Lisa Tønne: – Livet kan være ganske trøblete og jævlig uten at det heter noe annet enn «livet»

Komiker Lisa Tønne mener et liv med utfordringer ikke kan kalles en diagnose og får støtte av folkehelseviter Sissel Austberg.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Har det å være psykisk syk blitt en trend?

Ja, mener komiker Lisa Tønne, som i en kronikk i VG+ trakk frem kjente mennesker som deler sine psykiske utfordringer på sosiale medier.

Komikeren mener at åpenhet rundt psykiske problemer er positivt, men at det er problematisk hvordan denne åpenheten til tider blir brukt.

– Det å filme sitt eget angstanfall for så å sitte og vente på «likes» og kommentarer gir grobunn for et nytt angstanfall i seg selv, sier Tønne.

«Falske» diagnoser

Hun henviser til store bloggere som legger ut innlegg med påstander som «i forrige uke var jeg bipolar, men nå er jeg ikke det lenger».

– Det er å slenge rundt seg med diagnoser som du ikke har noen forutsetning for å vite om du har. Det er ikke bra. Som blogger har du en ganske ung fanskare som suger til seg alt dette som en svamp.

Tønne, som selv har gått til psykolog i flere år, understreker at selv om livet er tung innimellom så må ikke sette diagnoser på seg selv ved hver utfordring.

– Livet kan være ganske hardt, trøblete og jævlig uten at det heter noe annet enn «livet», sier hun.

En mangeltilstand

Sissel Austberg er folkehelseviter og helsesøster, og er på langt vei enig med Tønne. Hun ser at det er økte forventninger til helsevesenet om å sette diagnoser på unge mennesker.

De som er psykisk syke skal finnes og behandles. Det skal aldri være tvil om noe annet, påpeker hun.

– Men det vi ofte ser er at det er en mangeltilstand som er problemet – ikke en sykdomstilstand, forteller Austberg.

Hennes strategi er å kartlegge bakgrunnen til vedkommende. Ofte kommer det frem at de sover dårlig om natten, spiser uregelmessig, har få nære relasjoner og er lite i fysisk aktivitet.

– Dette er behov som mennesker må ha påfyll av for å fungere. Vi er skapt for det, sier Austberg.

Hun understreker også at selv de som får en diagnose og går på medisiner vil ikke bli friske hvis de ikke tar tak i de grunnleggende behovene for kroppens funksjon.

Ikke god nok hjelp

Helseminister Bent Høie sier at det er en økning i diagnostisering av psykiske lidelser, men at tallene i seg selv kanskje ikke er så presise.

– Vi vet ikke om det er flere som får helseutfordringer. Det vi vet med sikkerhet er at flere får hjelp, sier helseministeren. Han innrømmer at det fremdeles er mye som må gjøres for å kunne tilby god nok hjelp til alle som trenger det, men at det hele tiden jobbes med å bedre tilbudet.

Ikke en diagnose

Tønne ønsker å presisere at hun ikke mener at man ikke har rett på hjelp dersom man ikke har en diagnose.

– Da jeg var yngre var det perioder som var rotete og kaotiske. Hvis jeg ser tilbake på det nå vil jeg kalle det for en mild depresjon, og jeg fikk hjelp. Men det er ikke en diagnose, forteller hun.

– I det travle samfunnet vi lever i, må vi tørre å sette oss ned og kjenne på vonde følelser. Du kommer ikke utenom dem. De er med på å gjøre deg til et helt menneske.

Austberg understreker at psykisk helse ikke er en sykdom. Psykisk helse er tanker og følelser. Hennes tips er å rykke tilbake til start:

– Da barna var små var man så opptatt av om de fikk nok søvn og mat. Jeg vil anbefale foreldre å gå tilbake til de elementære tingene hvis de ser ungdommer sliter.

Hun forteller at det er mye man kan gjøre før man oppsøker helsetjenesten. Hennes tips er nok søvn, gode og jevnlige måltider, og å komme seg ut.

Jakten på lykke

Tønne mener vi også må lære de unge at livet består av opp- og nedturer.

– Det virker som om den yngre generasjonen går rundt og tror at det er en menneskerett å være lykkelig. Lykke er ikke en vedvarende tilstand. Du skal ha en hverdag hvor du føler deg tilfreds. Det er det som er viktig.

Helseministeren støtter Tønnes utsagn, og understreker at det er de voksne som har et ansvar.

– I dag får unge beskjed om at de kan bli hva som helst. Vi skaper forventninger om at du må være på topp hele veien, at du er unik og at du kan bli hva som helst. Det er de voksnes ansvar å bidra til at man får en mer realistisk oppfatning av hva livet faktisk er for noe, sier han.

Han spesifiserer likevel at helsevesenet skal være tilgjengelig når behovet er der.

– De som virkelig trenger hjelp skal få det, sier han.