«Petter Uteligger»-Thomas får ikke rusbehandlingen han ønsker seg: – Hårreisende

UTEN BEHANDLING: Thomas Rostad får ikke dekket døgnbehandling. I dag har han selv tatt initiativ til å bosette seg på Røros for å komme seg vekk fra rusmiljøet og dyrke lidenskapen han har for hundekjøring.
UTEN BEHANDLING: Thomas Rostad får ikke dekket døgnbehandling. I dag har han selv tatt initiativ til å bosette seg på Røros for å komme seg vekk fra rusmiljøet og dyrke lidenskapen han har for hundekjøring. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2
Flere mener dagens rusbehandling har for strenge krav, som fører til at færre som trenger det får hjelp.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Sommeren 2016 var Thomas Rostad (37) én av åtte rusavhengige som ble med Petter Nyquist på tur i «Petter Uteligger: Fra gata til Nordkapp». En fem uker lang rusfri reise fra gata i Oslo til Nordkapp.

I serien ble det klart at helsevesenet har erklært 37-åringen som uegnet til døgnbehandling i Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer (TSB). Dette ville gitt Thomas behandling og oppfølging døgnet rundt på en institusjon, og legemiddelassistert behandling (LAR).

To år etter turen er situasjonen den samme.

– De skyver meg unna. Jeg føler på en måte de sier at jeg kan flytte tilbake på gata igjen og dø, sier Thomas til TV 2.

Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin ved St. Olavs hospital, som har behandlet Thomas' sak, ønsker ikke å kommentere enkeltsaker, men svarer på generelt grunnlag. Les svaret deres nederst i saken.

Avslag

I avslagene argumenter rusklinikken ved St. Olavs med at Thomas, på grunn av behandlingshistorikken og medisinene han går på, ikke vil ha nytte av terapien ved døgnbehandling.

Fakta om rusbehandling:

  • Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) ble for første gang brukt som begrep i 2004 da Stortinget ga helseforetakene ansvar for å tilby diagnostisering, utredning og behandling av rusavhengige.
  • Begrepet omfatter døgnbehandling i akuttenheter, kort- og langtidsbehandling i behandlingsenheter, tvangsinnleggelse på institusjon, ​​ambulante tjenester eller polikliniske tjenester, samt legemiddelassistert rehabilitering (LAR).
  • LAR er substitusjonsbehandling, hvor pasienten får substitusjonspreparater for opioideavhengighet (heroin, morfin m.fl.), og inngår i et helhetlig behandlingsløp for rusavhengige.
  • Behandlingen i LAR organiseres som et trepartsamarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, sosialtjenesten i kommunen og primærhelsetjenesten og pasienten.
  • Det er spesialisthelsetjenesten som avgjør om en rusavhengig skal få tilbud om LAR under behandling. Dette vurderes ut fra sykehistorie, klinisk undersøkelse og andre relevante undersøkelser.
  • LAR-behandlingen er som hovedregel begrenset til legemidlene buprenorfin (Subutex og Suboxone) og metadon. I forskriften heter det at buprenorfin i kombinasjon med nalokson skal være førstevalget. Pasientens ønske skal likevel legges vekt på ved valg av legemidler.

Kilde: Oslo Universitetssykehus og Helsenorge.no

En av grunnene er at Thomas ikke har fullført behandlinger tidligere. 37-åringen forklarer at det er flere årsaker til det.

– Enten har jeg ikke vært motivert nok, eller så har jeg ikke tålt medisinene jeg har fått tilbud om. Jeg får alt for mange bivirkninger av Subutex, Suboxone og metadon, sier han.

Subutex, Suboxone og metadon er substitusjonslegemidler som brukes for å erstatte rusmidler i behandling i Norge. Hovedregelen er at disse medikamentene skal brukes i LAR-behandling.

Krever andre medikamenter

Thomas forteller imidlertid at disse medikamentene gjør ham uvel, nedstemt og i verste fall suicidal.

I dag går han derfor på andre legemidler, Dolcontin (heroinerstatning) og angstdempende benzodiazepiner, som han får forskrevet av legen Sverre Eika. Eika er lege ved 24SJU, Kirkens Bymisjons lavterskeltilbud i Oslo, og har fulgt Thomas siden 2010.

St. Olavs krever at Thomas må trappe helt ned på medisinene han nå går på, for så hente ut Suboxone poliklinisk gjennom LAR i Trondheim. Det mener Eika er en feilvurdering.

Lege Sverre Eika ved 24SJU. Foto: Fra serien Petter Uteligger: Fra gata til Nordkapp / TV 2
Lege Sverre Eika ved 24SJU. Foto: Fra serien Petter Uteligger: Fra gata til Nordkapp / TV 2

– Dette har vært forsøkt mange ganger tidligere med dårlig resultat. så det er fullstendig urealistisk å sette ham på det. Han blir sjuk, og vil ikke ha det, konstaterer Sverre Eika.

– Systemet har feilet

Før Eika begynte som lege for rusavhengige, jobbet han som medisinsk ansvarlig ved Norges største sykehjem, samt ved kreftavdeling på sykehus. For å lindre smerte og andre symptomer i kreftbehandling, kunne legene velge og vrake i medisiner. Det kan han ikke i behandling av rusavhengige.

– «Alle» på gata har prøvd Subutex, Suboxone og metadon, men mange vil ha andre medisiner. Når gatene er fulle av folk i stor nød og sykdom, så har systemet feilet. Behandlingen må jo lokke nok til at de orker å oppsøke det, mener han.

Eika understreker at Thomas er langt ifra alene om å havne utenfor LAR-systemet. Han mener systemet er for strengt når det gjelder valg av medisiner, og at dette hindrer at rusavhengige får behandlingen de trenger.

– Flere behandlingsinstitusjonene har nulltoleranse for benzodiazepiner. Hos oss er vel 19 av 20 like avhengige av dét som av heroin. Det vil si at disse institusjonene er låst for dem som ikke greier å bli benzo-frie, forklarer Eika.

– Kjent problemstilling

Organisasjonen proLAR Nett, som er en brukerorganisasjon for mennesker i LAR-behandling, sier de kjenner godt til problemstillingene som Eika trekker frem.

FOR STRENGT: Daglig leder i brukerorganisasjonen proLAR Nett mener systemets syn på medikamenter er for snevert. Foto: proLAR
FOR STRENGT: Daglig leder i brukerorganisasjonen proLAR Nett mener systemets syn på medikamenter er for snevert. Foto: proLAR

– Dette har vært en av våre kampsaker i mange år nå. Det er en kjent problemstilling at en del rusavhengige ikke får det medikamentet de har referanse på, eller ønsker å bruke, sier daglig leder Ronny Bjørnestad til TV 2.

Bjørnestad sier at mange rusavhengige ønsker seg andre medikamenter for behandling enn det de tilbys i dag. Årsaken kan være at de opplever bivirkninger eller dårlig effekt av de godkjente legemidlene.

– Systemet er alt for strengt i dag. Man blir i stor grad også møtt med mistillit enn med gjensidig forståelse og respekt, mener han.

Bjørnestad håper behandlingsinstitusjonene vil åpne for å bruke flere medikamenter.

– Vi ønsker helt klart flere medikamenter brukt innunder dagens LAR-behandling. Det er mange enkle grep som burde latt seg gjøre, og blitt innført. Helst i går, sier han.

– Det har skjedd en gradvis oppmykning allerede, men dette er avhengig av hvor man bor i landet dessverre. I tillegg er holdningene og syn på rusavhengighet fortsatt dårlig enkelte steder, fortsetter han.

– Hårreisende

Ettersom han ikke får tilbud om døgnbehandling, har Thomas selv tatt initiativ til å komme seg unna rus- og gatemiljøet. I dag er han i full jobb ved hundekjørekennelen Husky Point i Røros.

At han får drive med noe han er lidenskapelig opptatt av, mener Thomas skal ha mye av æren for at han klarer å holde seg rusfri.

– Det gjør meg sterkere både psykisk og fysisk. Det, samt at jeg får den medisinen jeg fungerer godt med, er helt avgjørende, sier Thomas.

Både han og legen er bekymret for hva som kan skje hvis Thomas må returnere til Trondheim for å få dosert Suboxone.

– Det er hårreisende. Da er Thomas tilbake til start. Han kommer tilbake til miljøet i Trondheim og settes på en medisin han ikke tåler. Da er veien til rusen veldig kort, konstaterer Eika.​

Til sommeren skal eierne av kennelen i Røros kanskje flytte, og hvorvidt Thomas kan bli med på lasset er uavklart. Etter 10. juni kan han i verste fall være overlatt til seg selv igjen.

– Jeg er veldig redd for å havne ut på gata igjen. Da ender det tilbake på heroinen. Sånn er det, sier Thomas.

Les svaret fra Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin ved St. Olavs hospital:

St. Olavs hospital ønsker ikke å kommentere Thomas' sak spesielt, men kommenterer praksisen for LAR og rusbehandling på generelt grunnlag.

– For pasienter som innvilges LAR følger klinikken gjeldende lovverk og nasjonale retningslinjer ved legemiddelvalg. Buprenorfin og metadon er legemidlene i LAR. Buprenorfin er et tryggere legemiddel enn metadon, forklarer klinikksjef ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin, Kristin Holum Smedsrud, i en mail til TV 2.

– Metadon er forbundet med økt risiko for overdose, særlig i kombinasjon med andre dempende legemidler (eks benzodiazepiner og opioider),

Klinikken hevder på sin side at de etterstreber å vektlegge pasientens ønsker og behov.

– Det gjøres så klart en individuell vurdering ved valg av legemiddel til den enkelte pasient. Behandlingshistorikk, bruk av rusmidler og pasientens ønsker legges da til grunn for vurderingen. Kravet til forsvarlig behandling er helt avgjørende for valg av legemiddel.

Holum Smedsrud informerer videre om at det unntaksvis er pasienter som ikke tåler LAR-legemidlene, og at det da tas en vurdering som ofte baseres på overdoserisiko.

– Retningslinjen er tydelig på at man fraråder kombinasjon LAR-legemiddel og benzodiazepiner (eksempelvis Xanor, Valium). Erfaringsmessig ser man at bruk av benzodiazepiner i kombinasjon med substitusjonsbehandling vil svekke den stabiliserende effekten av substitusjonslegemiddelet. I tillegg øker bruk av benzodiazepiner risiko for overdosedødsfall ved samtidig bruk av opioider.

– Ved vurdering av rett til døgnbehandling, legges pasientens nytte og erfaring med tidligere behandling til grunn, avslutter Holum Smedsrud.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook