Solfrid (33) lå alene ute i kulden – alt endret seg da redningshunden Cox fant henne

LYKKE: Odd Einar sier at når hunden gjør et funn, så markerer han som regel funnet før han går sin vei. Da Cox fant Solfrid ble han liggende.
LYKKE: Odd Einar sier at når hunden gjør et funn, så markerer han som regel funnet før han går sin vei. Da Cox fant Solfrid ble han liggende. Foto: Odd Einar Tysnes
Solfrid hadde gjemt seg for alle, og lå ute alene – medtatt og kald. Da Cox fant henne, la hunden seg ned ved siden av den da 28 år gamle damen. Det endret alt.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

«Det eneste jeg husker fra den dagen var at jeg var sliten, redd og helst bare ville forsvinne. Plutselig hører jeg lyden av snufsing, og der var Cox. På grunn av deg og Cox fikk jeg hjelp, og jeg lever».

Det skrev Solfrid (33) i et håndskrevet brev til hundefører Odd Einar Tysnes (46) – et halvt år etter at hun ble reddet av schæferen Cox.

Videre i brevet beskriver Solfrid at hun helst ikke ville bli funnet, men at alt endret seg da Cox la seg ned ved siden av henne.

Ifølge Tysnes pleier ikke hunden å legge seg ned når den finner noe eller noen, men akkurat denne dagen skjedde det altså noe helt spesielt.

– Cox henter som regel ballen sin (belønningen red.anm.) ved funnet, og så går han igjen. Men da han fant Solfrid, ble Cox liggende, sier hundeføreren til TV 2.

For Solfrid var det en spesiell opplevelse da hunden la seg ved siden av henne. Til TV 2 forteller hun at følelsen hun kjente i kroppen er vanskelig å beskrive.

–​ Jeg ble roligere. Hunder er fascinerende dyr, og de har en helt annen evne til å forstå, sier Solfrid.

– Skulle ikke komme tilbake

Beredskapsleder i Norske Redningshunder, Stig Mebust, sier til TV 2 at de har rundt 60-70 funn per år. Dette er både mennesker som fortsatt er i live – og personer som blir funnet omkommet.

Mebust forteller at de har rundt 450-500 varslinger fra politiet eller hovedredningssentralen hvert år. Rundt 80 prosent av aksjonene involverer personer knyttet til psykiatriske problemer.

Det var også tilfellet for Solfrid.

– Jeg var i en situasjon der jeg følte meg veldig motløs. Da jeg gikk ut den natta skulle jeg egentlig ikke komme tilbake. Jeg var ute og gikk hele natta, før jeg ble jeg funnet av noen tilfeldige mennesker som tok meg med til legevakta, forteller Solfrid.

På legevakta mente de at Solfrid ville klare seg hjemme, om noen passet på henne. I panikk og redsel, og med stemmer i hodet som fortalte henne at hun måtte komme seg unna denne farlige situasjonen, stakk hun fra legesenteret.

– Jeg registrerte ikke hvor jeg gikk, og visste ikke hvor jeg skulle. Til slutt ble jeg så sliten at jeg falt på noen steiner. Til slutt endte jeg opp på stedet hvor Cox og Odd Einar senere fant meg, forteller hun.

Overraskelsen

Som regel slutter hundeførerens jobb når ambulansen ankommer stedet. Overraskelsen ble derfor stor da Odd Einar åpnet postkassen et halvt år etter at han og Cox fant Solfrid nedkjølt og alene.

– Vi pleier egentlig bare å høre at vi har gjort jobben vår. I brevet takket hun oss for at hun fikk den hjelpen hun trengte, og at hun var i live. Jeg har aldri opplevd lignende, og det var veldig sterkt, sier Tysnes.

Solfrid sier at hun gjerne ønsket å takke Odd Einar og Cox for hjelpen. Hun ønsket også å prate med hundeføreren for å høre hvordan han opplevde situasjonen.

– For meg var det viktig å vise takknemlighet. Den jobben de gjør er utrolig viktig for så mange, sier hun.

Etter at han mottok brevet, sendte Odd Einar et bilde av seg selv og Cox tilbake til Solfrid. Det har blitt et viktig symbol for 33-åringen.

– For meg har Cox blitt et symbol på at noen gjør det de kan for å hjelpe andre, uansett hvor krevende ting kan være. Han er også et symbol på at vi har folk rundt omkring i landet, som står på for at andre skal ha det bra, sier Solfrid til TV 2.

Etter brevvekslingen et halvt år etter ulykken ble det stille. Men i 2017 tok Solfrid kontakt igjen. Da spurte hun om det var mulig å møte Odd Einar og Cox. På sommeren møttes de igjen, fem år etter Cox reddet livet til Solfrid.

– Jeg var kjempespent, og var helt sikker på at han kom til å si at det jeg gjorde var dumt. Da Odd Einar fortalte meg at jeg var en like viktig person å hjelpe som alle andre, betydde det enormt mye for meg, forklarer hun.

Å få møte Cox, gitt han en klem og få sagt til Odd Einar at hun var takknemlig for hjelpen hun hadde fått var viktig for Solfrid.

HIGH FIVE: Det ble et spesielt møte da Solfrid og Cox møttes fem år etter redningsaksjonen.
HIGH FIVE: Det ble et spesielt møte da Solfrid og Cox møttes fem år etter redningsaksjonen. Foto: Odd Einar Tysnes

Sterke inntrykk

Tysnes har vært frivillig i Norske Redningshunder siden 2001. Han har aldri vært bort i en lignende historie som da han reddet Solfrid.

– Dette var første gangen jeg fikk vite hvordan det hadde gått med en jeg hadde funnet. Solfrid var bare 28 år da vi reddet henne, og jeg mener det er altfor tidlig å avslutte livet sitt da, sier hundeføreren.

Tysnes legger ikke skjul på at jobben som hundefører fører med seg mange sterke inntrykk. Sammen med kollegene er han bevisst på senskadene som kan oppstå hvis de ikke bearbeider inntrykkene ordentlig.

– Det er ikke til å komme unna at hendelser setter dype spor. Vi er nødt til å bli ferdig med sakene før vi kan gå videre, sier hundeføreren.

Påminnelse

Tysnes forteller at redningsaksjonen med Solfrid har betydd mye for han personlig. Når motivasjonen mangler, hender det han henter frem brevet fra Solfrid.

– Da får du en påminnelse om at du kan gjøre en forskjell hvis du går ut og trener. Jeg har snakket med mange i miljøet, og de fleste sier at denne historien er helt unik, sier han.

PENSJONIST: Cox er blitt 12 år gammel, og har akkurat pensjonert seg som redningshund. Nå er Odd Einar i gang med opptrening av Cox sin arvtager. Foto: Privat
PENSJONIST: Cox er blitt 12 år gammel, og har akkurat pensjonert seg som redningshund. Nå er Odd Einar i gang med opptrening av Cox sin arvtager. Foto: Privat

Alle som jobber som hundeførere gjør det på frivillig basis. Men for de aller fleste er det en livsstil. Stort sett alt av fritid blir brukt til trening av hunden. Tysnes sier han er svært dedikert i rollen som hundefører.

Unikt forhold

Odd Einar fikk Cox da han var åtte uker gammel. Nå har han blitt 12 år, og er akkurat blitt pensjonist. Forholdet mellom de to er helt unikt.

– Vi står sammen i tykt og tynt. En hund er veldig ærlig, han leser meg som en åpen bok, og jeg kjenner han inn og ut. Du trenger ikke fortelle Cox at han skal på leteaksjon, han skjønner det når telefonen ringer, sier Tysnes til TV 2.

Hundeføreren forklarer at hunden kan spille en svært avgjørende rolle i leteaksjoner. Mens vanlig mannskap kan ha sine begrensninger i å bevege seg i ulendt terreng, gjør hundene dette uten problem.

– En hund kan spore opp et menneske på mange hundre meters hold. Vi leter som oftest etter personer som ikke vil bli funnet, og som har gjemt seg godt. Jeg har enda ikke sett noen som har klart å gjemme seg for en hund, sier Tysnes.

– Ny sjanse

I dag, nesten seks år etter at Cox reddet livet til Solfrid, ser ting endelig lysere ut.

– I dag føler jeg at livet har gitt meg en ny sjanse til å gjøre det beste ut av ting. Jeg har fortsatt dårlige dager, men aldri så ille som da Cox fant meg, sier hun.

Etter redningsaksjonen har Solfrid viet mye av livet sitt til å samle inn penger til Norske Redningshunder.

– Å gi tilbake til andre er en fin ting. Norske Redningshunder og Cox spesielt, vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt, sier Solfrid.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook