#

2SITERT

De sterkeste OL-inntrykkene: Bjørgens tårer, stank av kloakk, kakefest hver dag – og Løfshus ...

Tre uker i OL-byen 2018 Pyeongchang er over. Opplevelsene og inntrykkene er mange.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Videovinduet øverst:
Se Sportsnyhetene fra søndag, med TV 2s utsendte OL-reporteres største OL-øyeblikk som avslutning på sendingen!

Tre uker i OL-byen 2018 Pyeongchang er over. Opplevelsene og inntrykkene er mange.

Her en kjapp oppsummering av det (u)vesentlige.

Det siste først: Marit Bjørgen med tårer i øynene over målstreken på 30 kilometer. Et mektig øyeblikk! En stor idrettsutøver som er rørt. Det rører også nasjonen!

I mitt stille sinn tenker jeg at mer vakkert kan vel ikke en avskjed bli. For jeg tror Marit gir seg. Det blir ikke mye tid til å dvele over det temaet.

Så: Nettavisen melder at langrennssjef Vidar Løfshus skjeller ut FIS for å ha anket dommen i Therese Johaugs dopingsak til CAS. Jeg får tak i Løfshus, som er klar og tydelig og sier at sinnet må ut: «Vi er forbannet etter å ha gått med munnbind i et og et halvt år».

Jeg stiller ski- og idrettspresidentene spørsmålet om Norges respekt for dommen i CAS og Løfshus sitt utspill er nettopp det: Respekt.

De to er Erik Røste og Tom Tvedt. Svaret skulle jeg få senere. Jeg ble matt.

2018-lekene blir ikke «best games ever». Mye vind og lite publikum gjorde at rammen på flere øvelser ble litt for stusslig. Men, for Norge ble det tidenes OL, en medaljefangst som blir vanskelig å slå.

IOC-pampene, som bestemte at lekene skulle arrangeres her, fortjener ikke verken heder eller ære. Men flere IOC-medlemmer har faktisk gått rundt med medalje om halsen. Egen fortreffelighet overgår det meste! De mangler totalt gangsyn. Er slikt mulig i 2018?

«Er det mulig?», hylte jeg også da Marit Bjørgen avgjorde stafetten mot verdens beste sprinter, Stina Nilsson. Hun så fortapt ut, med Nilsson oppå bakskiene i den siste bakken. Men, det gikk en f.... i Marit! Svensken ble slått. Jeg ble litt slått ut av den prestasjonen.

Litt slått ut ble nok også Maren Lundby da jeg fortalte henne at før OL så ønsket jeg spesielt at to norske skulle få sine gull: Aksel Lund Svindal, med hans forhistorie og fordi dette var hans siste mulighet. Og Maren, da. Hun har hatt en lang vei til suksess. Jeg husker at hun satt på bommen med startnummer 1 i VM-rennet i 2009. Det kom en tåre hos Maren da hun fikk høre hva jeg sa.

Tårene til Astrid Uhrenholdt Jacobsen blir husket - også fra dette OL. I Sotsji for fire år siden mistet hun sin bror. Pyeongchang-tårene kom fordi hun selv gikk for sakte på ski og trodde at hun hadde spolert muligheten for stafettgull til Norge på stafetten. I 2018 endte det med gledestårer!

Kosthold. De norske utøverne har stort sett hatt det som hjemme, containere på containere med norsk mat er skipet hit og tillegg norske kokker. Litt mer «så som så» har vel kostholdet vårt, altså vi som har løpt etter våre idrettshelter, vært. Jeg klager ikke på maten her, men slår fast at det ikke blir nudler hjemme på Sjølyst første uka.

Skiskytterne bommet. Ikke bare på standplass, men også med kakefestene sine. Ikke at de vant så veldig mye, men hos denne gjengen var det kake, ikke bare for gull, men for hver medalje! Jeg tror også at Emil Hegle Svendsen syntes det var litt kleint med kakefest etter igjen å ha tapt gullet på siste stående skyting.

Litt kleint, eller mer korrekt: Det var kvalmt å komme inn badet på hybelen min her i Pyeongchang. Fra dag én luktet det ikke kloakk, det stinket! Koreanerne «løste» det, trodde de, med å legge et teppe over sluket. God kveld! Heldigvis var jeg stort sett ute i felten.

Jeg har stort sett bare sett folk på bortoverski her i OL, men har også tittet på de som her i Pyeongchang steller istand det spektakulære - på ski: Big Air! Jeg facineres av motet, råskapen og teknikken. Det er kunstnere på ski. Men jeg sliter med det faglige, henger ikke helt med når det er snakk om "cab triple cork", "switch trippel 1440", "grab front" og "grab back". Men, hva slags triks er "1620 Japan Air?" Aner ikke, men vet at "719 Lufthansa" betyr hjem!

Lik TV 2 Sporten på Facebook