giftangrepet i storbritannia:

– Ti EU-land vurderer å utvise russiske spioner

EU kaller hjem sin ambassadør fra Moskva som svar på giftangrepet i Salisbury.

Etterforskere i beskyttelsesdrakter jobbet torsdag i hagen til eksspionen Sergej Skripal, som ble forgiftet 4. mars. Foto: GEOFF CADDICK/AFP/NTB scanpix
Etterforskere i beskyttelsesdrakter jobbet torsdag i hagen til eksspionen Sergej Skripal, som ble forgiftet 4. mars. Foto: GEOFF CADDICK/AFP/NTB scanpix

Fredag måtte 23 britiske diplomater forlate Moskva, etter at de ble utvist av russiske myndigheter. Storbritannia har allerede reagert med å utvise 23 russiske diplomater.

Torsdag uttalte Storbritannias statsminister Theresa May seg om etterforskningen av giftangrepet i Salisbury 4. mars, der den russiske eksspionen Sergej Skripal og hans datter ble angrepet med nervegiften Novitsjok.

EUs stats- og regjeringssjefer diskuterte deretter attentatet som fordømmes internasjonalt.

I en felles erklæring fra EU-toppene kommer det frem at de er enige i den britiske regjeringens vurdering om at det høyst sannsynlig er Russland som er ansvarlig for angrepet.

Det finnes ikke noen annen troverdig forklaring på hendelsen, fastslås det i EU-erklæringen.

EU kaller nå hjem sin ambassadør fra Moskva som svar på giftangrepet i Salisbury. Så mange som ti medlemsland vurderer nå å utvise russiske etterretningsoffiserer som jobber under diplomatdekke, skriver Financial Times. Russiske spionnettverk i Europa kan bli avviklet i løpet av uker, skriver The Telegraph.

Diplomater kan bli utvist

På toppmøtet varslet flere medlemsland at også de vil vurdere å utvise russiske diplomater eller hjemkalle egne utsendinger til Russland, opplyser en EU-kilde med kjennskap til samtalene.

EU-toppene bestemte også at EUs ambassadør til Moskva skal hjemkalles i én måned for konsultasjoner.

– Utover dette vil utenriksministrene diskutere videre om det fins andre grep som kan tas, sier Sveriges statsminister Stefan Löfven.

Vurderer utvisninger

Latvia utviser «en eller flere» russiske diplomater, melder nyhetsbyåret AFP fredag ettermiddag. Litauens president Dalia Grybauskaite bekrefter at hun er blant dem som nå vurderer å utvise russere.

– Vi støtter Storbritannia fullt ut i denne situasjonen, og vi støtter de tiltakene Storbritannia har gjennomført. Vi vurderer alle slike tiltak, sier Grybauskaite.

Hun sier til Sky News at Storbritannias statsminister delte nye og troverdige detaljer om giftangrepet med sine europeiske kolleger.

Tsjekkias statsminister Andrej Babis sier ifølge Reuters at de vurderer å utvise russiske spioner. Tsjekkia ble trukket inn i saken da en talskvinne for russisk UD hevdet nervegiften Novitsjok kunne stamme derfra.

Ifølge avisen Financial Times er også Polen og Frankrike blant landene som vurderer å utvise russere.

Sky News melder fredag formiddag at Danmark og Estland også vurderer å gjøre det samme.

Sveriges statsminister Stefan Löfven mener på sin side at det er for tidlig å konkludere.

– Nå må de enkelte landene se på hva de kan gjøre. Det kan bli litt forskjellige tiltak, sier han.

Delte meninger

I forkant av møtet var det knyttet spenning til hvor langt EU-toppene ville gå i å gi Russland ansvaret.

På vei inn advarte flere av stats- og regjeringssjefene mot å trekke forhastede konklusjoner.

La oss vurdere bevisene først, lød formaningen fra Luxembourgs statsminister Xavier Bettel. Han viste til at han selv hadde elleve års erfaring som strafferettsadvokat.

– Jeg lytter først, så trekker jeg konklusjonene, sa han.

Stats- og regjeringssjefene startet diskusjonen klokka 20. Det gikk fire timer før slutterklæringen var klar til å legges frem.

«Skamløst og uholdbart»

Storbritannias statsminister Theresa May ga selv en oppdatering om status i etterforskningen. Hun fordømte hendelsen som et «skamløst og uholdbart» angrep på Storbritannia.

Ifølge May er det ingen tvil om at Russland står bak.

– Vi ser på dette som en del av et mønster av russisk aggresjon mot Europa og våre nære naboer, fra Vest-Balkan til Midtøsten, sa May på vei inn til toppmøtet.

I slutterklæringen tar EU til orde for styrket beredskap mot kjemiske, biologiske og kjernefysiske trusler, blant annet gjennom samarbeid med NATO.

I tillegg vil EU styrke sin evne til å håndtere hybride trusler. Det betyr styrket digitalt forsvar, innsats mot desinformasjon og kontraspionasje.

EU-toppene ber utenrikssjef Federica Mogherini om å ta arbeidet videre og utarbeide en fremdriftsrapport innen neste toppmøte i juni.

Onsdag sa Storbritannias utenriksminister Boris Johnson i Underhuset at Russland vil bruke årets fotball-VM på samme måte som Adolf Hitler brukte OL i Berlin i 1936.

Sammenligningen vakte sterke reaksjoner hos Russlands ambassadør i Storbritannia, Aleksander Jakovenko, som mente dette var en fornærmelse mot det russiske folk som bekjempet nazismen og mistet over 25 millioner liv, skriver The Independent.

– Ønsker ikke ny kald krig

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har tidligere uttalt at giftangrepet i Salisbury føyer seg inn i et større bilde med russisk innblanding. Onsdag gjentok Stoltenberg sitt budskap i en kronikk i Daily Mail.

OPCW-inspektører ankom Salisbury denne uken. Foto: Peter Nicholls/Reuters/NTB scanpix
OPCW-inspektører ankom Salisbury denne uken. Foto: Peter Nicholls/Reuters/NTB scanpix

Han oppfordrer Russland til å være åpne om nervegiften Novitsjok til OPCW, organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen.

Denne uken ankom eksperter fra organisasjonen Storbritannia for å ta prøver av nervegiften. Ifølge OPCW-direktør Ahmet Uzumcu vil det ta to til tre uker å fullføre analysen av substansen som ble brukt mot den russiske eksspionen og hans datter.

– NATO ønsker ikke en ny kald krig. Vi vil ikke bli dratt inn i et nytt våpenkappløp. Ingen vinner et våpenkappløp. Det er dyrt, farlig og i ingens interesse, skriver generalsekretæren.

15. mars gikk statslederne for USA, Frankrike, Tyskland og Storbritannia knallhardt ut mot Russland i en felles uttalelse, og torsdag fastholdt Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands kansler Angela Merkel at «det er ingen annen troverdig forklaring» enn at Russland sto bak giftangrepet 4. mars, melder Sky News.

Beskyldte Sverige

17. mars hevdet Maria Zakharova i det russiske utenriksdepartementet at nervegiften kunne stamme fra USA, Storbritannia, Tsjekkia, Slovakia eller Sverige.

– Disse landene har siden slutten av 90-tallet drevet omfattende forskning på substanser fra Novitsjok-prosjektet, sa hun ifølge NRK.

Russlands ambassadør til Sverige sa etterpå at dette var gjetning.

– Det var bare en kommentar, en gjetning, ikke en offisiell forklaring, sa han om det russiske utenriksdepartementets uttalelse til Expressen.

Torsdag avgjorde en britisk dommer at OPCW kunne få tillatelse til å ta blodprøver av den tidligere dobbeltagenten og hans datter. Organisasjonen skal utføre en uavhengig analyse av nervegiften, og kan benytte et 20-talls laboriatorier i verden. Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI) i Umeå er ett av de aktuelle laboratoriene, melder SVT.

(NTB/TV 2)