Fetteren:

Derfor mener han Viggo Kristiansen er uskyldig dømt

Viggo Kristiansen er dømt for Baneheia-drapet i to rettsinstanser. For første gang stiller hans fetter, Thomas Bergstøl, opp på TV for å gi fetteren sin støtte.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Familien til Viggo Kristiansen har hele tiden trodd han er uskyldig. Nå står hans fetter, Thomas Bergstøl, frem med offentlig støtte:

– Jeg gjør dette for Viggo. Det er på tide at noen støtter han, sier han.

Håper saken blir gjenopptatt

Viggo Kristiansen ble dømt i Baneheia-saken i to rettsinstanser. I tillegg har Gjenopptakelseskommisjonen sagt nei til gjenåpning fem ganger tidligere.

Nå vurderer kommisjonen saken på nytt, og familien har fått nytt håp.

– Jeg er ikke i tvil om at Viggo er uskyldig dømt, hevder fetteren.

Han peker på flere ting han mener bekrefter det.

– Det viktigst er kanskje det såkalte mobilbeviset. Viggo har både utgående og inngående trafikk på mobiltelefonen sin på tidspunktet for ugjerningene i Baneheia. All trafikk bli rutet gjennom basestasjoner som har bestemte dekningsområder.

– Så hva betyr det?

– Viggo sin mobiltrafikk er innenfor et område som ikke har dekning på åstedet. Det betyr at Viggo ikke var på åstedet.

Høsten 2017 kom forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr med boken han mener frikjenner Viggo. Der peker han på de samme tingene som familien.

Konfronterte Viggo

DNA-sporene i saken har også fått stor oppmerksomhet.

– Når Viggo og Jan Helge blir arrestert så sier etterforskningsledelsen på en pressekonferanse at de med hundre prosent sikkerhet har funnet DNA-spor på Viggo. Det er feil, sier Bergstøl.

På åstedet ble det funnet et kjønnshår fra Jan Helge Andersen. I tillegg ble det funnet andre biologiske spor. Bergstøl sier det ble skapt et feilaktig bilde av at det måtte være to gjerningsmenn, og at Viggo var den ene.

– Man tror at det er Viggo Kristiansen. Men det kommer jo frem at det er biologisk materiale som kan stamme fra halvparten av landets mannlige befolkning. I 2008 blir det foretatt nye undersøkelser som konkluderer med at det mest sannsynlig er en forurensning. Det er ikke engang et biologisk materiale, sier han.

Hva står man igjen med da?

– Da står man igjen med forklaringen til Jan Helge. Det er skapt en illusjon om at det finnes så innmari mye bevis i Baneheia-saken, men det er stikk motsatt.

– Når ble du overbevist om at han var uskyldig?

– Jeg ble ikke helt overbevist før første gang jeg besøkte han alene i fengselet. Da konfronterte jeg han. Det var første gang jeg turte det.

Han ba fetteren fortelle han hva han gjorde og om den dagen jentene ble drept. Viggo sa det samme som han hadde sagt til politiet, at han hadde vært i sykkelboden sin.

– Han sa: «Jeg var i bua. Jeg var ikke i Baneheia». Det å høre han si det selv var de siste tre prosentene jeg trengte, sier han.

Intervjuet i programmet Snakk med Linn Wiik er første gang Thomas Bergstøl stiller opp i et TV-intervju. Han mener det var på tide.

– Dette handler ikke om meg. Jeg gjør dette for Viggo. Det er på tide at noen støtter han. Og jeg har hatt litt dårlig samvittighet, for han har manglet offentlig støtte. Det er derfor jeg er her i dag.

– Skandale

Rettskommentator Inge D. Hansen har fulgt de fleste store rettssaker de siste tiårene, og har dekket over tusen saker. Han understreker at han ikke dekket Baneheia-saken, men at han forstår familien til Kristiansen.

– Dette er jo familien til Viggo og jeg skjønner at dette går inn på dem og at de tror på han. Men det er, dessverre for dem, ikke nok til å gjenåpne saken. Da må det være nye bevis som kan føre til frifinnelse eller nedsettelse av straffen.

– Det er ikke nok at man er uenig i bevisvurderingen til retten, sier han.

I begjæringen om gjenopptakelse mener Viggo Kristiansens representanter at blant annet en ny sakkyndigvurdering av mobilbeviset, en uttalelse fra Den rettsmedisinske kommisjon om DNA-beviset og en analyse av avhørsmetodene burde føre til gjenåpning.

– En omkamp om bevisene er ikke nok. Og det er vel sånn både jeg og kommisjonen har oppfattet de første forsøkene på gjenåpning av saken; at det er en omkamp om bevisene, sier han.

I to av Norges mest kjente justismordsaker, Liland-saken og Fritz Moen-saken, ble begge både dømt og sakene gjenopptatt uten hell før de til slutt ble frifunnet.

– Det er jo sånn det er med justismord. Man må jo være dømt for at man skal kunne være uskyldig dømt?

– Ja, og Gjenopptakelsekommisjonen ble jo opprettet som en følge av de sakene. Vi er ikke så blåøyd at vi ikke tror det foregår justismord i Norge. Og hvis dette fører til gjenopptakelse og frifinnelse så er det selvfølgelig en kjemperettsskandale, sier han.