I 2003 møtte Unni fra Svelvik det som nå er hennes eksmann. Etter å ha vært sammen en stund, forsto Unni at han slet med ulike typer avhengighet.

– Han byttet mellom forskjellige, men det som var tydelig var at han gamblet mer og mer. Han spilte bort alt, forteller Unni.

Eksmannen jobbet ikke, og dermed var mye av det som ble spilt bort penger som egentlig tilhørte Unni. I begynnelsen visste hun ikke omfanget av det som foregikk.

– Først tenkte jeg at det ikke var noe problem at han satt og spilte litt. Men etter hvert begynte jeg å tenke over hvorfor vi aldri hadde penger til noe.

Brukte hennes BankID

Unni fikk en gnagende følelse av at noe var galt, men ville ikke tro at personen hun bodde med kunne bruke opp alt de hadde av penger. Til slutt fikk hun greie på hva han hadde holdt på med.

– Han fikk tak i kortnummeret mitt og tok mine penger. Hver gang jeg fikk et nytt kort, fikk han skrevet opp kortnummeret. Jeg kunne sove med det under puta, og likevel fikk han tak i det, sier Unni.

Mannen opprettet lån for å finansiere spillingen, men på grunn av hans økonomiske problemer ble han etter hvert nektet lån og kreditt av bankene. Da brukte han i stedet Unnis BankID til å ta opp et lån.

– Vi tok også opp et lån sammen, for å fjerne alt av kredittkortgjeld. Men han brukte opp det lånet på spilling også. På det meste hadde vi opp mot 30 kredittkort registrert på han eller meg.

Fikk råd

Mot slutten av 2008 bestemte Unni seg for å sette foten ned. I et forsøk på å hjelpe eksmannen var hun i kontakt med ulike leger og behandlingsinstitusjoner.

– Men ingen visste hva jeg pratet om. Da tok jeg kontakt med en hjelpetelefon for pårørende til spilleavhengige. Det hjalp mye mer, sier Unni.

Senere skulle det som tidligere het Pårørende til Spillavhengige bli til Spillavhengighet Norge, som hjelper både pårørende og de som selv er avhengige. Unni sier de ikke kunne gi henne en fasit på hva hun skulle gjøre, men at hun fikk råd og vink fra andre som hadde vært i samme situasjon.

– Min eksmann ble lagt inn til behandling, og da fikk jeg for eksempel råd om hva jeg skulle gjøre da han kom tilbake.

Gjeldsordning

I 2011 ble det for mye å prøve å redde forholdet, forteller Unni. Etter bruddet satt hun igjen med en gjeld på rundt 1,5 millioner kroner, på grunn av lån og kreditt som eksmannen hadde tatt opp.

– Det var selvfølgelig bittert å sitte igjen med gjeld etterpå. Samtidig var jeg så sliten at jeg bare måtte sette en strek og begynne forfra igjen, sier Unni.

Da forholdet tok slutt, kom hun raskt inn i gjeldsordning. Etter fem år med minimal lønn og deretter to års karantene, som betyr at alle gevinster av betydning kan innkreves av kreditorer, ble hun endelig helt ferdig med gjelden i februar.

– Jeg er selvfølgelig lettet nå. Det er en utrolig deilig følelse å vite at jeg er helt ferdig. Da kan jeg på en måte legge historien bak meg, sier Unni.

Ønsker større behandlingstilbud

Selv om Unni kan velge å tenke på gjelden som et avsluttet kapittel, har hun heller valgt på bruke sin historie til å hjelpe andre. I mange år jobbet Unni som jobbet frivillig i Spillavhengighet Norge, og hun er nå ansatt som interesseorganisasjonens styreleder.

– Å svare på kontakttelefonen og være med på gruppemøter er det som er mest givende. Da har du kontakten med brukerne som sliter. Jeg bruker historien min, og erfaringen jeg har opparbeidet gjennom samtaler med brukere.

Unni har vært med på å starte flere hjelpegrupper, og sier antallet brukere som ønsker hjelp øker i stor fart. Hun håper behandlingstilbudet for spilleavhengige i Norge blir mye bedre.

– Ingen i Norge tilbyr døgnbehandling, det finnes kun poliklinisk avdeling. De som bor i bygdene har kanskje ingenting i nærheten. Vi hører alle slags ulike historier, som de som har masse tilbakefall, eller de som til slutt tar livet sitt på grunn av spillingen. Det er mange som ikke får hjelpen de ønsker, sier Unni.

Det har ikke lyktes TV 2 å få en kommentar fra eksmannen.