DRØMMER OM OBAMA: Kikkan Randall (t.h) har alltid drømt om å møte Barrack Obama. Etter gullet på langsprinten, nektet hun å svare TV 2 om hun vil takke ja til et møte med Donald Trump.
DRØMMER OM OBAMA: Kikkan Randall (t.h) har alltid drømt om å møte Barrack Obama. Etter gullet på langsprinten, nektet hun å svare TV 2 om hun vil takke ja til et møte med Donald Trump. Foto: Andreas Hillergren/tt

Nekter å svare på Trump-boikott

Men nyvalgte IOC-medlem Kikkan Randall innrømmer at drømmen er å møte Barack Obama.

Det er tradisjon at de amerikanske gullvinnerne i OL blir invitert til det hvite hus av den sittende presidenten. Allerede før OL gikk Lindsey Vonn ut og sa at hun ikke ønsket å møte den omstridte presidenten. Kikkan Randall nekter å svare på om hun også vil boikotte en eventuell invitasjon fra Trump.

– Vet du hva, akkurat nå vil jeg bare tenke på gullmedaljen og bruke tiden på å la dette synke inn, sier hun til TV 2.

Etter OL har Randall planer om flytte til Canada.

Drømmer om Obama

Og den sympatiske jenta fra Alaska legger heller ikke skjul på at hun har en forkjærlighet for tidligere president Barack Obama.

– Jeg har hatt en drøm om at jeg ville bli invitert av Obama ombord på Airforce One (presidentflyet) for å prate om langrenn. Og da har jeg sett for meg at han synes det er en fantastisk idrett, og at langrenn bare blir større og større i USA, sier hun og ler.

For Randall er engasjert i idrettspolitikk, og har i mange år vært talsmann for langrennsløperne i det internasjonale skiforbundet (FIS). I dag ble det også klart at hun skal sitte i IOCs utøverkomité. Hun fikk nær en tredjedel av alle stemmene under valget der hun blant andre slo sin norske kollega, Astrid Uhrenholdt Jacobsen.

– Jeg mener det er viktig at utøverne tar ansvar for utviklingen innen idretten. Jeg har tror på de olympiske lekene og det de står for. Jeg har fått en sønn nå, og jeg vil at OL skal være dere når han vokser opp, enten om han blir tilskuer, eller atlet. Det er mye som er utfordrende rundt OL akkurat nå, og sikkert noe som må forandres. Men det er ingenting vi ikke vil overleve, sier hun

Hollywood-historie

Det er er nesten som en klassisk fortalt filmhistorie å bli vitne til at hun vinner gull i sitt absolutt siste løp i OL. Jenta som startet den olympiske karrieren samtidig med Marit Bjørgen i 2002, var milevis unna drømmen om gull for 16 år siden. Så endte hun opp med å sikre USAs første OL gull i langrenn i sin siste olympiske opptreden.

– Hvis noen hadde spurt meg om jeg ville stå med en gullmedalje i 2018 den gangen, så hadde de fått et rart ansiktsuttrykk til svar, ler hun.

Men etter sprintlangrenn ble innført, fant Randall sin nisje der. Første skritt var pallplasser i verdenscupen. I 2013 tok hun og Jessie Diggins VM-gull i sprintstafett. Men etter fødsel, og en håpløs sesong så langt i år, var det ikke noe mindre enn en liten bombe at Randall og Diggins skulle stikke av med gullet foran nesen på to knallsterke norske og svenske lag.

– Det er nesten som en god Hollywood-film?

– He, he, ja. Vet du hva. Da jeg vokste opp, spilte jeg fotball. Og da spilte jeg alltid med drakt nummer fem. Så siden har jeg alltid hatt fem som mitt lykketall. At jeg da tar gull i mitt femte og siste OL, gjør jo det hele enda mer eventyrlig, sier hun.

Nå håper hun nye generasjoner vil la seg inspirere.

– Det jeg er mest stolt av er at dette er så til grader en lagprestasjon. Det vi har fått til på kvinnesiden i amerikansk langrenn er veldig stort å ha vært en del av. Jeg er sikker på at unge amerikanske jenter vil la seg inspirere av det vi har gjort, og at vi i framtiden vil få fram nye talenter, sier Randall.