Fryktet eks-torpedo: – Slik rekrutterte vi gjengmedlemmer

Ifølge politiet går gjengene etter sårbar ungdom, men målrettet innsats har ført til flere hundre pågripelser.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Gjengene i Oslo er ikke like synlige nå som på tidlig 2000-tallet. Da var fine biler, store gullkjeder og hyppige skyteepisoder mellom gjengene det politiet kjempet mot.

Løsningen på utfordringene ble gjengprosjektet, med en rekke politifolk som nærmest fotfulgte de kriminelle gjengene.

– Det var helt ekstremt hvordan de var på oss hele tida. De fulgte oss overalt og avlytta telefonene våre. Hvis vi var på byen, så satt de på nabobordet for å vise at de fulgte med på alt vi gjorde, forklarer tidligere gjengmedlem Mikael Ali til TV 2. Han var tidligere kjent som en brutal torpedo i Young Guns.

Gjengene i kne

Historien til politiets storinnsats mot gjengene startet med utveksling av skjellsord. Skjellsordene førte nemlig til at to gode Young Guns-kamerater av Ali ble skutt av B-gjengmedlemmer på høylys dag, midt på Aker brygge i 2006.

Politiet hadde fått nok og «Gjengprosjektet» ble igangsatt.

Mannen som fikk oppdraget med å knuse gjengene var Eirik Jensen. Den gang var han en av Oslo-politiets mest betrodde menn.

Gjengprosjektet opphørte som eget prosjekt i årsskiftet 2011-2012 og innsatsen ble lagt under daværende Seksjon for organisert kriminalitet, fordi behovet for innsatsen ikke lenger var like sterk. Gjengene lå nede med brukket rygg og rekrutteringen var nesten borte. Prosjektet ble sett på som vellykket.

– Mange ble tatt og fikk dommer på grunn av all info og spaning de innhenta. Mitt inntrykk er at de ikke har like god oversikt nå, for å si det sånn, forklarer Ali.

Han sier han trakk seg helt ut av miljøet i 2009. På den tiden var mange av hans tidligere partnere var drept eller fengslet. Da han selv ble frikjent for drap mens kameraten ble dømt til 12 års fengsel, ville han ikke tilbake.

Flere hundre pågripelser og saker opprettet

Politiet avviser at satsingen på gjengkriminalitet ikke er en prioritet, etter at gjengprosjektet ble lagt ned.

– Er politiet dårligere til å jobbe mot gjengmiljøene nå enn da gjengprosjektet eksisterte?

– Nei, det er et feilaktig inntrykk. Jeg vil påstå at vi er bedre rusta nå. Vi har fortsatt med oss de spisse miljøene, men det som er bedre nå, er at vi jobber bedre på tvers. Vi samarbeider bedre og bygger opp en kunnskapsbasert organisasjon som gjør oss bedre rusta til å bekjempe denne type problemer framover, sier Grete Lien Metlid, som er leder for felles enhet for etterretning og etterforskning i Oslo politidistrikt. Hun tror vi vil se den fulle effekten av reformen nå framover.

Har tatt våpen og narkotika

I den nye organisasjonen er Gjermund Strømve leder for etterretningsseksjonen.

Med den nye organiseringen av Oslo-politiet leder han enheten som samler inn og analyserer informasjonen som kommer fra de ulike delene av Oslo-politiet. I fjor så de at det trengtes styrket innsats på Holmlia.

– Det var særlig fordi dette miljøet rekrutterer sårbar ungdom, sier han.

Økt innsats det siste året har ifølge Strømve sørget for flere hundre pågripelser og saker. Etter hvert vil saker komme for domstolene og de har tro på at vi vil se mer konkrete resultater av straffesakssporet.

– Vi har blant annet tatt fra dem våpen, penger og narkotika, sier han.

Har ikke tatt toppene

Han innrømmer likevel at det er langt igjen før de er i mål. De har ikke tatt de som styrer på toppen av miljøene.

– Nei, vi har ikke det ennå, sier han.

– Opplever dagens gjenger den samme pågangen fra politiet som det de kriminelle opplevde mens gjengprosjektet fortsatt eksisterte?

– Mange av de samme politifolkene jobber fortsatt mot disse miljøene, men de har nok en annen innretning på arbeidet sitt enn under gjengprosjektet. De har også ansvaret for en del andre kriminalitetsområder, men at tiltakene de gjør er mer kunnskapsbasert og spisset mot enkeltpersoner, tror jeg vi kan si. Vi har gode metoder, men de ønsker vi ikke å gå inn på, sier han.

Størst innsats mot unge

Etter faresignalene på Holmlia, med flere voldsepisoder som ser ut til å være oppgjør internt i gjengen som kaller seg Young Bloods, har Justisdepartementet lovet 30 millioner kroner til styrket politiinnsats dette året. Det brukes i stor grad mot å stoppe rekrutteringen av de unge.

Mikael Ali, som har engasjert blant annet gjennom pøbelprosjektet for å hjelpe unge ut av kriminelle miljøer etter at han selv ble pappa, husker selv hvem de gikk etter.

– Vi gikk etter de som var litt utafor, de som hadde litt problemer.

Selv fant han i gjengmiljøet det samholdet han hadde søkt i mange år.

– Man ønsker å være en del av noe - et fellesskap. Det de lokker med. «Kom til oss, vi har noe vi kan gi deg». Og så bruker de pengene da. Det er forlokkende å tenke at du kan hjelpe foreldra dine og søsken økonomisk, sier han.

– Ikke alt vi gjør er synlig

Nærmiljøet på Holmlia har engasjert seg kraftig etter at det har vært flere episoder som har skremt beboerne der. Politiet presiserer til TV 2 at de ikke har holdepunkter for å si at den siste skyteepisoden som skjedde en onsdag kveld midt i et boligområde faktisk er gjengrelatert.

Men Metlid er klart på at det kommer til å kreve langsiktig innsats fra politiet for å bryte ned den usunne utviklingen i Oslo øst.

– Det skal sies at det er ikke alt vårt politiarbeid som synes for allmennheten, men vi har jo en styrka innsats nå i Øst og Syd, og det er klart at når det kommer øremerka midler mot det, så vil jo det gi absolutt en bedre kapasitet framover. Men det er ingen tvil om at det er krevende i mange av de utfordringene som vi har i byen her, så det kommer til å være en vedvarende innsats for å sørge for at vi unngår en utvikling vi ikke vil ha, sier hun.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook