JOBB-JUNGEL: Mange yrker med uforståelige navn er tilgjengelige på jobbmarkedet. Montasje: TV 2
JOBB-JUNGEL: Mange yrker med uforståelige navn er tilgjengelige på jobbmarkedet. Montasje: TV 2

«Smidig coach» og «betongformann»:

Skjønner du hva disse yrkestitlene betyr?

Ikke alle yrker er like lett å forstå hva er. Skjønner du for eksempel hva en «skilled worker» driver med?

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Dagene det kun fantes yrker med lettforståelige navn er over. «Key account manager» har for lengst blitt en del av det norske ordforrådet, og ser man gjennom utlyste stillinger, finner man raskt flere yrker med navn som ikke er så lette å forstå.

Vard Engineering har for eksempel ønsket seg en senior engineer structure design & analysis, mens rekrutteringsbyrået Centric Professionals har hatt behov for en system center configuration manager-spesialist.

Oslo kommune har trengt en fagansvarlig for inntaksområder, som skal ha til oppgave å «kvalitetssikre konseptvalg-utredninger og overordnede behovsanalyser». Man kan også lure på hva en junior designer egentlig skal designe, som er stillingen PWC lyste ut.

Fremoverlent = Nakkesmerter?

TV 2 Sumo har hatt behov for noe så elegant som en smidig coach, som skal «utfordre digital markedsføring og kommunikasjon og ta beslutninger basert på innsikt og læring istedenfor synsing og magefølelse».

De fleste selskaper kunne nok dratt nytte av en smidig coach, men ikke alle er like imponerte over de nye yrkestitlene. Forfatterne av boka «Ordbok for underklassen», Arne Klyve og Jon Severud, sier dette er «1984-språket» som stadig kryper inn i det norske språket.

– Det er det positive, glatte, offensive markedsspråket. Det er BI-språket, butikkspråket, det resultatorienterte språket, sier Severud til TV 2.

Forfatterne beskriver de nye stillingstitlene som komiske og svimete, og mener de «oser av dårskap». De gjør også narr av bruken av ordet «fremoverlent» i stillingsbeskrivelser, og undrer om det betyr at vedkommende har nakkesmerter og behov for kiropraktor.

«Skilled worker»

Om man leter etter ledige stillinger finner man raskt flere fiffige yrkestitler. Norgesgruppen var for eksempel på jakt etter en kategori-analytiker, hvor hovedoppgaven er «sortiments-, markeds-, konkurrent- og trendanalyser».

Amedia har hatt behov for en CRM-konsulent, hvor CRM står for customer relationship management. Huseiernes landsforbund trengte ikke en konsulent, men en CRM-markedsanalytiker, som altså betyr at de søkte en customer relationship management-markedsanalytiker.

Schibsted trengte ikke noen vanlig kundekonsulent, men derimot en customer experience-konsulent. Bristow Norway ønsket seg bare noe så enkelt som en skilled worker, som i dette tilfellet skulle jobbe med vedlikehold av helikopter.

Ulike ingeniører

Det er ingen tvil om at man ønsker høy kvalitet på prosjektene man gjennomfører i bedriften. Da lønner det seg å ansette en project quality engineer, slik som Aker Solutions skulle gjøre.

Det er også behov for andre ingeniører i jobbmarkedet. Bergensselskapet Head Energy søkte etter en commissioning lead instrument engineer, mens PDS Protek skulle ansette en senior pipe stress engineer.

Drammensselskapet ECN hadde rett og slett behov for en innesalgsingeniør, som skal «definere hovedprodukter ved å innhente produktinformasjon fra leverandører og videreformidle til intern oppdragsgiver eller direkte til kundene».

– Liker kreativitet

Leder for Universitetet i Oslos karrieresenter, Gisle Hellsten, mener det kan være problematisk med yrkestitler som sier lite om hva jobben består av.

– Det krever hvert fall en veldig god stillingsbeskrivelse. Det er en strategi for å fange oppmerksomhet, men det kan også føre til at man tiltrekker seg de som ikke er kvalifiserte, sier Hellsten.

Han er likevel ikke like kritisk til de spesielle yrkestitlene som forfatterne Severud og Klyve er.

– Det er ikke alle trauste eller vanlige yrkenavn som er så lette å forstå heller, sånn som rådgiver. Jeg liker absolutt at det er litt kreativitet, det er en mer spennende vei å gå, sier Hellsten.

Engelsk finesse

Listen over de uforståelige yrkestitlene er tilsynelatende uten ende. Bergans har for eksempel funnet ut at de manglet en visual merchandiser. Ifølge stillingsbeskrivelsen skal vedkommende «jobbe aktivt med en salgsfremmende premium vareeksponering i egeneide butikker og manage space».

Alliansebygg AS trengte en betongformann, som for de ufaglærte kan være vanskelig å forstå hva betyr. Stillingsbeskrivelsen avslørte at dette ikke kun innebar ansvar for betong, men ansvar for byggeplassen og den daglige fremdriften av et prosjekt.

Bruk av engelsk er noe som tydelig går igjen i mange av yrkestitlene. Widerøe har for eksempel en direktør for informasjon og samfunnskontakt, en direktør for salg, marked og distribusjon, men også en direktør for network & pricing.

– Det er et ønske om å være internasjonal, samtidig som man skal være innovativ og ny, sier Gisle Hellsten om den utbredte bruken av engelsk.