Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Da nigerianske Aisha Ayuba (29) fødte tvillingjenter for åtte år siden, skjønte hun at hun måtte gi dem bort.

– Tror de er onde

– Hvis jeg beholdt barna ville noe drepe dem, sier hun til Reuters.

I landsbyen hennes, Kaida, ca fem mil fra hovedstaden Abuja, blir tvillingfødsler ansett som ondskap.

Barn med fysiske eller psykiske handicap, de som får overtenner før de før undertenner, barn med albinisme og de hvor moren dør i barsel. Alt som er uvanlig vekker frykt for hekseri og ondskap. Tvilling og trillingfødsler blir satt i samme kategori.

– Folk frykter at hvis de ikke dreper dem, vil barna drepe moren eller faren, sier Musa Lakai til Reuters. Han er landsbyoverhodet i landsbyen Kaida i Nigeria.

Olusola Stevens Ajayi og kona Chinwe har reddet mange barn som var i fare for å bli drept på grunn av overtro. FOTO: REUTERS
Olusola Stevens Ajayi og kona Chinwe har reddet mange barn som var i fare for å bli drept på grunn av overtro. FOTO: REUTERS

Ga barna til misjonærpar

Ayuba valgte å overlate tvillingjentene sine til et misjonærpar som driver Vine Heritage Home Foundation i nærheten av hovedstaden Abuja.

Olusola Stevens Ajayi og kona Chinwe har i alt tatt til seg 112 barn siden 1996.

Overtro og barnedrap var vanligere i Nigeria før. Utdanning og kunnskap har eliminert praksisen mange steder. Men i noen samfunn utføres barnedrap i skjul. Ingen vet helt hvor vanlig det er.

– Barn drepes med giftige planter. De sultes i hjel, eller blir forlatt. Hvis moren dør under fødsel, kan barnet bli bundet til morens døde kropp og begravd, forteller misjonærparet.

Nigeria har en av verdens høyeste andeler av kvinner som dør i barsel. 814 dødsfall per 100.000 fødsler, ifølge tall fra 2015.

To av barna som er hos misjonærparet ble funnet bundet til morens døde kropp. De ble reddet like før begravelsen fant sted. En tredje ble sultet i seks dager. Han ble funnet mens familien ventet på at han skulle dø.

– Før dro vi til landsbyene og tryglet folk om å gi oss barna som skulle dø. Nå kommer de til oss med dem, sier Chinwe.

Fornektelse og skepsis til fremmede

Nigerianske myndigheter jobber for å stanse det de kaller «negativ kulturell praksis». National Orientation Agency (NOA), jobber fra hovedstaden med informasjon ut til landsbygda.

Direktør, Garba Abari, sier de har hatt problemer med å finne grupper på landsbyda som de kan samarbeide med. Det er mye fornektelse og skepsis til fremmede i disse miljøene.

– Det nytter ikke å gå inn der og anklage dem for det ene og det andre. Vi må få landsbylederne med på laget, sier han.

Det er trangt om plassen hos Chinwe og ektemannen. Enkelte barn må dele senga si med fem andre. Paret er avhengig av donasjoner for å kunne forsørge alle.

– I 2005 var det så fullt her at vi måtte si nei til å ta imot en nyfødt. To uker senere fikk vi vite at barnet var drept, sier Chinwe.

– Den dagen bestemte vi oss for at vi aldri skulle avvise noen igjen, sier hun.