BYTTET KLUBB: Monica Knudsen er nå Vålerenga-trener, og møter gamleklubben Lillestrøm i serieåpningen på lørdag.
BYTTET KLUBB: Monica Knudsen er nå Vålerenga-trener, og møter gamleklubben Lillestrøm i serieåpningen på lørdag. Foto: Nesvold, Jon Olav

Møller Dæhli hyller kvinnetreneren – håper på «Heimebane»-effekt

Mats Møller Dæhli håper på kvinnelige trenere i Eliteserien.

Av
Arve Corneliussen (Bergen)
Sigve Vittersø Kvamme (Ullevaall)
Publisert
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Jeg tror det ville vært vanskelig, og det er synd at det er sånn. Personlig synes jeg det hadde vært veldig gøy, sier Møller Dæhli til TV 2.

Han håper NRK-serien «Heimebane» kan gjøre noe med mangelen på kvinnelige trenere i norsk herrefotball.

– Det er klart det ligger ting bak der som gjør at det kanskje er vanskelig, og da er det bra med en slik serie. Jeg håper virkelig at den kan sette lys på de tingene, og at det kanskje i fremtiden blir flere kvinnelige trenere i Eliteserien, sier midtbanespilleren.

Selv har Dæhli, som for tiden er utlånt fra Freiburg til St. Pauli, erfaring med å bli trent av en kvinnelig trener. Da han som et av landets mest lovende talenter gikk på Norsk Toppidrettsgymnas i Bærum, ble han trent av nåværende Vålerenga-trener Monica Knudsen.

Da jeg var 15 år gammel flyttet jeg til Manchester, hvor jeg spilte for Manchester United i tre år. Der møtte jeg en machokultur og en garbedrobekultur som var ny og uvant, og som har preget meg siden. «Don’t show you are cold» fikk jeg beskjed om på benken, iført shorts og T-skjorte i minusgrader. Det var bare ett eksempel på hvordan de ønsket å herde oss til å bli det de mente var «real men». Og mye av det var bra. Jeg trengte å bli herdet, for du kan ikke synes synd på deg selv hvis du skal lykkes i fotballen, og slik er jeg glad for at jeg gikk den veien jeg gikk. Men hvordan mange så på jenter og kvinner, det preger meg fortsatt i dag. Jeg tror mye er blitt annerledes i den tradisjonelle engelske fotballkulturen i løpet av de siste årene, for jeg ser mange tegn til at store klubber tar jenter og fotball på et helt annet alvor nå, men i den fotballkulturen jeg var en del av var kvinner og fotball en vits. Det ble bare latterliggjort. Det var en ekkel generell holdning til hva kvinner skulle være og skulle gjøre, som var totalt dominerende. Jeg vet ikke om de tenkte over det selv, sannsynligvis ikke, men det fikk meg til å tenke. For jeg vokste opp og spilte med jenter som nå er blitt Europas beste. Jeg vet nøyaktig hvor hardt de har jobbet, og det er hardere enn de fleste uansett kjønn. Derfor forakter jeg alle som ikke viser jentene respekt, som slenger dritt og skriver dritt i kommentarfeltene nærmest for moro skyld. Sammen med holdningene jeg møtte i England for en del år siden, er det en påminnelse om at likestillingen kanskje ikke er kommet langt likevel. Ja, jeg tror vi har kommet lenger i Norge, men hvis alle ser seg selv i speilet, så tror jeg mange av oss vil finne ut at de kan bedre. Jeg sier ikke at alle må se på, men jeg synes vi skal støtte jentene våre hundre prosent, og det starter med oss menn. Heia Norge og lykke til i EM!

Et innlegg delt av Mats Møller Dæhli (@matsdaehli95)

– Jeg syntes hun var veldig, veldig flink. Hun trente oss, og det var veldig bra. Det er mange flinke trenere der ute, mener han.

– Skilte hun seg fra mannlige trenere du har hatt?

– Ikke i det hele tatt. Hun var veldig dyktig på feltet, var veldig på, veldig godt forberedt og hadde alt jeg ser etter i en trener. Hun kunne jeg gjerne hatt som trener igjen, roser Dæhli.

PS: Forrige sommer ble 23-åringen hyllet da han tok et oppgjør med kvinnefotballens kritikere i et Instagram-innlegg, der han ønsket kvinnelandslaget lykke til i EM.

Artikkelen er oppdatert