TV 2s anmelder om andre sesong av Westworld: – Terningkast seks!

ANMELDELSE: Westworld klarer fremdeles å overraske, sjokkere og fryde i sin sesong 2.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

«Westworld» er en dypt fascinerende serie. Jeg har gledet meg vilt til sesong 2, etter at sesong 1 blåste meg av banen. Og jeg ble ikke skuffet!

Vi vender tilbake til western-fornøyelsesparken, der roboter/verter er så like mennesker at det er umulig å se forskjell. Hit kommer rike mennesker for å spille ut sine beste, men mest verste sider. Sesong 1 sluttet med at noen av vertene utviklet en slags bevissthet, og gjorde opprør mot de satte handlingslinjene. Sesong 2 begynner der sesong 1 sluttet, men før du setter i gang: se en recap på Youtube.

Første sesong var komplisert, og etterhvert full av mer eller mindre overraskende overraskelser. Sesong 2 er ikke mindre komplisert. Det store spørsmålet gjennom sesong 1 var: Hva er det som gjør oss til mennesker? Og hva er det som egentlig skiller menneskene fra robotene/vertene?

I sesong 2 går de dypere inn i denne problemstillingen. Både ved nye historielinjer, og selvsagt utviklingen av vertene. Vertene viste seg allerede i sesong 1 ofte som mer menneskelige enn menneskene. Nå utvikler vertene seg mer og mer.

Den nyvunne menneskeligheten slår ulikt ut, og mens noen finner kjærligheten, drives andre av hat. I utgangspunktet spennende rollefigurer er i sesong 2 en fryd å følge. Vi følger blant annet Maeve, Dolores, Will og Bernard gjennom ulike deler av Westworld, på hver sin ferd, og når jeg blir fortvila over at den ene historien blir satt på vent, erstattes den av neste historie som tar meg med like mye storm.

Thandie Newton i rollen som verten Maeve Millay. Foto: Stella Pictures/Planet foto
Thandie Newton i rollen som verten Maeve Millay. Foto: Stella Pictures/Planet foto

Og selvsagt dukker vår egen Ingrid Bolsø Berdal opp som steintøffe Armistice. Hun kan fremdeles slå godt fra seg, og jeg håper vi ser mer til henne utover i sesongen.

Estetikken er glitrende, det ser så bra ut! Alt fra westernlandskapet med sine solnedganger, til det kalde, hyperteknologiske, og videre til nye verdener i sesong 2. Temamusikken sitter som en (revolver-)kule og er perfekt tilpasset de ulike stemningene. Historiefortellingen og manuset er smart og intrikat. Jeg har fått tilgang på de fem første episodene, og håper intenst at serien klarer å nøste opp det hele på en elegant måte, og ikke blir for intrikat for sitt eget beste. Utfra hvordan sesong 1 endte har jeg imidlertid troen.

Sesong 2 av Westworld klarer fremdeles å overraske, sjokkere og fryde. Den har vokst seg videre og utover fra sesong 1, vi får mer bakgrunn for hvordan ting er blitt som de er blitt, og nye spennende verdener åpner seg. Veldig mørkt, men også humoristisk. Jeg tror på dette universet, og klarer å leve meg inn i både verter og menneskenes lidelser, i hvert fall til en viss grad. Jeg merker at hjernen jobber mer enn hjertet, men når hjernen blir foret med gourmetmat, så er det greit at følelsene blir satt litt på sidelinja. Det er spennende, uforutsigbar og smart underholdning.

Terningkast 6​