En million nordmenn sliter med hørselen:

Mange som hører dårlig venter lenge med å oppsøke hjelp

TILVENNING: Å bruke høreapparat krever litt tilvenning, men det er viktig å få hjelp. Illustrasjonsfoto: Colourbox.
TILVENNING: Å bruke høreapparat krever litt tilvenning, men det er viktig å få hjelp. Illustrasjonsfoto: Colourbox.
Det kan få alvorlige konsekvenser å gå med ubehandlede hørselproblemer.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Nærmere én million nordmenn sliter med hørselen. Antallet vokser stadig, både fordi befolkningen blir eldre, og på grunn av skader etter høy musikk, som rammer flere.

Generalsekretær i Hørselshemmedes landsforbund (HLF), Anders Hegre, sier til TV 2 at det er et problem at mange ikke oppsøker hjelp.

– Vi vet at det ofte går lang tid fra man mistenker hørselstap til man gjør noe med det. Faktisk er gjennomsnittstiden hele 10 år.

Skjer gradvis

Håvard Ottemo Paulsen er audiograf og leder i Audiografforbundet, som er de som tilpasser høreapparater og bistår mennesker med alle typer hørselproblemer.

Han mener at årsaken til at folk venter så lenge er at det rett og slett er tungt å ta inn over seg at man eldes.

Paulsen mener enkelte ikke forstår situasjonen de er i, og kan oppleve sterke følelser over å ikke henge med. Likevel tror han mange innerst inne er klar over problemet, men benekter det og legger skylda på andre enn seg selv.

Paulsen sier han selv ofte gir svært direkte tilbakemeldinger til de som ikke selv klarer å se problemene.

Håvard Ottemo Paulsen mener det er langt lettere å drite seg ut sosialt om man ikke oppsøker hjelp. Foto: Delta
Håvard Ottemo Paulsen mener det er langt lettere å drite seg ut sosialt om man ikke oppsøker hjelp. Foto: Delta

– Det er langt verre å drite seg ut i sosiale sammenhenger enn å bruke høreapparater. Og jeg synes oppriktig talt det er trist å komme i kontakt med eldre som kan oppfattes som demente fordi de hører dårlig. De har gjerne brukt en masse energi på å skjule problemet, en energi de bør bruke langt mer positivt.

– Men hvorfor sitter det langt inne for mange å oppsøke hjelp?

– Svekket hørsel er et tegn på at man blir eldre. Det er ikke stas. Å ha høreapparat kan være vanskelig for mange, fordi det blir et synlig tegn på problemet. I filmer og i tv-serier ser vi folk med briller. Men forbilder med høreapparat finnes det ikke mange av.

Han sier at han møter pasienter som sier de har blitt redde for å gå ut.

Hjernen endrer seg

Men ifølge Paulsen får det å miste hørselen også konsekvenser utover det sosiale.

– Det er tidligere kjent at området for hørsel i hjernen invaderes av de andre sansene om man er født døv. Nyere forskning viser at noe av det samme skjer ved små hørselstap i voksen alder, sier han.

Han påpeker at hjernen endrer seg i negativ retning.

– Den gode nyheten er at dette kan bøtes med tidlig start med høreapparater. Jo lengre man venter, jo vanskeligere og mindre vellykket blir rehabiliteringen.

Paulsen understreker at kvaliteten på høreapparatene blitt enormt mye bedre de siste årene.

– Lyden er av høy kvalitet og de er diskré med mange smarte løsninger. Det har gjort at brukerne er mer fornøyd.

Nødvendig med tilvenning

​Anders Hegre i Hegre i Hørselshemmedes landsforbund sier at de får mange tilbakemeldinger fra pårørende om at det er frustrerende og vondt når kommunikasjonen ikke fungerer. Slik kan manglende oppfølging av hørselsproblemer også gå ut over de rundt, og påvirket samliv og relasjoner.

Anders Hegre sier at tilpassing er viktig. Foto: HLF.
Anders Hegre sier at tilpassing er viktig. Foto: HLF.

– Det er ofte uvant første gang du opplever lyden i høreapparatet. Det trengs tilvenning og trening før høreapparatet blir et godt hjelpemiddel. Men det er vel verdt innsatsen. Med høreapparat får du igjen ta del i de viktige samtalene med familie og venner.

Ta testen!

Hegre oppfordrer alle som mistenker at de har nedsatt hørsel om å ta kontakt med fastlegen for henvisning til spesialist.

På HLFs nettsider kan man ta en enkel hørseltest. Testen bygger på forskning ved Karolinska institut i Sverige, og avslører hvor godt man oppfatter ord i støy. HLF advarer imidlertid om at man kan ha nedsatt hørsel selv om man scorer et normalt testresultat. De understreker at hørselen er et komplisert sanseapparat og en enkelt test ikke nødvendigvis gir hele bildet.

Her er HLFS gode øreråd:

  • Er du på et sted med mye støy, ta pauser. Får du dotter i ørene, hører piping eller susing, har lyden vært for høy for lenge.
  • Bruk ørepropper på konsert.
  • Ikke stå rett ved høyttaleren på konsert.
  • Ta pauser fra musikken og la ørene hvile.
  • Kjøp gode høretelefoner istedenfor små propper når du skal høre musikk . De er som hovedregel mer skånsomme mot hørselen.
  • Hører du på musikk på øret, følg 60-60-regelen. Den innebærer at du hører på 60 prosent av lydvolumet og i maksimalt 60 minutter i strekk før du tar pause.
  • Dersom du hører piping i ørene etter en konsert bør du ikke utsette ørene dine for liknende lydvolum igjen.
  • Ha litt svak lyd rundt deg hele tiden hvis du våkner dagen etter en konsert med øresus.
  • Husk at du kan være arvelig belastet dersom flere i familien din har dårlig hørsel.
  • Har du fått høreapparat, bruk det! Altfor mange lar det bli liggende i skuffen.

De fire vanligste hørselsproblemene

Diskanttap: Den vanligste formen for hørselstap. Når hørselen er nedsatt i diskantområdet, vil det være vanskelig å oppfatte de lyse tonene. Dette er toner med høye frekvenser. Det vil være lettere å høre stemmen til en mann enn stemmen til en kvinne. Enkelte lyder fra omgivelsene blir borte, for eksempel fuglekvitter.

Diskanttap fører til utfordringer med: å høre ustemte konsonanter: p, k, t, s, f og h taleoppfattelsen - det blir vanskeligere å skille lyder fra hverandre å oppfatte tale i støyfylte omgivelser

Basstap: En relativt sjelden form for hørselstap. Når hørselen er nedsatt i bassområdet, vil det være vanskelig å oppfatte de dype tonene. Dette er toner med lave frekvenser, som blant annet finnes i omgivelseslyder. Omgivelseslyder hjelper oss til å orientere oss. Basstap fører til utfordringer med: å oppfatte omgivelseslyder å høre grunntonene i talespråket og oppfatte tale i støyfylte omgivelser

Bassengtap: Når hørselen er nedsatt i mellomområdet, kalles det et bassengtap. Betegnelsen kommer av formen på kurven i audiogrammet. Ved bassengtap kan hørselen være god i de lave og de høye frekvensområdene. Bassengtap fører til utfordringer med: taleoppfattelsen (mellomfrekvenser og diskant) å oppfatte omgivelseslyder å oppfatte tale i støyfylte omgivelser.

Flatt tap: Når hørselen er omtrent like mye nedsatt i alle frekvensområder, kalles det flatt tap. Avhengig av tapets størrelse, kan et flatt tap føre til utfordringer med: taleoppfattelsen å oppfatte omgivelseslyder å oppfatte tale i støyfylte omgivelser Relatert innhold Audiogram Audiogram er en visuell fremstilling av et hørselstap Audiogrammet er en visuell fremstilling av et hørselstap. Det gir informasjon om type hørselstap og gir grunnlaget for hvordan høreapparatet skal stilles inn for å gi best mulig utbytte for deg som bruker.

Kilde: Hørselshemmedes landsforbund (HLF).

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook