MEDALJEGUTTER: Robert Johansson og Johann André Forfang.
MEDALJEGUTTER: Robert Johansson og Johann André Forfang. Foto: Poppe, Cornelius

Hopp er en ressurs som Skiforbundet ennå ikke har vært i nærheten av å hente de pengene ut av som de kan.

De norske hopperne er større navn i midt-Europa enn de er i Norge.

Det skulle bare en snurrebart til, så skapte de norske skihopperne overskrifter i gigantiske land som England og USA. Fra før av er Robert Johansson og Johann André Forfang større navn i Polen, Slovenia, Østerrike og Tyskland, enn de er i Norge.

De siste ti årene har hopperne gode resultater til tross, levd et liv i skyggen av Petter Northug og resten av langrennsleiren i skigale Norge. Det er forståelig. Selv om medaljene har vært mange, så har man manglet en skikkelig ener - og en profil som garanterer overskrifter på hjemmebane.

Som journalist tett på hoppmiljøet, har jeg opplevd en åpenhet og tilgjengelighet som nesten mangler sidestykke i norsk idrett. Alexander Stöckl og Clas Brede Bråthen har staket ut en kurs mot omverden som er bygd på ydmykhet, åpenhet, og gjensidig respekt. Det er jo dessverre ikke ord som de siste fem årene har blitt flittig brukt om langrenn i norske medier – selv om de er i samme forbund.

De er ikke 100 prosent fornøyde

Så i all kritikken av Skiforbundets håndtering av dopingsaker, astmamedisinering, og håndteringen av Petter Northug, synes jeg det er riktig å fortelle at Skiforbundet også gjør veldig mye bra. Skihopperne våre er et eksempel på det.

Likevel vet jeg at ledelsen ikke er 100 prosent fornøyde med tilstanden til norsk hoppsport. Derfor er de er i gang med å jobbe opp den kommersielle verdien til Johansson & co. Hopp er en ressurs som Skiforbundet ennå ikke har vært i nærheten av å hente de pengene ut av som de kan. Og de vet det selv.

En ting er de tradisjonelle sponsoravtalene, men minst like viktig er TV-inntektene og arrangementsbiten. Ivrige og visjonære hoppentusiaster med Clas Brede Bråthen og Arne Åbråten i spissen, fikk i fjor i gang den norske hoppuka Raw Air. Og her ligger en potensiell gullgruve for skiforbundet. Første året mislyktes man med å selge et generalsponsorat som gjorde at de ikke fikk inn de pengene som var budsjettert. I år har de forandret på sponsorstrukturen, og forhandlet med FIS (Det internasjonale skiforbundet) om å endre inntektsmodellen til turneringen. Hvis de greier å etablere denne hoppuka slik de ønsker, vil det bety store inntekter både fra sponsorer og tv-selskaper. TV 2 vet at forbundet kan tjene gode penger dersom de lykkes med planen.

Så kan man spørre seg om hvem som vil nyte godt av disse pengene. Blir det hopperne? Eller går de inn i fellespotten i forbundet sentralt?

Samler flest TV-seere

Hopp er den vinteridretten som samler flest TV-seere på verdensbasis. Og den vanvittige omgangen fra Vikersund i fjor der det ble satt to verdensrekorder, var den nest mest sette av alle hopprenn. Bare slått av nyttårshopprennet i Garmisch/Partenkirchen.

Det som likevel kan virke litt underlig, er at forbundet holder hemmelig – også internt – hvor mye tv-rettighetene for hopp er verdt. Det er bare medlemmene i skistyret som vet dette. Dette gjelder for alle grener.

Sportssjef Clas Brede Bråten aner altså ikke hvor mye norsk hoppsport er verdt internasjonalt. I et intervju med TV 2, bekrefter arrangementssjef Terje Lund at tallene er så konfidensielle at bare et fåtall mennesker i forbundet har innsikt i dem.

TV 2 vet er det flere i hoppkomiteen, og i administrasjonen rundt hopp som har undret seg over dette. De hadde gjerne sett de satt på mer kunnskap om inntektene - og potensialet for å tjene mer penger for å utvikle idretten.

Kvinnehopp enormt populært i Japan

TV-pengene kommer fra ulike aktører. Skiforbundet har solgt de nasjonale rettighetene til NRK, som også produserer alle renn i Norge. Bare det har en stor verdi. Internasjonalt er det rettighetsselskapet Infront som sørger for penger i kassa. Men ved enkelte arrangementer som for eksempel Holmenkollen, er det vrient å skille ut TV-pengene for de ulike grenene, fordi man betaler for «hele pakka».

I Japan er kvinnehopp enormt populært. Nå jobbes det med å få Maren Lundby & Co med i Raw Air-konseptet. Med Asia som et potensielt marked, åpner det seg enda flere inntjeningsmuligheter for hopp.

Med verden som tumleplass er det uansett et større marked å operere i for hopperne våre. Men jobben må gjøres. De som gjør den må være flinke. Og det blir spennende å se om Skiforbundet lykkes med jobben de har satt i gang.

Men selv de store tingene begynner ofte i det små. Robert Johansson er allerede i dialog med en utenlandsk bartevoksprodusent om en privat sponsoravtale.

Så snurrig nok blir det kanskje er det barten til Johansson som blir isbryteren ut mot et internasjonalt marked.