Her er de nye yrkene: Dette gjør en minnekirurg

MINNEKIRURG? Et animert illustrasjonsfoto av hvordan man kan tenke seg en minnekirurg vil se ut.
MINNEKIRURG? Et animert illustrasjonsfoto av hvordan man kan tenke seg en minnekirurg vil se ut. Foto: Flickr / Creative Commons
Skulle du ønske du hadde ubegrenset hukommelse? Det kan kanskje fremtidens minnekirurg hjelpe deg med.

Teknologien er i rask utvikling, som vil føre til at nye yrker oppstår. Nøyaktig hvilke jobber som kommer er det ingen som vet sikkert, men ekspertene har noen forslag.

Karriereekspertene Mette Manus i Manus Motivasjon og Jan-Petter Westlie i Badenoch & Clark, som er en del av Adecco-konsernet, har ved hjelp av astrofysiker Eirik Newth og Karrierestart laget en oversikt over hva man kan se for seg blir fremtidens yrker.

Behov for å tolke DNA-resultater

Et yrke som allerede finnes er genetisk veileder, som formidler informasjon om risiko knyttet til arvelige sykdommer. I fremtiden tror ekspertene det kommer til å bli behov for en DNA-tolk.

– Utviklingen innenfor genetikken er ekstrem, men vi prøver å holde oss oppdaterte og utvikle oss i takt med teknologien, sier genetisk veileder ved Oslo universitetssykehus, Trine Levin.

Jobbekspertene tror nemlig denne raske utviklingen etter hvert vil gjøre det mulig for «vanlige mennesker» å bestille gentester.

– Dermed åpner det seg et stort marked for dem som tilbyr seg å tolke resultatene, forklarer Jan-Petter Westlie.

Nye bønder

En annen jobb knyttet til gener og DNA det kanskje blir mulig å ha er genbonde. Det handler om at fremtidens dyr og planter vil brukes til produksjon av medisiner og andre nyttige kjemiske forbindelser.

– Sett utenfra vil ikke gengårder nødvendigvis skille seg dramatisk fra andre gårdsbruk, men innvendig vil de være tilpasset det spesifikke behovet, for eksempel hygiene i forbindelse med medisinproduksjon, sier Mette Manus.

En annen form for bonde som også er ventet å oppstå er en såkalt vertikalbonde, eller navnet som kanskje gjør yrket enklere å forstå; bybonde. Manus forklarer behovet for en vertikalbonde med at byene vil vokse drastisk i tiårene fremover, samtidig som utgiftene i landbruket skyter i været mens oljealderen går mot slutten.

BYBONDE: Kronprinsesse Mette-Marit besøker bybonde Andreas Capjon i Bjørvika i Oslo, høsten 2017.
BYBONDE: Kronprinsesse Mette-Marit besøker bybonde Andreas Capjon i Bjørvika i Oslo, høsten 2017. Foto: Pedersen, Terje / Scanpix

– Resultatet kan bli at stadig mer av maten vår lages der folk bor, i vertikale gårder på tak og i spesialbygde høyhus midt inne i byen. Vertikalbonde kan bli det perfekte yrket for urbanister med en drøm om å leve nær naturen, sier Manus.

Mer lagringsplass i hjernen?

I framtiden vil teknologien skape flere nye yrker knyttet til helse og kropp. Westlie tror det etterhvert kan utvikle seg en gruppe som jobber som E-helsepersonell.

– Fremtiden er digital. Da blir det behov for personer som kan alt fra å stille diagnoser digitalt, til å skreddersy elektroniske pasientjournaler, utvikle helse-apper og lage elektroniske resepter, sier Westlie.

Dersom nevroteknologien utvikler seg langt nok, vil det kanskje bli mulig å få en minnekirurg til å operere deg smartere.

– Nevroteknologi kan gi oss så gode grensesnitt mellom hjerne og datamaskin at vi kan legge til ekstra elektronisk minne for å lagre enorme informasjonsmengder. I utgangspunktet vil dette kunne hjelpe folk med hjerneskader, men etter hvert vil kanskje andre opereres for å bli smartere, sier Manus.

Men om dette en gang blir mulig, er det sannsynligvis ikke før en god del år inn i fremtiden.

– Dette er fremmed for fagmiljøet på Haukeland universitetssjukehus, men det er mulig dette ligger langt frem i tiden, sier avdelingssjef ved nevrokirurgisk klinikk ved Haukeland universitetssjukehus, Rupavathana Mahesparan.

Muligheter i verdensrommet

Ekspertene spår også at yrket kroppsdelmaker er noe som vil bli utbredt, når teknikker som bioprinting og kloning av egne kroppsdeler gjør det mulig å lage levende «reservedeler» til kroppen.

KROPPSDELMAKER?! Det kan bli et nytt yrke, tror ekspertene. Foto: Colourbox.
KROPPSDELMAKER?! Det kan bli et nytt yrke, tror ekspertene. Foto: Colourbox.

– Man vil trenge folk som produserer, oppbevarer og tilpasser kroppsdelene. Medisinsk teknologi utvikles gjerne for å hjelpe syke, men i dette tilfellet kan man anta at det gradvis også vil tas i bruk av friske mennesker, som ved plastisk kirurgi, sier Manus.

Med den stadige utviklingen av roboter, spås det at robottekniker vil bli et anerkjent yrke. Spesialiserte fagarbeidere blir nødvendig for å bygge og vedlikeholde robotene, og unngå at de tar helt over. Det tas også stadig nye skritt innen romfart, som potensielt vil skape en ny storindustri innen romturisme.

– Romfart kommer og turismen vil være der, noe som gir de rike og nysgjerrige en astronomisk mulighet. Det vil trengs rompiloter, vedlikeholdspersonale og romguider som kan hjelpe ferske romturister med tilpasningen til det vektløse miljøet, sier Manus.

ROBOT-TEKNIKER: Et illustrasjonsbilde viser en ingeniør som programmerer en industri-robot. Foto: Colourbox.
ROBOT-TEKNIKER: Et illustrasjonsbilde viser en ingeniør som programmerer en industri-robot. Foto: Colourbox.

Andre yrker ekspertene ser for seg vil komme:

  • Personlig digitalkurator: – Kuratorer er i dag mer vanlige i sammenheng med oppsetninger av galleriutstillinger. I fremtiden vil det ikke være usannsynlig at flere av oss får hjelp av kuratorer med spesialisering på digitale verktøy og applikasjoner, som samler, katalogiserer og holder styr på alle de finurlige applikasjonene vi har med oss på jobb og hjemme. Alt lagt til rette i den rekkefølgen som passer best til ditt behov.
  • Etikkpoliti: – Spesialister på etikk som kan vurdere ny teknologi og de etiske aspektene dette reiser.
  • Datasøppeltømmer: – Informasjonssamfunnet har skapt et enormt problem med digitalt søppel eller rot og informasjon vi ikke lenger behøver. Dette kan ofte gjøre det vanskelig å finne det vi trenger, og i mange tilfeller kan det være direkte skadelig, for eksempel i forhold til personvern. Datasøppeltømmerens jobb er å sørge for at våre digitale liv blir så ryddige som mulig.
  • Avatarmanager: – Her brukes ikke avatar i betydningen romvesen eller representasjon av en person i et dataspill, her betyr ordet intelligente, programvarebaserte skikkelser som for eksempel kan overta noe av lærerens rolle i klasserommet. Avatar-managerens jobb kan være å sørge for at elev og avatar er tilpasset hverandre.
  • Smalkaster: – Den brede kringkastingen av kultur og kunnskap er i ferd med å forsvinne, og erstattes av myriader av smale kanaler. Smalkasterne vil være spesialister på å tilpasse underholdning og reklame til svært små brukergrupper – helt ned til individnivå.
Lik TV 2 Nyhetene på Facebook