Ny teknologi revolusjonerer bistandsbransjen

Stadig flere nordmenn bruker sitt nettverk på sosiale medier for å samle inn penger til sine hjertesaker. Digitale verktøy er ved å revolusjonere hele bistandsbransjen.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Rasmus Mo (59) fra Sogndal står i en liten overfylt butikk i Athen. Klær i alle størrelser og fasonger er stablet fra gulv til tak.

– Jeg skal ha bukser for 600 euro, sier han til butikkeieren som smiler fornøyd og litt stresset tilbake.

– Voldsomt stille rundt flyktningene

Sogndølingen reagerer på at vi ikke lenger hører så mye om flyktningene som har kommet og fortsatt kommer, hver eneste uke,over Middelhavet til Hellas.

– Det har vært så voldsomt stille. Vi kunne få inntrykk av at det kanskje har gått over nå, at det har ordna seg, sier han.

Men han vet at det fortsatt kommer flere hundre flyktninger hver eneste uke. Mennesker Rasmus vil hjelpe.

– Det handler ikke om heroisme. Det handler ikke om at jeg er et stort menneske som gjør dette. Men det handler om at jeg KAN jeg gjøre det. Akkurat som voldsomt mange andre kan gjøre det. Vi kan velge å hjelpe.

Ga rekordbeløp til Dråpen i havet

Derfor startet han sin egen innsamlingsaksjon på Facebook og satte seg et mål han trodde var realistisk. Han ville prøve å samle inn 50 000 kroner.

– Nå er det slik med Facebook i dag at vi kan invitere vennene våre til å bidra og heldigvis har jeg mange venner, smiler han.

Resultatet var allikevel overveldende. En uke og noen hundre klikk senere, sto det en kvart million kroner på donorkontoen.

– Det var nesten så jeg ikke trodde det jeg så. Det var en ufattelig giverglede, sier Mo begeistret.

Pengene er ga han til hjelpeorganisasjonen Dråpen i havet. Så ble han med til den største flyktningleiren i Hellas, Skaramangas.

Facebook med gratis verktøy

Før jul ble Facebook Fundraiser tilgjengelig for norske brukere. Innsamlingsverktøyet er gratis og har allerede fått mange nordmenn til å bruke sitt vennenettverk til å samle penger til sine hjertesaker.

Det finnes allerede andre nettbaserte innsamlingsmåter, men den hyppig brukte spleis.no for eksempel, tar et gebyr for tjenesten. Uansett hvilket verktøy man bruker, så er trenden at stadig flere starter private innsamlingsaksjoner på nettet.

Unge mer illojale

Hjelpeorganisasjonen Rasmus valgte å donere sine penger til, ligger langt fremme når det gjelder å bruke Facebook for å skape engasjement rundt sin virksomhet. Men også de store og etablerte hjelpeorganisasjonene opplever at sosiale medier nå er ved å endre måten nordmenn gir penger på.

Generalsekretær i UNICEF, Camilla Viken, forteller at de ser en forskjell på unge og eldre givere.

– De yngre generasjonene er mer illojale. De er ikke trofaste givere til en organisasjon slik som de eldre ofte er,men de lar seg engasjere av enkeltsaker. De lar seg også engasjere av saker som vennene deres i sosiale medier er opptatt av.

Hun påpeker at selv om unge gir på en annen måte enn eldre givere, så gir de like mye.

– Unge gir oftere penger til innsamlingsaksjoner startet av venner på sosiale medier eller folk de kjenner eller kjenner til enn når de får en annonse opp i feeden sin fra en etablert hjelpeorganisasjon.

Revolusjonerer bistandsbransjen

Sosiale medier har blitt viktige både som markedsføringskanal og innsamlingskanal. Leder av Innsamlingsrådet, Siri Nodland, forteller at trenden er tydelig.

– Veksten innenfor fundraising vokser mer enn den økonomiske veksten i Norge for øvrig, sier Nodland.

Ny teknologi som gjør det mulig å gi penger kun ved hjelp av et par tastetrykk på mobilen, er ved å endre den norske giverkulturen.

Sterke inntrykk i Hellas

Rasmus Mo reiste til Hellas med lomma full av norsk giverglede og i Athen er det jubel i den lokale klesbutikken i nærheten av flyktningleiren Skaramangas. Det er ikke ofte den greske butikkeieren Vasileios Asimakopovlos (23) har kunder med så lange handlelister. Mo er opptatt av å bruke pengene han har samlet inn i Norge, i Hellas.

– Det er viktig å støtte det lokale næringslivet. Vi må respektere at folk skal leve i Athen også. Hvis vi kommer ned hit med containere fulle av leftovers fra oss, er det egentlig en hån mot dem, sier Mo.

I flyktningleiren blir klærne tatt imot med stor takknemlighet av flyktningene. Og en ting er sikkert.

- Jeg skal tilbake hit igjen. Så lenge folk trenger hjelp, må vi gjøre det vi kan, sier Rasmus Mo.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook