Det var midt under den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen, og sentralt i rivaliseringen mellom supermaktene var romkappløpet.

Jurij Aleksejevitsj Gagarin ble trumfkortet for det sovjetiske propagandamaskineriet.

Historien om hans skjebne har gitt grobunn for utallige konspirasjonsteorier, skriver AFP.

Oppvokst i jordbrukskollektiv

Gargarin var verdens første menneske i verdensrommet. Det skjedde 12. april 1961.

Gargarin var en vanlig bondegutt, men hadde alltid en særlig interesse for fly.

Da Gargarin var 20 år, meldte han seg inn i en flyklubb, og senere begynte han å trene til å bli jagerpilot i militæret. I 1959 var han en av 20 unge menn som vervet seg for å fly det man omtalte som en «ny form for flyvemaskin».

I april 1961 ble det annonsert at Gargarin skulle fly for verdens første bemannede reise til verdensrommet - bare dager før den historiske hendelsen skulle skje.

Da var Gargarin 27 år, gift og far til to jenter.

Historiske ord

Klokken 09.07 lokal tid, 12. april, sa Gargarin de historiske ordene: «Peyekhali"», som betyr «Da drar vi», og raketten hans skjøt i lufta. Klokken 09.12 sa han over radioen: «Jeg ser jorda. Den er så vakkert».

Gargarin var i bane rundt jorda en gang, før hjemreisen begynte. Ferden varte i 108 minutter, før han landet i en åker i Saratov med fallskjerm.

Gargarin ble umiddelbart landets største helt. Tusener feiret ham med blomster og plakater da han ble kjørt gjennom Moskva i åpen bil.

Å være første nasjon i verdensrommet ble ansett som en demonstrasjon på Sovjetunionens teknologiske, økonomiske og psykologiske dominans i verden, og Gargarin representerte den ideelle sovjeteren, en helt vanlig person fra et kollektivbruk som i løpet av få år ble en topptrent kosmonaut.

Verdifull som propaganda

Dette var gull verdt for propagandaapparatet. Han ble så verdifull at sovjetiske myndigheter ga ham flyforbud. De ville ikke risikere å sende helten ut noen oppdrag der han kunne bli drept.

Han ble isteden sent ut på «fredsoppdrag» verden rundt, og møtte møtte blant annet Dronning Elizabeth og Fidel Castro.

Men den nye livsstilen var ikke noe for Gargarin. Han drakk mye, spiste usunt, og var i svært dårlig form da han i 1968 tryglet myndighetene om å heve flyforbudet hans.

Tryglet om å få fly igjen

Han fikk til slutt lov til å komme tilbake til luftforsvaret, og skulle trene seg opp igjen som jagerpilot. Sju år etter romferden.

Og for nøyaktig 50 år siden, 27. mars 1968, tok historien tok en ny vending. Gargarin fløy et MiG jagerfly sammen med en instruktør, da de mistet kontroll over flyet og styrtet i bakken.

Både Gargarin og instruktøren ble drept. Omstendighetene var uklare, og ulykken ble lagt lokk på i flere dager.

Hemmelighetsstemplet

Etterforskningen av saken ble erklært en statshemmelighet, noe som har ført til utallige konspirasjonsteorier.

Etter 50 år, er nå dokumenter offentliggjort. Der står det at ulykken trolig skyldtes en skarp unnamanøver for å unngå en værballong, men det er fremdeles mange ubesvarte spørsmål.

Titusener møtte opp i Gargarins begravelse, men kosmonauten har gått inn i historien for alltid. Helten lever videre i statuer, filmkarakterer, og steder som er oppkalt etter ham: Blant annet et krater på månen.