LEGENDARISK HUNDREDEL: Håvard Lorentzens gull skrev seg inn i norske historieverk i OL mandag.
LEGENDARISK HUNDREDEL: Håvard Lorentzens gull skrev seg inn i norske historieverk i OL mandag. Foto: Petr David Josek

Håvard danker ut «et mål som går inn i evigheten»

Ernst A. Lersveen rangerer sine største sportsøyeblikk. Der overrasker han seg selv.

VAR I MARSEILLE: Ernst A. Lersveen har sett mange store sportsøyeblikk direkte. Håvard Lorentzen er inne på topplisten.
VAR I MARSEILLE: Ernst A. Lersveen har sett mange store sportsøyeblikk direkte. Håvard Lorentzen er inne på topplisten.

Idrett er for meg mer følelser enn prestasjoner. Du blir revet med - som i går. OL-gull på skøyter til en nordmann. Seier med en hundredel!

Men. Det er fort gjort å bli historieløs. For selv å forstå hvor stor dette er, satte jeg opp mine «10 øyeblikk». Basert kun på min opplevelse. Det fantastiske er at flere av øyeblikkene de to siste ukene skyver ut det som i mange år har vært stort for meg.

Når Gull-Håvard skyver ut «et mål inn i evigheten», så skjønner jeg tegninga.

Denne ti på topp-listen er IKKE rangert

1.42.58
Innrømmer ærlig at jeg følger bedre med på vinter-OL enn sommer-OL. Men friidrett fascinerer. OL i Atlanta i 1996. Midt på natta hjemme i Norge. En nordmann, Vebjørn Rodal, kunne vinne gull på en løpsøvelser i OL. Jeg la meg ikke etterpå! Skulle jeg rangere den største idrettsprestasjonen av en nordmann, så er dette nummer en!

HISTORISK: 31. juli 1996: Vebjørn Rodal kan nesten ikke tro at han er blitt olympisk mester på 800 meter.
Foto: Erik Johansen / NTB scanpix
HISTORISK: 31. juli 1996: Vebjørn Rodal kan nesten ikke tro at han er blitt olympisk mester på 800 meter. Foto: Erik Johansen / NTB scanpix Foto: Johansen, Erik

«Dette hadde du ikke trodd, Ernst»
Jeg har på nært hold fulgt fulgt Marit Bjørgens innholdsrike karriere. Mange øyeblikk å minnes: Ikke bare hyggelige. VM i Tsjekkia var bare tårer og motgang. Seirene er ufattelig mange. Og mange, for ikke å si de fleste, har vært som ventet. Marit har vært best. Men det som skjedde her i Pyeongchang, topper en lang liste. Marit ville ikke ha spurtduell mot Stina Nilsson på sisteetappe på stafetten. Det fikk hun. Marit gikk det hun kunne, men klarte ikke å riste av seg svensken. Da Stina var oppå bakskiene til Marit opp den siste bakken, var jeg sikker. Marit er sjanseløs! Men Marit mobiliserte! Marit var ikke SÅ rusten! «Dette hadde du ikke trodd, Ernst!», sa hun etterpå. Nei! Dette var helt uventet, nærmest litt sjokkartet og ble voldsomt å være vitne til.

«Nå må du komme, Gjermund»
Jeg var 13 år. Vi hadde nettopp fått tv. Jeg hadde faktisk også sett Gjermund Eggen gå NM hjemme på Rena - rett før VM på ski i Oslo i 1966. Dette bildet av skogen i fjernsynsruta, mens vi ventet på Gjermund. Bildet sitter «spikret» i «minneboka» mi. Det skjedde ingenting, det varte bare «en evighet» - vi bare ventet. Men, det var var sterkt!

OSLO: VM på ski, 4x10 kilometer stafett for menn. Siste etappe, - stafettetappen da Oddvar Brå brakk staven. Oddvar Brå (tv) og Alexander Savjalov (USSR) går likt over mål. Lange studier av målfoto endte med delt gull til Sovjet og Norge.
NTB-foto: Erik Thorberg / SCANPIX
OSLO: VM på ski, 4x10 kilometer stafett for menn. Siste etappe, - stafettetappen da Oddvar Brå brakk staven. Oddvar Brå (tv) og Alexander Savjalov (USSR) går likt over mål. Lange studier av målfoto endte med delt gull til Sovjet og Norge. NTB-foto: Erik Thorberg / SCANPIX Foto: Thorberg, Erik

Fortvilet dronning.
Igjen VM på ski. Året var 1982. Jeg var der selv. Jeg så tv-kommentator Rolf Hovdens «Men, så gi mannen en stav, da» først etterpå. I Kollen fikk jeg ikke med meg ordentlig hva som skjedde der og da. For under innspurten på herrestafetten sto jeg ved oppløpet. Jeg husker jeg så dronning Sonja. Jeg så altså ikke hva som skjedde, forsto bare på publikumsreaksjonen at noe dramatisk hadde hendt. Og jeg husker fortvilens ansiktsuttrykk hos dronningen. Men innspurten så jeg! Oddvar Brå mot Savaljov. Dødt løp. «Greit nok, men æ va først, ja», sa Brå til meg noen år etterpå!

«Nå er det 365 dager til femmila»
Enda et øyeblikk fra Kollen. Året er 2011. Det er igjen VM i Kollen. Jeg hadde på TV2.no i lang tid, faktisk i 50 dager, telt ned til dette som er så stort for mange av oss nordmenn: Kollenfemmila. Og enda større når det er VM. Kollen var et eneste folkehav. Petter Northug jr. SKULLE for alt i verden vinne denne femmila. Og han rykket fra Vylegzhanin i den aller, aller siste bakken inne på stadion. Magisk! Utpå natta traff jeg en rødmusset og ganske så oppspilt Petter. Han løftet meg til værs og hylte «No e det 365 daga til femmila».

SLO TILBAKE: Petter Northug med sine fire gullmedaljer tatt under årets VM.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
SLO TILBAKE: Petter Northug med sine fire gullmedaljer tatt under årets VM. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Foto: Bendiksby, Terje

Fyll og fanteri
Jeg var i New York. På jobb for å se Mats Zuccarello i et par hockeykamper. Marit Bjørgen var også der på storbybesøk. Men det kom til å handle om en annen stor skiløper. Jeg ble oppringt mens jeg sov: «Klarer du å få bekreftet at det er bilen til Petter Northug som har kræsjet i Trondheim?» Jeg skjønte lite. Jeg klarte ganske kjapt å finne ut at bilen tilhørte Petter. Skikongen hadde kjørt i fylla. På godt norsk «driti seg ut». Med det som bakteppe ble det mye følelser da han tok en revansje over seg selv for åpen scene under VM i Falun i 2015. Det var mektig da han avsluttet mesterskapet med også å vinne femmila. Petter gråt. Det var mektig. Jeg var på gråten.

Marseille, Norge mot Brasil i fotball
I VM! Rammen kan vel ikke bli større for noe når det gjelder idrett!. Jeg satt på tribunen med kollega Harald Bredeli, vi var der på jobb for TV 2. Jeg husker at da det gjensto ti minutter, Norge lå under 0-1, at vi vurderte å gå for å slippe kø! Vi ble. Fikk se Tore André Flo utligne. Og så, rett før slutt: straffespark til Norge! I fotball får jeg ALDRI oppleve makan: Norge kan slå Brasil i VM! Her fikk jeg virkelig kjenne på at idrett er følelser. Kjetil Rekdal banket inn ballen! Jeg klarte ikke juble. Jeg skjønte ingenting der og da. Først etterpå. Det var et mirakel.

FRANKRIKE, 1998: Landslagssjef Egil Olsen var en av de aller gladeste etter kampen mellom Brasil og Norge på Stade de Velodrome i Marseille tirsdag kveld.
På bildet også Øyvind Leonhardsen og Jostein Flo. (Foto: Bjørn Sigurdsøn, NTB Pluss) - - BILDET ER ca 4 MB - -
FRANKRIKE, 1998: Landslagssjef Egil Olsen var en av de aller gladeste etter kampen mellom Brasil og Norge på Stade de Velodrome i Marseille tirsdag kveld. På bildet også Øyvind Leonhardsen og Jostein Flo. (Foto: Bjørn Sigurdsøn, NTB Pluss) - - BILDET ER ca 4 MB - - Foto: Sigurdsøn, Bjørn

Fart er fett!
Jeg er oppvokst på bygda. På den tida - altså for lenge, lenge siden - visste vi ikke om skitrekk og gondoler. Vi hadde ikke engang hørt om det. Men ute på ski var vi. Vi hoppet og gikk opp løype - som selvsagt ofte var igjensnødd dagen etter. Så alpint fikk jeg ikke noe forhold til før jeg ble voksen. Egentlig skulle jeg ikke «digge» utfor, Formel 1 i skiidretten. Jeg aner ikke hvorfor, kanskje er det risikoen, tryner du kan det gå til helvete. Petter Northug sier at fett er fart. Jeg sier fart er fett.

Jeg fikk ikke sett OL-utfor her i Pyeongchang, jeg var på rommet, planen var å se Aksel Lund Svindal vinne gull på tv. Aksel var tilbake - etter enda en skade! Dette var siste sjanse til OL-gull i utfor. Det er 289 koreanske kanaler på tv-en min, ikke en av de sendte utforrennet! Jeg fulgte rennet på NRK-radio. Uansett, øyeblikket er stort og kommer med fordi jeg ønsket så inderlig at en stor manns stor karriere - skulle krones med det som for meg er det største i olympiske vinterleker, gull utfor for menn!

HISTORISK: Dagens bilde fra NTB. Håvard Holmefjord Lorentzen vinner 500 meter skøyter for menn i Gangneung Oval under vinter-OL i Pyeongchang.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
HISTORISK: Dagens bilde fra NTB. Håvard Holmefjord Lorentzen vinner 500 meter skøyter for menn i Gangneung Oval under vinter-OL i Pyeongchang. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Foto: Åserud, Lise

Formel 1 på is
Jeg har levd så lenge at jeg husker at vi lyttet på radio fredag kveld for å høre parsammensetningen for 500 meter og 5000 meter på skøyter dagen etterpå. Det var viktig at Kuppern ikke kom i par med en hvor det kunne bli kluss på vekslingssiden på 500 meter. Og «Kuppern» måtte også få tidene til russerne å gå på «femmern». Det har vært Knut «Kuppern» Johannessen, Fred A. Maier, Geir Karlstad, Sten Stensen og mange andre - som gikk og gikk. Det var 5000 og ikke minst 10000 som var det store. Vi noterte selv faktisk rundetider den gangen. 500 meter var egentlig bare i veien, det var løpet hvor NM, EM eller VM kunne bli ødelagt. Og vi nordmenn har liksom aldri hevdet oss på denne distansen.

Manglende resultater har verken skapt interesse eller tradisjon for denne øvelsen hos oss nordmenn. Jeg skal ærlig innrømme at interessen for skøyter har dalt siden siden 1960-,1970-og begynnelsen av 1980-tallet. Og sprinten i VM enkeltdistanser har for meg bare handlet om for meg ukjente løpere fra Asia, Amerika og en og europeer. Men, jeg har fått med meg Håvard Holmefjord Lorentzen prestasjoner den senere tid. Derfor var jeg spent, men trodde fortsatt det var umulig at en nordmann skulle vinne Formel 1 på is! Den første virkelig sprinteren jeg hørte om var forresten Jevgenji Grisjin. Han var førstemann under «førr». Ingen trodde det var mulig å gå 500 meter under 40 blank. Jeg trodde heller ikke at en nordmann kunne vinne sprint på skøyter. Jeg kommer evig til huske 001. Hundredelet som ble den store forskjellen!

LEVENDE LEGENDE: Ole Einar Bjørndalen, her fra Sotsji.
LEVENDE LEGENDE: Ole Einar Bjørndalen, her fra Sotsji. Foto: Antonin Thuillier

Sotsji-OL(e)
Han har vunnet alt som er mulig. Og Ole Einar Bjørndalen har gjort det flere ganger. Han har denne merkelige egenskapen med å gjenskape lysten til å vinne. Den villskapen forsvinner litt hos de fleste som har oppnådd sitt store mål. Aldri hos ham.

– Jeg vil vinne og har selvsagt lyst, men den ville råskapen som var der i begynnelsen av karrieren er ikke der lenger, sa Emil Hegle Svendsen da vi snakket sammen en dag her i Pyeongchang.

Bjørndalen vant OL-gull i 1998, i 2002 og 2010. Etter skader og problemer trodde ingen på gull i Sotsji i 2014. Skiskytterkongen var ferdig. Han var for treg i løypa og skjøt ikke lenger som i storhetsdagene! Avskrevet! Men han viste at instinktet og evnen var der. Jeg innså der og da at jeg faktisk var rørt!

Utenfor listen:
Kjetil Rekdal som klinker ballen i vinkelen mot England på Wembley. «Et mål som går inn i evigheten», hylte kommentatoren.

Stafett for kvinner, OL i Sotsji
Marit Bjørgen på ankeretappen blir forbigått av fransk løper. Norge nummer 5. Kunne satset alt på norsk seier.

George Best scorer for Manchester United mot Benfica i europacupfinalen i 1968
Digger Best, driblefant med langt hår.

LONDON, 1992: Norges målskårer Kjetil Rekdal, for anledningen i engelsk landsdrakt, jublet på Wembley etter at han utlignet til
1-1 mellom England og Norge.
Foto: Jon Eeg NTB / SCANPIX
LONDON, 1992: Norges målskårer Kjetil Rekdal, for anledningen i engelsk landsdrakt, jublet på Wembley etter at han utlignet til 1-1 mellom England og Norge. Foto: Jon Eeg NTB / SCANPIX Foto: Eeg, Jon

Ole Gunnar Solskjær avgjør Mesterligafinalen for Manchester United
1999. Evig øyeblikk.

Martin Johnsrud Sundby og Therese Johaug fikk begge dopingdommer
Utenkelig og uvirkelig.

Bjørn Dæhlies femmilsseier i OL i Nagano 1998
Var så sliten at han nærmest gikk i koma på slutten, men avgjorde duell med Niklas Jonsson.

Finnene som ble tatt for juks under ski-VM på hjemmebane i Lahti 2001