PST: Slik verver fremmede stater «muldvarper» i Norge

SPIONVERSTING: Russisk spionasje har størst skadepotensiale i 2018, ifølge PST.
SPIONVERSTING: Russisk spionasje har størst skadepotensiale i 2018, ifølge PST. Foto: ALEXEY NIKOLSKY/AFP/Sputnik/NTB scanpix
Spionasje fra fremmede makter utgjør ifølge PST den største trusselen mot Norge.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Russisk spionasje har størst skadepotensial for Norge i 2018, og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) opprettholder dermed sin bekymring for russisk etterretning.

– Russisk etterretningsvirksomhet vurderes fortsatt å ha størst skadepotensial. I tillegg vil andre lands tjenester, deriblant kinesiske, kunne utføre uønsket og skadelig virksomhet, skriver PST i trusselvurderingen for 2018.

Blant metodene som PST forventer at Russland vil bruke for å få tilgang til særskilt utsatte etterretningsmål, er rekruttering av kilder og agenter.

Vil rekruttere innsidere

Under den kalde krigen kultiverte KGB nordmenn for å verve dem til spionasje. Nå ser det ut til at de samme metodene igjen brukes for å verve muldvarper, såkalte innsidere i norsk politikk, byråkrati, næringsliv og forskning.

Høsten 2017 sa PST at russisk etterretning har forsøkt å plante muldvarper. Ansatte i både privat og offentlig sektor skal ha blitt presset til å spionere på sine egne arbeidsgivere.

Rekruttering av kilder og agenter vil utgjøre blant de mest alvorlige utfordringene knyttet til fremmede staters etterretningsvirksomhet i 2018, mener PST.

I trusselvurderingen for 2018 heter det at flere lands etterretningstjenester har stasjonert personell i Norge med dette som hovedoppgave.

– Innsidere vil i mange tilfeller være etterretningstjenesters beste inngang til skjermingsverdige norske verdier. Dette gjelder blant annet verdier som politiske og økonomiske strategier, teknologi og forskning, registre og sensitive personopplysninger, bank og finans samt informasjon om norsk forsvar, beredskap og kritisk infrastruktur, skriver PST i trusselvurderingen.

Slik foregår vervingen:

Som TV 2 har fortalt tidligere, jobber russiske spioner under dekke av å være diplomater. Hvordan fremmede makters etterretningsoffiserer går frem for å verve nordmenn, er beskrevet i detalj i trusselvurderingen:

  • Gjennom en dekkstilling får de påskudd til å etablere et personlig og vennskapelig forhold.
  • De etablerer kontakter på seminarer og konferanser.
  • De foretrekker etterhvert å kommunisere på tomannshånd.
  • Gjennom kultivering vil de forsøke å få objektet til å stå i takknemlighetsgjeld som kan utnyttes videre.
  • De vil komme med tilsynelatende uskyldige forespørsler for å teste villigheten til å utføre oppdrag.
  • Dersom det også tilbys økonomisk godtgjøring, kan man være i ferd med å utvikle et forhold til etterretningsoffiseren det kan være vanskelig å komme ut av.

Nordmenn som oppholder seg i land med autoritære regimer vil være særlig utsatte, advarer PST, som skriver at de kjenner til flere tilfeller der personer er forsøkt presset til spionasje, enten før de flyttet til Norge eller ved senere besøk til hjemlandet.

  • Tjenestene vil overvåke og gjennomsøke bolig, hotellrom, bagasje og elektroniske medier, på jakt etter informasjon eller forhold som kan utnyttes.
  • Tjenestene har mulighet til å skape kompromitterende situasjoner som senere kan utnyttes for å presse en person til å samarbeide.

Også i trusselvurderingen for 2016 hadde den russiske spionasjen størst skadepotensial for Norge. Da sa PST-sjef Benedicte Bjørnland at sikkerhetstjenesten kjente til russiske vervingsforsøk.

– Vi har sett eksempler på at norske borgere er forsøkt rekruttert av russisk etterretning. Det har pågått over tid, og det pågår antakelig fortsatt, sa Bjørnland til TV 2.

I 2015 ble Russland og Kina for første gang navngitt av PST som en etterretningstrussel mot Norge. I 2014 sa PST-sjefen til TV 2 at russiske etterretningsoffiserer i flere år har hatt en vedvarende høy aktivitet i Norge.

Påvirker politiske prosesser

På PSTs pressekonferanse om sin trusselvurdering for Norge i 2018, sier Bjørnland at man det kommende året må påregne at andre land vil forsøke å påvirke utfallet av enkelte politiske prosesser.

– Dette innebærer blant annet at norske politikere, forskere, journalister og departementsansatte vil kunne bli kontaktet av etterretningspersonell som arbeider i ulike dekkstillinger her i landet, sier hun.

Hensikten med dette vil være å etablere kanaler til å påvirke prosesser og utfall. Mye av etterretningsaktiviteten mot Norge vil finne sted i det digitale rom.

– Vi forventer at enkelte lands tjenester vil kunne forsøke å påvirke ordskiftet gjennom svertekampanjer på sosiale medier eller målrettede lekkasjer til norske eller internasjonale mediekanaler, sier Bjørnland.

Terrorisme og politisk motivert vold

Det er fremdeles ekstreme islamistiske grupper som representerer den mest alvorlige terrortrusselen mot Norge.

I trusselvurderingen for 2017 beskrev PST flere positive utviklingstrekk knyttet til ekstrem islamisme, som også forventes å være tilstede i år.

Dette innebærer ifølge Bjørnland særlig tre forhold: At det ekstreme islamistiske miljøet er mindre organisert og synlig enn tidligere, at omfanget av radikalisering og rekruttering later til å være redusert og at fremmedkrigere tilknyttet Norge har mindre innflytelse på trusselbildet i landet enn tidligere.

– Svekkelsen av ISIL gjør også propagandaarbeidet til ekstremistene langt vanskeligere enn det var for to til tre år siden, sier hun, men understreker at trusselen i Norge på ingen måte er eliminert. Det pågår fremdeles radikalisering innenfor enkelte miljøer innad i landet.

– Vi vet av erfaring at terroraksjoner kan skje uten ytterligere forvarsel. Dette innebærer at vi vurderer det som mulig at ekstreme islamister vil kunne forsøke å gjennomføre en terroraksjon i Norge det kommende året, sier Bjørnland.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook