USas nye atompolitikk vekker uro:

Derfor vil Pentagon ha nye atomvåpen

Under øvelsen Zapad 2017 testet Russland ut landbaserte Iskander-K-krysserraketter som USA mener bryter en nedrustningsavtale fra 1987.
Under øvelsen Zapad 2017 testet Russland ut landbaserte Iskander-K-krysserraketter som USA mener bryter en nedrustningsavtale fra 1987. Foto: mil.ru
USA vil samarbeide med Europa om å utstyre kampflyet F-35 med atomvåpen.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sier mandag at både Norge og NATO er på linje om at et felles langsiktig mål er en verden uten atomvåpen.

– Vi mener det er viktig å ikke senke terskelen for bruk av atomvåpen. Det er også en grunn til at vi er opptatt av å investere i konvensjonelt forsvar, sa Stoltenberg under en pressekonferanse sammen med statsminister Erna Solberg.

Stoltenbergs uttalelser kommer etter at Pentagon presenterte USAs nye atomvåpenstrategi i «2018 Nuclear Posture Review». USA hevder at russerne ser ut til å ha senket terskelen for når de kan tenkes å bruke atomvåpen.

NATOs generalsekretær sier det er «ekstremt viktig» at stormaktene følger avtaler som allerede er inngått, som New START-avtalen mellom Obama og Medvedev:

– Vi mener det er ekstremt viktig å bruke de avtalene vi har, som for eksempel den nye Start-avtalen som ble inngått i 2011, som fastslo at innen 5. februar 2018 skulle Russland og USA ha maksimalt 1550 stridshoder på sine langtrekkende våpen. Målet er nådd, og det innebærer at en veldig viktig avtale nå er på plass, sier Stoltenberg.

Jens Stoltenberg kom samtidig inn på Russlands nye krysserraketter som skaper bekymring i NATO, fordi rakettene ifølge USA bryter den såkalte INF-avtalen som Reagan og Gorbatsjov inngikk i 1987. NATO-sjefen sier at INF-avtalen er en bærebjelke i rustningskontrollen.

Statsminister Erna Solberg og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg holdt pressekonferanse i regjeringens representasjonsanlegg i Oslo mandag.
Statsminister Erna Solberg og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg holdt pressekonferanse i regjeringens representasjonsanlegg i Oslo mandag. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix

– Det er USAs vurdering at Russland bryter avtalen. Alle NATO-land er veldig opptatt av at avtalen skal overholdes og bli fulgt opp fordi det handler om mellomdistanseraketter i Europa, sier NATOs generalsekretær mandag.

Etter at USA før helgen presenterte sine atomplaner, har ikke reaksjonene latt vente på seg: Russland mener USAs nye atompolitikk er krigersk og svært farlig, mens Kina hevder amerikanerne er fanget i en «kald krig-tankegang».

– Nærmere utslettelse

– Vi håper USA vil forlate sin kald krig-tankegang og for alvor ta ansvar for sin egen kjernefysiske nedrustning, sier Ren Guoqiang, en talsmann for det kinesiske utenriksdepartementet.

– Dette dokumentets krigerske og anti-russiske preg er åpenbart, sier russisk UD og hevder at den nye atompolitikken innebærer et «høyt farenivå».

Irans utenriksminister Javad Zarif skrev lørdag på Twitter at de nye atomplanene bringer menneskeheten nærmere utslettelse.

– Det er ikke rart at dommedagsklokka er på sitt farligste siden 1953, skriver Irans utenriksminister med henvsning til de nylige advarslene fra forskergruppen Bulletin of the Atomic Scientists ved Chicago-universitetet.

Midnatt på den såkalte dommedagsklokka representerer ifølge Wikipedia «katastrofal ødeleggelse»:

– Jo nærmere viserne kommer midnatt, jo større estimerer man risikoen for utvikling av en verdensomfattende katastrofe, skriver nettleksikonet om den symbolske urskiven som i 1947 ble stilt på syv minutter på midnatt. Da den kalde krigen opphørte i 1991, ble klokka stilt tilbake til 23.43.

– Nær apokalypse

I 2017 var den to og et halvt minutt før midnatt. En drøy uke før USA presenterte sin nye atompolitikk, brakte Washington Post et urovekkende sitat fra lederen av forskergruppen da klokka ble stilt et halvt minutt nærmere dommedag. Ifølge Bulletin of the Atomic Scientists, som har 15 Nobelprisvinnere i sine rekker, har verden ikke vært et farligere sted siden andre verdenskrig:

Rachel Bronson, lederen av forskergruppen Bulletin of the Atomic Scientists, under pressekonferansen i Washington 25. januar 2018.
Rachel Bronson, lederen av forskergruppen Bulletin of the Atomic Scientists, under pressekonferansen i Washington 25. januar 2018. Foto: LEAH MILLIS/Reuters/NTB scanpix

– Fra i dag er det to minutt før midnatt, så nært som verden noensinne har vært apokalypsen, sa Rachel Bronson under pressekonferansen 25. januar.

Forskergruppen begrunner sine advarsler til menneskeheten med flere dystre utviklingstrekk det siste året, samtidig som USAs president Donald Trump og Nord-Koreas leder Kim Jong-un krangler om hvem som har størst atomknapp:

  • I 2017 sluttet USA å utøve globalt lederskap.
  • Det har vært en forverring av forholdet mellom USA og Russland, et forhold som allerede var på frysepunktet.
  • Nord-Koreas raske fremskritt i utviklingen av atomraketter som kan nå USA.
  • Spenningen i Sørkinahavet har økt, og forholdet mellom USA og Kina skaper ikke stabilitet.
  • Pakistan og India ruster opp sitt atomvåpenarsenal.

TV 2 har tidligere fortalt at flere land som har atomvåpen, ruster opp.

NATO-alliansen må ha atomvåpen så lenge det finnes atomvåpen i verden, og USA har derfor taktiske atomvåpen utplassert i europeiske NATO-land. Ifølge FFI-forskere har USA utstasjonert rundt 480 kjernefysiske bomber i Europa.

Pentagon har tidligere foreslått å møte den økende trusselen med oppgradering av USAs atomvåpenarsenal, og i Nuclear Posture Review beskriver Donald Trumps regjering hvordan USAs forsvar vil svare på Russlands kjernefysiske sabelrasling og bygging av nye kjernefysiske våpensystemer, samt Nord-Koreas atomprøvesprengninger og missiltester.

Også Kina omtales som en mulig kjernefysisk motstander i det 75 sider lange dokumentet fra USAs forsvarsdepartement.

Russland topper Pentagons atomvåpenliste.
Russland topper Pentagons atomvåpenliste. Foto: faksimile

Russland, Kina og Nord-Korea har utviklet flere kjernefysiske våpensystemer enn USA, heter det i Pentagon-dokumentet som viser til kampflyet F-35 som USAs eneste satsing etter 2010.

Landbaserte atomvåpen:

Russland har utviklet kryssermissilet SSC-8 og fire ulike interkontinentale ballistiske missiler.

Kina har utviklet mellomdistansemissiler, langdistansemissiler og interkontinentale ballistiske missiler.

Nord-Korea har utviklet kort-, mellom- og langdistansemissiler, i tillegg til interkontinentale ballistiske missiler.

Sjø- og luftbaserte atomvåpen:

Russland har utviklet ballistiske missilubåter i Borej-klassen, kryssermissil-ubåter i Jasen-klassen, samt ballistiske ubåtmissiler, kryssermissiler og selvstyrte kjernefysiske torpedoer.

Kina utvikler strategiske missilubåter og ballistiske ubåtmissiler, og Nord-Korea utvikler ubåter med ballistiske missilkapasiteter.

Av systemer utviklet for luftdomenet peker Pentagon på de russiske krysserrakettene Kh-32 og Kh-102, samt Russlands fly PAK-DA og PAK-FA.

Vil ha F-35 med atomvåpen

Av dokumentet fremgår det at USA vil svare med å bruke kampflyet F-35 som et såkalt Dual Capable Aircraft (DCA), og samarbeide med NATO om DCA-arrangementer i Europa. USA vil gjøre kampflyet F-35 i stand til å bære atombomben B61-12, og erstatte den eksisterende DCA-løsningen med F-15E som kan bære B61-bomber.

B61-12-bomben testes fra et F-15E-fly. Foto: 99th Air Base Wing Public Affairs
B61-12-bomben testes fra et F-15E-fly. Foto: 99th Air Base Wing Public Affairs

Russland har som ambisjon å modernisere sitt kjernevåpenarsenal innen 2020, og har en doktrine omtalt som å «trappe opp for å trappe ned»; eller å true med å bruke atomvåpen i en begrenset skala for å få USA og NATO til å holde seg unna.

– Uttalelser fra russisk side nylig om denne doktrinen ser ut til å senke terskelen for at Moskva kan komme til å bruke atomvåpen først, heter det i dokumentet.

For å avskrekke Russland, må de overbevises om at det kan få «uakseptabelt store konsekvenser» for landet.

I USAs atomvåpenstrategi omtales dessuten utviklingen, testingen og utplasseringen av en russisk landbasert krysserrakett av mellomdistansetypen, noe som USA mener er et brudd på INF-avtalen fra 1987. Russland nekter for at dette er tilfelle. Iskander-K-systemet, som ble testet ut under øvelsen Zapad 2017, kan ifølge det polske utenrikspolitiske instituttet PISM brukes fra en base i Kaliningrad. Krysserrakettene som NATO kaller SSC-8, kan gi Moskva muligheten til å starte et atomangrep mot Europa med lite eller intet varsel.

USA peker også på Russlands utvikling av helt nye typer atomvåpen, blant annet den selvstyrte kjernefysiske torpedoen Status-6, som kan true mål langs USAs kyst.

– Norge et unntak

Jens Stoltenberg mener det er viktig at NATO-land investerer i konvensjonelt forsvar, for å ikke senke terskelen for bruk av atomvåpen. Han sier at alle NATO-land begynte å øke sine forsvarsutgifter etter 2014, da medlemslandene på grunn av Russlands militære aggresjon på Krim og i Ukraina stanset kuttene i forsvarsutgiftene, og gradvis økte og gikk mot to prosent av BNP på forsvar.

– Jeg legger til grunn at når stats- og regjeringssjefer gjør den type vedtak, så mener de det og har tenkt å gjennomføre det. Det er et tema jeg drøfter i alle de hovedstedene jeg er. Det positive er at jeg har sett at etter mange år med kutt, har europeiske land og Canada begynt å øke sine forsvarsutgifter. Det er bra at Norge øker og det er bra at alle andre NATO-land også har begynt å øke sine forsvarsutgifter, fordi verden er en annen nå enn den var før 2014 og før NATO gjorde sitt vedtak, sier NATO-sjefen.

Men Stoltenberg sier at i en mer utrygg verden er det bare Norge av europeiske land som grenser til Russland, som ikke når NATOs toprosentmål i 2018:

– Jeg er glad for økningen vi ser i Europa og i Norge, men dette er bare første skritt, fordi man har satt seg større mål enn å øke til det nivået Europa og Norge er på i dag. Man har satt seg mål om å gå mot to prosent, og verden har ikke blitt tryggere siden 2014. Om mulig har den blitt mer utrygg. Det som er gledelig er at flere land nå har begynt å øke, men også at flere land når toprosentmålet. Alle europeiske land som grenser til Russland, med unntak av Norge, vil nå nå toprosentmålet i løpet av i 2018, sier Jens Stoltenberg.

NATOs generalssekretær Jens Stoltenberg besøkte Stortingets utenrikskomité under mandagens offisielle besøk i Norge.
NATOs generalssekretær Jens Stoltenberg besøkte Stortingets utenrikskomité under mandagens offisielle besøk i Norge. Foto: Pedersen, Terje/NTB scanpix
Lik TV 2 Nyhetene på Facebook