Slår alarm om norske kunstgressbaner
Norske kunstgressbaner pekes på som en av de aller største miljøsynderne. Nå kreves det handling.
Se reportasjen i vinduet øverst!
Miljødirektoratet slår alarm. Kunstgressbaner med gummigranulat pekes på som en av de aller største miljøsynderne i Norge.
– Det er uakseptabelt for vår største idrett, fotballen, at de er en av de aller største forurenserne i Norge, mener leder av Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson.
– Mikroplast, sammen med plastforurensing for øvrig, er det største miljøproblemet i hele verden etter klimakrisen, understreker Hansson.
Ble ikke ansett som problem
Det er ikke mange år siden utslippene via kunstgressbaner ikke ble ansett som noe stort miljøproblem.
En fersk rapport fra Miljødirektoratet, bestilt av Klima-og miljødepartementet, sier noe annet og slår fast at mikrogranulat på kunstgressbanene er den nest største landbaserte kilden til mikroplastforurensing.
Mikrogranulat lages av oppmalte bildekk.
– Jeg tror nok de fleste er overrasket over omfanget av dette. Nå må både stat, kommuner og idrettslag og andre som har mikrogranulat ta et ansvar for å redusere mengden som kommer ut i naturen, sier Klima-og miljøminister, Ola Elvestuen.
Helland mener NFF må ta grep: – Det er vondt å se
Enorme mengder
I dag ligger det omlag 130.000 tonn gummigranulat fordelt på omlag 1750 kunstgressbaner i Norge. 3000 tonn forsvinner rett ut i naturen da klubber og idrettslag ikke har et system som fanger opp all gummigranulaten som forsvinner ut fra banen. Med snømåking på vinterstid forverres problemet.
Norges Fotballforbund er beredt på å iverksette tiltak for å få bukt med problemet.
– Jeg ser ikke bort fra at departementet på bakgrunn av denne rapporten kommer med noen forskrifter. Det hilser vi velkommen, for dette må fotballen ta alvorlig, sier fotballpresident Terje Svendsen.
Mer støtte dersom de legger kunstgress
Et av tiltakene det pekes på i rapporten fra Miljødirektoratet er å ikke diskriminere mot gressbaner i tildelingen av tippemidler.
Enkelt forklart: Dersom en toppklubb i dag skal søke om støtte til et nytt stadion, kan de få opp til 3,9 millioner kroner i støtte dersom de velger å legge kunstgress. Det er fordi banen derfor kan brukes av bredden og barn-og unge i langt større grad.
Velger toppklubbene en stadion med gress, får de ingenting.
– Det er en ordning som må stanses på dagen. Det er en ordning som viser en sørgelig mangel på miljøvett, sier Hansson, og etterlyser handling fra kulturministeren.
– Det er feil
– Hvorfor tildeles det mer tippemidler til det minst miljøvennlige alternativet?
– Det er feil. Vi sponser alt av breddeidrett, og alt ungene er mer på. Da har det blitt bygd mest kunstgressbaner. Vi tildeler også midler til gress, men de har en mindre brukstid. Derfor er det veldig få som bruker det alternativet, svarer kulturminister Trine Skei Grande.
Heiberg dropper OL
Gress får også støtte via tippemiddelordningen, men ikke dersom matten i størst grad skal brukes av elitelaget.
Hovedformålet med tildelingen av tippemidler til stadionanlegg og fotballbaner er mest mulig aktivitet for barn-og unge. Dersom bredden også skal ha god tilgang på å bruke matten, er det vanskelig å oppfylle med et underlag av gress, som er mer utsatt for slitasje.
– Det vi ser er at noen eliteklubber, som ikke får støtte til å bygge bane, får støtte dersom de bygger en kunstgressbane som kan brukes mye mer enn elitesatsingen gjør, sier kulturministeren.
– Sørger for minst mulig miljøfølger
– Miljø eller bruksfrekvensen?
– Det viktigste nå er at tippemidlene brukes til å bygge baner til ungene våre slik at de kan leke, spille fotball og ha det gøy, slår Skei Grande fast.
Kulturdepartementet vil nå slå sammen med Klima-og miljødepartementet innkalle idretten til et møte for å drøfte hvordan de kan redusere utslippene fra norske kunstgressbaner.
– Nå skal vi se om vi sammen kan lage de mekanismene i tildelingen og se på hvordan vi kan lage gode rutiner. Spesielt på vinterbruken sånn at vi sørger for at vinterbanene får minst mulige miljøfølger, sier Skei Grande.
