MOT SOMMEREN: En grei huskeregel hvis du sliter med å huske hvilken retning klokka skal stilles, er at vi alltid stiller klokka mot sommeren.
MOT SOMMEREN: En grei huskeregel hvis du sliter med å huske hvilken retning klokka skal stilles, er at vi alltid stiller klokka mot sommeren. Foto: Bjørn Thomas Olsen

Husket du å stille klokka i natt?

Natt til søndag 25. mars fikk du én time time søvn, i hvert fall ifølge klokka. Da skulle nemlig klokka stilles fram mot sommeren og lysere tider.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Natt til søndag startet sommertiden. Klokka 02.00 mistet vi én time, da klokka umiddelbart ble stilt fram til klokka 03:00.

Å stille klokka framover mot sommeren er et av de sikreste vårtegnene vi har, og er spesielt greit å ha i år, da den lange og bitende kalde vinteren har holdt grepet om Norge langt ut i mars.

Hvilken vei?

Hvert år er det mange som sliter med å huske hvilken retning klokka skal stilles.

Den enkleste huskeregelen er denne: Mange av oss lengter mot sommeren, og det er alltid i den retningen klokka skal stilles.

På vårparten skal vi altså stille klokka framover mot sommeren, mens på høsten skal vi stille klokka bakover mot sommeren.

B-mennesker er nok derfor hakket mer fornøyde den siste søndagen i oktober, når man får én ekstra time på øyet.

Dette er sommertid

Sommertid ble opprinnelig innført i en rekke land i Europa under første verdenskrig, ifølge Justervesenet.

Sommertid betød at man kunne utnytte dagslyset bedre, og en ekstra lys time om kvelden betød også mindre energibruk på oppvarming og belysning.

I Norge har vi hatt sommertid flere ganger. Først i 1916, og så under andre verdenskrig. Fra 1940 til 1942 gikk klokken etter sommertid også om vinteren. Fra 1980 har det vært fast rutine å stille klokken her i landet.

Sommertid ble foreslått av Benjamin Franklin i 1784, men det var først i 1916 at forslaget ble tatt bruk. Tanken var å spare strøm ved å sørge for en time mer lys om kvelden.