I løpet av sine 14 år innenfor murene har Veronica Orderud truffet personer som har gjort grusomme ting.

– Man lærer seg ganske fort at mennesker er mer enn sine handlinger, sier hun.

Denne uken gjester hun aktualitetsprogrammet «Snakk» med Linn Wiik på TV 2.

Se hele programmet øverst i saken.

Skjønner fascinasjonen

Orderud har fulgt med på saken mot Peter Madsen gjennom mediene.

– Det er skrekkelig, men nå er jeg i en situasjon hvor jeg over mange år har vært nødt til å forholde meg til folk som har gjort ganske forferdelige ting. Mennesker er komplekse, og det er litt av fascinasjonen. At det bor gode og onde sider i oss alle sammen, sier hun

Og Orderud forstår folks fascinasjon for drapssaker.

– Dersom han har gjort det, så er det jo helt forferdelig, understreker hun.

– Men jeg tenker at folk er fascinert at de mørke sidene ved menneskene, og hvis dette er en person som tilsynelatende er hyggelig og sympatisk, og som ingen skulle tro at er i stand til sånne ting, så er det klart det er fascinerende, fortsetter hun.

Busslass med turister

I 2002 ble Veronica Orderud og hennes tidligere ektemann, Per Orderud, begge dømt til 21 års fengsel for medvirkning til trippeldrapet på Orderud gård i 1999. Saken fikk enorm medieoppmerksomhet.

– Da saken gikk i lagmannsretten kom det folk i turistbusser for å overvære saken. Det stilte seg opp på hver side i en ganske trang korridor som vi måtte passere. Og da stod de der og strakk ut hendene for å ta på oss. Det var helt absurd. Jeg synes det var kjempeskremmende. Man gjør seg noen tanker om hva som farer gjennom hodet på folk, sier hun.

Hva tror du det var med deres sak som fascinerte folk?

– Det var at det var en god historie, sikkert, med mange interessante deltakere. Og selvfølgelig mysteriet rundt det at ingen fortsatt vet hvem som faktisk drepte de tre i kårboligen.

Vet du det?

– Nei, svarer Orderud.

– #MeToo blekner i fengsel

I 2015 ble Orderud løslatt fra fengsel. I dag jobber hun som miljøterapeut i Frelsesarmeen og arbeider for at kvinnelige innsatte skal få bedre soningsforhold.

– Det er så få plasser for kvinner i fengsler på lavere sikkerhetsnivå og overgangsboliger, så jeg satt tre år lenger i lukket fengsel enn det Per gjorde. Og vi var jo dømt i nøyaktig samme sak og hadde nøyaktig samme domslengde, sier hun.

Hun satt selv mange år i et mannsfengsel, fordi det ikke var nok plasser i et kvinnefengsel.

– Det er jo en hverdag som får denne MeToo-kampanjen til å blekne. Du blir utsatt for både verbal og fysisk trakassering. Det finnes ikke noe mer kjønnsdiskriminerende miljø enn det kriminelle. Og løsningen er som regel å låse inn kvinnene, så de får enda dårligere forhold, hevder hun.