BEST I NORGE: Kjøkkensjefen på Maaemo Esben Holmboe Bang (i midten) jubler sammen med sine kollegaer etter at resturanten hans Maaemo i Oslo fikk 3 stjerner i Michelin Guiden i 2015. Nå gjenstår det å se om de beholder sine tre stjerner i årets guide. Foto: Nikolai Linares / NTB scanpix
BEST I NORGE: Kjøkkensjefen på Maaemo Esben Holmboe Bang (i midten) jubler sammen med sine kollegaer etter at resturanten hans Maaemo i Oslo fikk 3 stjerner i Michelin Guiden i 2015. Nå gjenstår det å se om de beholder sine tre stjerner i årets guide. Foto: Nikolai Linares / NTB scanpix

nerver i helspenn før utdelingen klokken 17.00:

Disse kan få Michelin-stjerner i Norge

Mandag blir det klart hvilke nordiske topprestauranter som får utdelt de gjeve Michelin-stjernene.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Da brødrene Andrè og Eduardo Michelin ønskte å lage en guide for lastebilsjåfører i 1900, så de nok ikke for seg hvor prestisjefylt det skulle bli å bli nevnt i den.

En bok som skulle hjelpe bilister å finne veien, anbefale hotell og spisesteder har blitt en bok der kun de aller beste stedene blir nevnt.

Restauranteiere og kokker venter nå i spenningen, timer før stjernene skal deles ut i København.

Du kan se hele utdelingen direkte på TV2.no klokken 17.00.

I Norge er det i dag fem restauranter som har de ettertraktede stjernene.

Maaemo i Oslo har flest med hele tre stykker. Statholdergaarden og Restaurant Kontrast, som også holder til i hovedstaden har én hver.

I tillegg har Sabi Omakase og Re-Naa i Stavanger, én stjerne hver.

Bergenske håp

Matskribent og kokk, Andreas Viestad, er en av mange som venter spent på utdelingen. Han mener at det er særlig en del av landet som har fått altfor lite oppmerksomhet på restaurantscenen de siste årene.

– Det er nesten som om de ikke ikke helt har giddet å ta turen innom Bergen, eller gi de en ordentlig vurdering. Dette er jo opprinnelig en fransk guide, men de siste årene har de prøvd å tilpasse seg ulike lokale markedene, ved å gi ut en egen nordisk guide de siste årene. Men den bærer preg av at de kanskje ikke har vært så veldig mye rundt omkring i landet, mener han.

Nå håper Viestad at dommerne har trosset regnet for å vurdere noen bergenske restauranter. Det er særlig to steder han mener fortjener utmerkelser.

– Både Colonialen og Lysverket har vært «runners up» i flere år. Så det ville vært veldig morsomt dersom de hadde utvidet guiden, ved å inkludere noen stjerner til Bergen.

Blir overrasket om noen mister stjerner

Viestad nevner også Credo i Trondheim som er verdig kandidat, men tror at den ikke når opp fordi den har vært mye stengt det siste året. Når det kommer til andre steder i Norge tviler han på at de blir besøkt av inspektørene.

STJERNE TIL STAVANGER: Roger Askil fra restauranten Sabi Omakase i Stavanger tar imot en Michelin-stjerne under et pressetreff i Stockholm, 2017.
Foto: Jessica Gow/TT / NTB scanpix
STJERNE TIL STAVANGER: Roger Askil fra restauranten Sabi Omakase i Stavanger tar imot en Michelin-stjerne under et pressetreff i Stockholm, 2017. Foto: Jessica Gow/TT / NTB scanpix

– De gjør ikke en veldig grundig jobb for å si det sånn. Man vet at de er bare to dager i en by.

Matskribenten mener at de restaurantene som allerede har stjerner ligger an til å beholde det.

– Jeg ville vært overrasket dersom noen mister stjernene sine. Det kan faktisk være at Kontrast går fra èn til to stjerner. Det er en prestasjon at Maaemo har fått tre stjerner og klart å beholde de. De hadde fortjent fire, men så mange kan man ikke få, mener Viestad.

Blant potensielle nykommere i guiden nevner han Oslo-restuarantene À L’aise og Bokbacka.

– Det blir interessant å se om de kaster nettet bredere.

Ingen vet kriteriene

Nøyaktig hva som skal til for å få en stjerne er en godt bevart hemmelighet.

– Det nekter jo å fortelle hva kriteriene er. De sier bare at det skal være utrolig bra håndverk, utrolig bra kreativitet og utrolig bra råvarer. Men det kan jo hvem som helst si, forteller Viestad.

Matskribenten forteller at utgangspunktet for den franske guideboken var at den skulle fortelle deg hvor du fikk den tykkeste biffen, den rikeste sausen og kokken med den høyeste hatten. Men siden den først kom ut for 118 år siden, har den vært i stadig utvikling.

– Jeg har lagt merke til at når de har lansert i Asia har de gitt Michelin-stjerner til gateboder. De er riktignok veldig gode, men passer ikke inn i kriteriene av hva vi vil kalle en restaurant, mener han.

Blir dømt av enslige menn i fornuftige dresser

Så nøyaktig hva som skiller en god restaurant fra en Michelin-verdig restaurant er ikke lett å spå. Noen ganger velger dommerne ukjente, nye restauranter, og velger bort de gamle bautaene.

– Restaurant Baltazar i Oslo er en italiensk, fine dining restuarant, som aldri har fått en Michelin-stjerne. Det lurer mange på hvorfor. Er det kanskje bare fordi de er italienske, og ikke franske?

Det er heller ikke lett å vite hvem som bedømmer om maten, men kokkene har en pekepinn på hva de bør se etter.

– Det er visse deler av året der alle som driver restaurant passer på når enslige menn i fornuftige dresser kommer inn døren. Særlig da folk med utenlandske navn.

Inspektørene prøver å være anonyme men ikke klarer det ikke helt. Særlig når de er i et fremmed land.

– Jungeltelegrafen går, særlig fordi de ofte etter måltidet sier at de er fra Michelinguiden. Da vet jo man at i går var de i Stavanger, og i dag er de i Oslo. Da håper, og frykter, man at de kommer på akkurat din restaurant, forteller han.

Viestad mener at selve guide-bokens tid er forbi, men at stjernene fremdeles er en enorm utmerkelse for restaurantene.

– Det er viktig å vite hvem som har stjerner, men er ingen som reiser rundt med guiden i veska lenger. Det finnes masse annerledes og fabelaktiv mat på restauranter som aldri vil nå opp, fordi maten ikke blir presentert slik de ønsker, eller fordi den ikke er «fint og fransk nok».