Macron strammer inn på innvandring etter asylrekord

PARIS, FRANKRIKE (TV 2): Selv ikke under flyktningkrisen i 2015 mottok Frankrike flere asylsøknader enn nå. For første gang har flere enn 100.000 mennesker søkt asyl i landet på ett år.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Før han ble president, mente Emmanuel Macron at velgerne ikke skulle se på innvandring som en bekymring, men som en mulighet. Nå strammer han inn.

Flere steder i Paris er det teltleire hvor asylsøkere og flyktninger lever under kummerlige forhold. Langs Canal Saint-Martin står nylonteltene sammen i små klynger.

Når kvelden og kulda kommer, tennes det bål mellom teltene. Ganske raskt møter vi Shafiq, en tjue år gammel asylsøker fra Afghanistan. Han snakker svensk. Han var asylsøker i Sverige før han flyktet til Frankrike. Shafiq viser oss rundt, men vil ikke vise ansiktet sitt.

– Jeg vil gå på skole her og lære meg språk, fransk, forteller han.

Han sier det er mange som har kommet hit fra Norge, afghanere som frykter retur til hjemlandet. Akkurat nå tror han de fleste har gått for å få utdelt mat.

På et tidspunkt var det 3000 mennesker som ble evakuert av politiet fra Paris' gater. Mottaksapparatet er sprengt. Det er lange køer bare for å få levert asylsøknaden sin. I 2017 mottok myndighetene 100 412 asylsøknader. Til sammenlikning kom 3460 asylsøkere til Norge i fjor. Av disse ble 1252 av disse hentet fra Italia og Hellas som en del av EUs kvoteordning.

Menneskerettighetenes hjemland?

Frankrike er blitt et håp for mange som har flyktet, særlig etter at president Emmanuel Macron ble valgt i mai i fjor. Han stod opp mot innvandringsfiendtlige Marine Le Pen fra Front National i valgkampen. Han fremhevet innvandring som en mulighet og ingen trussel. Han ble kalt humanisten som skulle forsvare landet som menneskerettighetenes vugge.

Færre blir returnert herfra, til f.eks Afghanistan. I Norge får under halvparten av afghanerne som søker asyl opphold. I Frankrike er tallet åtte av ti, viser en europeisk undersøkelse. I fjor passerte landet for første gang hundre tusen asylsøknader. Mottakssystemet er i ferd med å bryte sammen, tusenvis av asylsøkere bor på gaten.

Ved et veikryss rett ved kanalen klumper unge asylsøkere seg sammen. Kveldens meny er marokkansk suppe. Organisasjoner sørger for at asylsøkerne på gata får mat. Det er en kuldebølge som kommer fra Sibir og suppa varmer. I mørket treffer vi Zahed, som har bodd flere år i Norge. Også han vil prøve seg i Frankrike, etter at Norge ville sende ham til Afghanistan.

– Jeg kom til Frankrike fordi de ville sende meg dit. Jeg vil få det vanskelig der.

– Tror du at du får asyl i Frankrike?

– Jeg vet ikke. Vet ikke. Jeg stoler på Gud, sier han.

Huser asylsøkere

Det er lunt og hyggelig hos Delphine – bare noen kvartaler unna kanalen hvor asylsøkere bor i telt. Hun huser asylsøkere som har fått avslag, og som venter på anke. Alternativet for de unge asylsøkerne, som alle kommer fra afrikanske land, er å leve på gata. Det er stadig flere som tar inn asylsøkere i hjemmene sine forteller hun. Hun er aktiv i organisasjonen Paris d´Exil, som organiserer asyldugnaden.

– Å leve på gata for mindreårige er svært farlig. Det er trafikken, mafia, prostitusjon og narkotika. Det er virkelig farlig, og for jentene er det en katastrofe, sier Delphine Dufrische.

Hun er skuffet over president Macron. Sist uke la regjeringen fram et forslag til innstramninger i innvandringspolitikken. Forslag som har splittet partiet hans i to, og som har møtt mye motstand. Forslaget førte til streik blant asyl-byråkrater.

Regjeringen foreslår blant annet å redusere tiden du kan anke et avslag på en asylsøknad. Samtidig økes tiden myndighetene kan internere asylsøkere som skal utvises, til tre måneder.

– Frankrike som et land som forsvarer menneskerettigheter, bla, bla, bla. I det store og hele var dette valgløfter. I virkeligheten er dette er en innstramming som vi ikke har sett på mange, mange år, sier Delphine oppgitt.

De siste månedene har franske myndigheter forsøkt å håndheve strengere kontroll med økonomiske migranter, flere utvisninger og flere id-kontroller på asylsentere.