spiseforstyrrelser på treningssentre:

– Vanskelig for ansatte å vite når de skal gripe inn

GRIPE INN: Instruktør Line Norum ved Stolt Trening stiller spørsmålet om når de ansatte skal gripe inn ved mistanke om at et medlem sliter med spiseforstyrrelser. Illustrasjonsfoto/Colourbox.
GRIPE INN: Instruktør Line Norum ved Stolt Trening stiller spørsmålet om når de ansatte skal gripe inn ved mistanke om at et medlem sliter med spiseforstyrrelser. Illustrasjonsfoto/Colourbox.
Line Norum lurer på om hun burde ha gjort mer for en kvinne med spiseforstyrrelse som trente ved senteret hun driver i Oslo. Nå er kvinnen død.

I juni i fjor døde et kvinnelig medlem ved Stolt Trening på Stovner i Oslo. Kvinnen døde av underernæring, og hadde vært medlem ved senteret i 17 år.

Det har fått deleier og instruktør Line Norum ved senteret til å reflektere over om det er ansattes ansvar å ta grep.

Kvinnen var periodevis på treningssenteret hver dag, og Norum forteller til Bergens Tidene at det ikke var tvil om at kvinnen var syk.

– Vi snakket ofte sammen, men vi kjente ikke henne så godt, sier Norum.

Kvinnen trente som regel lett styrke, tøye- og yogaøvelser og trente alltid rolig.

– Hadde jeg grepet inn, er jeg usikker på hvordan hun hadde tatt det. Kanskje hun hadde sluttet hos oss, og det kunne gjort vondt verre. Men jeg er usikker på om jeg handlet rett, sier Norum til avisa.

Kvinnen ble bare 42 år gammel, og veide bare 36 kilo.

Sunt eller usunt?

Trening inngår i mange nordmenns rutiner. Treningssentrene står overfor et dilemma. De skal motivere til aktivitet, samtidig som de ikke skal fremme overtrening. For hvor går skillet mellom sunn og usunn trening?

– Treningssenterne må ha to tanker i hodet samtidig. De skal både ivareta de som er inaktive og trenger motivasjon til mer trening, samtidig som de ser tilfeller av individer som strever med overtrening, sier psykolog og spesialist på spiseforstyrrelser, Karianne Vrabel til TV 2.

RESTITUSJON: Psykolog Karianne Vrabel forteller til TV 2 at de fleste med spiseforstyrrelser sliter med restitusjonen. Foto: TV 2
RESTITUSJON: Psykolog Karianne Vrabel forteller til TV 2 at de fleste med spiseforstyrrelser sliter med restitusjonen. Foto: TV 2

Vrabel forteller at trening ofte er en del av behandlingen for de som har spiseforstyrrelser, og at det er et vanskelig skille mellom sunn og usunn trening for de som sliter med den typen psykisk sykdom.

– Det etiske dilemmaet ligger i at trening jo er sunt. Vi vet at inaktivitet kan være en trussel for uhelse, men man må gjøre det med måte.Man må være trygg på restitusjonen, at det er riktig energimengde inn og riktig energimengde ut, forteller psykologspesialisten.

Vrabel forteller at det største problemet for de med spiseforstyrrelser er ubalansen i restitusjonen, både når det gjelder mat og søvn.

Økt antall henvendelser

Hun sier det kan være vanskelig å se om en person sliter.

– Man kan ikke se på noen at de har en psykisk lidelse. De aller fleste som strever med spiseforstyrrelser har ikke lav vekt.

Senterleder for Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) i Oslo og Akershus, Mari Ourom, forteller til Bergens Tidene at de har opplevd en økning i antall henvendelser fra ansatte i treningsbransjen som er bekymret for om medlemmer har en spiseforstyrrelse.

– De trener ofte veldig ensidig, gjerne de samme øvelsene og mye kondisjon. De ser seg mye i speilet og har veldig fokus på kropp. Ofte klyper de seg i rumpen eller i siden. De er gjerne litt tomme i blikket og treningen er lite gledesfylt. Ofte trener de alene, sier Ourom til avisen.

Kjent problemstilling

Sissel Tangerås er daglig leder i treningssenteret Aktiv 365.

– Vi vet at det er mennesker som trener hos oss som både har en diagnose og som kanskje utvikler en diagnose etterhvert, sier Tangerås til TV 2.

KJENT PROBLEMSTILLING: Daglig leder i Aktiv 365 Sissel Tangerås sier det er en kjent problemstilling at enkelte medlemmer sliter. Foto: TV 2
KJENT PROBLEMSTILLING: Daglig leder i Aktiv 365 Sissel Tangerås sier det er en kjent problemstilling at enkelte medlemmer sliter. Foto: TV 2

– Hvordan tar dere kontakt med en som sliter?

– Det første vi ville gjort er å finne rett person som kan opparbeide tillit til vedkommende. Vi kan deretter ringe ROS for å forberede en samtale. ROS er en god rådgiver om spiseforstyrrelser. Så starter vi en forsiktig samtale om at vi har observert at treningsmengden er stor, og at vi lurer på om de får i seg nok næring, forteller Tangerås.

Hun sier det er overtrening og hyppige besøk som vekker mistanke. De har også opplevd at medlemmer varsler ansatte dersom de er bekymret for andre som trener ved senteret.

Moralsk ansvar

Psykologspesialist Karianne Vrabel anbefaler treningssentre å ha én person som er dedikert for å ta denne typen samtaler, og ha fokus på temaet.

– Man bør ta opp temaet på en nysgjerrig og åpen måte, uten å definere personen eller sykdom. Man må regne med at man kanskje blir avvist eller får vanskelige reaksjoner tilbake, sier Karianne Vrabel.

Hun legger trykk på at ekskludering kan forsterke problemet.

– Det er nok fornuftig å la de være på treningssenteret, og heller snakke med dem på en god måte. Det å ta den gode praten er viktig. Spør «Får du nok næring?» eller «får du nok restitusjon?».

– Bør man involvere andre?

– Det er veldig viktig. Det man alltid bør si i disse samtalene er «Kanskje du skulle snakket med fastlegen din? Har du noen du kan snakke med om disse tingene?». For selve behandlingen av disse komplekse sakene skal jo ikke foregå inne i treningssentrene, understreker Vrabel.

Hun mener treningssentrene ikke har juridisk ansvar ovenfor medlemmene sine, men heller et moralsk ansvar.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook