FAnger opp triste og engstelige barn på skolen:

Gir terapi på barneskolen for å forhindre angst og depresjon

Hva om barna fanges opp før de utvikler angst og depresjon, tenkte forskeren. Nå har flere hundre barn og foreldrene deres fått gruppeterapi på barneskolen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Forskningsprosjektet er gjennomført ved 36 barneskoler spredt over hele landet. Nå er resultatene klare. Barna som har fått det spesialtilpassede ti-ukers-tilbudet, svarer at de er mindre triste og engstelige enn før de begynte.

– Det er et fantastisk mulighetsvindu i den aldersgruppen før de begynner på ungdomsskolen og før den sterke økningen i depresjon vi ser ved 11-12- årsalderen, sier Kristin Martinsen som er forskeren som har utviklet metoden.

Hun jobber ved Regionssenteret for barn og unges psykiske helse region Sør/Øst og har gjennom ti års arbeid utarbeidet spesialopplegget som retter seg mot barn som er mer triste og engstelige enn andre.

De får tilbud om 20 gruppetimer over ti uker med en gruppeleder.

– Det er en sterk sammenheng mellom angst og depresjons-diagnoser og de som har vært mye triste og engstelige som barn forklarer Martinsen. Hun setter pris på et stadig større fokus på forebygging av psykiske helseplager.

«Jeg føler meg lite verdt»

Tall fra Helsedirektoratet viser at fem prosent av unge i tidlige tenår trenger årlig oppfølging fra psykiatrien.

Det betyr at minst 10.000 ungdomsskoleelever trenger profesjonell hjelp til å takle hverdagen.

Målet med «Mestrende barn» er at barna skal bli flinkere til å takle egne følelser, og gi dem verktøy til å bryte mønstre som begrenser dem.

Skoleelevene har fått et spørreskjema der de svarer på påstander som: «Jeg gråter mye», «Jeg føler meg mye ensom», «Jeg føler meg lite verdt». Utifra det plukkes elevene er mer triste og engstelige enn andre ut til å bli med.

LÆRER OM PROBLEMLØSNING: Lena Matre (t.v) har gjennomført opplegget ved flere skoler. Disse barna er trivselselever ved Kjeller skole, og viser hvordan en typisk gruppetime kan se ut.
LÆRER OM PROBLEMLØSNING: Lena Matre (t.v) har gjennomført opplegget ved flere skoler. Disse barna er trivselselever ved Kjeller skole, og viser hvordan en typisk gruppetime kan se ut.

Martinsen har nå levert sin doktoravhandling, håper det vil innebære at flere kommuner og skoler tar opplegget i bruk.

– Vi ser at større reduksjon i angst og depressive symptomer på barna i studien, sammenlignet med kontrollgruppen som ikke fikk samme oppfølging.

Kurset som baserer seg på kognitiv adferdsterapi inkluderer også barnas foreldre som får eget kurs i hvordan de skal kommunisere med barna sine.

Blir «problemløsere»

TV 2 er med når trivselselevene ved Kjeller skole tester ut hvordan opplegget fungerer. De gjennomfører et trinn av kurset som handler om å bli problemløsere, og snakker om hvordan det føles å grue seg.

Hjertet dunker fortere og man blir kanskje stresset.

Man får en ekkel følelse.

Man føler at man bare vil gråte og får vondt i magen.

Det er ikke vanskelig å finne eksempler på noe de gruer seg til.

Å gå til skolen, ikke ha noen venner, redd for å bli mobbet, grue seg til å holde en framføring foran de andre i klassen, ramser elevene opp.

Gruppeleder psykolog i PPT i Skedsmo kommune, Lena Matre, forklarer elevene hvordan trinnene i SMART-planen fungerer.

Først finner de fram til problemet de har og hva de kan sette seg som mål. Så diskuterer elevene mulige løsninger før de bestemmer seg for en metode de kan prøve ut.

Forsker Kristin Martinsen ved RBUP Sør/Øst har utviklet «Mestrende barn».
Forsker Kristin Martinsen ved RBUP Sør/Øst har utviklet «Mestrende barn».

Lena har gjenomført ti-ukers-kurset ved flere skoler over to år. Hennes erfaring er at opplegget har god effekt.

– Jeg opplever at barna lærer mye på kort tid, og at de blir tøffere i troen på at de kan gjøre noe for seg selv, sier hun.

Opplegget er skreddersydd for de som vanligvis ikke blir sett. Det kan komme som en overraskelse for både foreldrene deres og lærerne at de har mye negative følelser.

– De kan være gode til å finne unnskyldninger for hvorfor de ikke vil delta på ting, ikke vil overnatte hos venninner eller gå alene på butikken, sier Martinsen.

– Men er det ikke helt normalt at barn har slike tanker?

– Jo, absolutt, og vi skal ha slike følelser. Men det er når det begynner å gå utover ting du egentlig ville ha lyst til, altså når det går utover funksjonsnivået ditt, det er da vi må begynne å gjøre noe, sier hun.