har blitt en populær nisje. Eller at «vår tids combicoupeer» ser ut til å ha kommet for å bli, denne gangen.

I hvertfall helt til noen rusler bort til en stolt A7-eier med bakluka på vidt gap, peker og sier at «jeg hadde en Opel Ascona en gang som var sånn som den der»…

Les også: Ford Sierra er blitt veteran, på tide å ta den inn i varmen igjen?