Terje lagde robotarm til sin ALS-syke bror

Mangor Lien (72) har den svært alvorlige sykdommen ALS. Han kan ikke lenger løfte armene en millimeter, men en robotarm hjelper han med enkle gjøremål – og oppfinneren er broren.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mangor Lien (72) løfter høyrearmen opp til ansiktet for å klø seg i panna. Det ville ikke gått uten robotarmen, som storebroren Terje Lien (74) har utviklet.

Mangor har nemlig ALS, en ubarmhjertig sykdom som ødelegger nervecellene som styrer muskulaturen i kroppen. I dag kan han ikke lenger heve armene en eneste millimeter på egenhånd.

Derfor bestemte ingeniørbrødrene seg for å utvikle en robotarm da han fikk diagnosen for et par år siden.

Roboten hjelper ham med de enkleste gjøremål, han kan klø seg i panna, løfte gaffelen med mat, pusse tenner og barbere seg selv.

Nå har ingeniørene enda større planer, og det haster.

Talestyring

Hjemme hos Mangor og kona i Bamble kommune i Telemark, testes talestyring ut.

– Det er neste skritt å kunne løfte robotarmen ved hjelp av talestyring, forklarer eldstebror, men det gjenstår mye før armen tar kommandoer.

– Vi har jo prøvd forskjellige talegjenkjenningsprogrammer, forteller Mangor, men problemet er blant annet at de ikke skjønner sørlandsk, sier han og smiler.

Nå benytter brødrene seg av bistand fra institutt for teknisk kybernetikk på NTNU. Selv er de begge utdannede sivilingeniører fra Norges tekniske høyskole (NTH).

Teknologi helt i front

Men er dette virkelig nybrottsarbeid? Det finnes jo ulike roboter på alle mulige felt, innenfor helsesektoren og i industrien.

– Jo, vi er sikre på at dette er nybrottsarbeid, nikker begge brødrene.

– Vi har gjort research og mye av det som finnes er fastmontert og ikke bevegelig, forklarer de.

Ingen av dem har sett noe liknende som dette, men de vil videre. ALS gir den syke en gjennomsnittlig levetid på bare fem år.

– Genetisk sett er denne sykdommen et mysterium, forklarer nevrolog på St. Olavs hospital, Tore W. Meisingset. Han, og flere ved avdelingen, jobber i team med brødrene Lien om en ny prototype som kan prøves ut av andre.

– Alle som har lest Donald-blader om Petter Smart vet at tanken er tenkt for lenge siden, men det å sette dette ut i praksis er ganske enkelt imponerende, fastslår legen.

Kuren mot ALS er nok ikke like rundt hjørnet, men med ny viten om genteknologi kan mye skje gjennom de neste årene, påpeker Meisingset.

Pensjonist i prosess

Hjemme i Trondheim arbeider pensjonistprofessoren på høygir med å videreutvikle robotarmen. Et mulig utviklingstrinn er å finne en vridning på håndleddet slik at yngstebroren kan oppnå enda flere funksjoner.

Han har hele sitt yrkesliv utviklet robotteknologi. Det han nå gjør i verkstedet sitt hjemme, kan være den viktigste oppgaven han noensinne får gjennomført.

I Bamble i Telemark håper Mangor at de og St Olavs hospital blir tildelt penger de søker om. Robotarmen hans ble en realitet ved hjelp av en halv million kroner fra Helse Midt-Norge. Nye midler kan gi nytt løft for prosjektet.

– Det viktigste er jo at medisinerne forsker fram en kur mot ALS, fremhever han og legger til:

– Men robotarmen gir meg jo muligheter, som at jeg kan signere papirer selv. Riktignok blir det kråketegn lik dem legene underskriver med, men det er tross alt jeg som skriver under.