Han har lekt med konkurrentene gjennom hele vinteren. Og etter resultatene var det ikke spørsmål om han skulle bli olympisk mester, men hvor mange gull han skulle ta i Sør-Korea. Men på 30 kilometeren erfarte Johannes Høsflot Klæbo at han ikke er utlært.

– Jeg er for dårlig trent, var hans egen konklusjon etter å ha hengt med i 27 av 30 kilometer.

Det oste energi

På sprinten var han tilbake med sitt varemerke: beinflying opp bakker, taktomslag over bakketopper.

Da han kastet lua før finalen oste det så mye energi av ham at spenningen forsvant for meg.

De rundt Johannes Høsflot Klæbo, først og fremst mamma og pappa - og ikke minst hans trener, kompis og morfar: Kåre Høsflot, fikk tidlig erfare at de hadde å gjøre med en dårlig taper.

– De som har vinnerskalle er ofte slik, ja, fortalte Kåre Høsflot da jeg var på besøk noen høstdager i fjor.

Jeg var heldig og fikk et lite innblikk i suksesshistorien. Verdens beste skiløper med morfar på 75 år som trener!

– Det har jo vært mest moro med Johannes og skigåing, men det har også vært noen slitsomme stunder. Du vet, han var jo ganske god på ski da han var liten guttunge – selv om han var fryktelig liten og spe. Men han sluttet å vokse da han var omlag 14 år, mens de andre, som han hadde hadde vært jevnbyrdig med, ble både større og bedre, forklarer Kåre Høsflot.

Vokste ikke på to år

For å illustrere hvor bitte-liten Johannes var så fant mamma Elisabeth fram data: Da Johannes 15 år så var han 147 centimeter høy og veide 42 kilo.

Fra han var 14 til 16 år ble han hverken tyngre eller større. Han lærte seg litt om motgang da han møtte gutter i løypa som veide 30 kilo mer og begynte å få bart.

Og da var det ikke like moro å gå skirenn, nei. Han havnet langt, langt bak. Slik motgang var selvlsagt ikke bare greit å håndtere for et barnesinn. Johannes kunne være sur og grinete helt til dagen etter da han så navnet sitt på resultatlista, forteller morfar.

Oppgitt mamma

Og på sidelinjen sto en oppgitt mamma, Elisabeth Høsflot: – Klart det var slitsomt.

Til slutt fikk han klar beskjed: «Hvis du ikke oppfører deg så må vi finne på noe annet!»

Men morfar hadde kløkt. Han fant ut at de måtte drive med noe hvor Johannes opplevde framgang: De trente teknikk. Og da Johannes fikk vokst seg til var det Johannes som hadde forsprang på de andre.

Til slutt en beskjed til alle unge som «digger» Johannes: Det er lov å bruke lue når det er kaldt!