På grunn av antatt høye mørketall har Folkehelseinstituttet sammen med universitetene i Bergen, Trondheim og Tromsø foretatt beregninger om hvor mange nordmenn som lider av kols.

På bakgrunn av kartleggingen mener spesialistene at rundt seks prosent av alle nordmenn over 40 år har kols. Men mange av dem vet ikke at de har sykdommen.

Symptomer på kols

Per Nafstad er forsker ved avdeling for ikke-smittsomme sykdommer ved Folkehelseinstituttet, og i tillegg tilknyttet Universitetet i Oslo.

Han sier sykdommen, som gir kronisk nedsatt lungefunksjon, først og fremst skyldes røking, eller tidligere røyking.

– Den beste måten å forebygge kols-sykdom er å stumpe røyken. Men allikevel kan lungene ha fått skader som gjør at man likevel kan utvikle sykdommen. Ellers mener vi jo at det å være i ellers god helse vil gjøre at man kan få et enklere sykdomsforløp, så det å holde seg i form er også viktig, men det er vanskelig å gi noe fasitsvar på dette.

For noen kan det være vanskelig å vite om man har kols eller andre luftsveisproblemer. Men for de som er hardt rammet har sykdommen store konsekvenser. Mange av disse opplever hyppige sykehusinnleggelser. Det skjer oftest i forbindelse med influensa og luftveisinfeksjoner, ifølge Folkehelseinstituttet. De melder at 10.000 kols-pasienter legges inn på sykehus hvert år, og hele 29 prosent av disse legges inn på nytt i løpet av én måned. Slik har dette også en innvirkning på samfunnsøkonomien.

Dette er kols

En kronisk betennelsesreaksjon skader bronkiene og vevet i lungene.

Sykdommen utvikler seg langsomt, og for personer som ikke trener, kan sykdommen ha kommet langt før de merker at pusten eller kondisjonen er svekket.

Røyking er den vanligste årsaken til kols. Risikoen øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår. Over 80 % av de som har kols røyker eller har røkt. Langvarig røyking setter i gang en betennelsesprosess som skader slimhinnen i luftveiene. Dette resulterer i bindevevsdannelse og innsnevringer av luftveiene.

Andre årsaker til kols kan være: luftforurensning i arbeidsmiljøet fra støv, røyk, gass og damp (yrkeskols). Astma i barnealder eller hyppige luftveisinfeksjoner i ung alder kan bidra til at sykdommen utvikler seg. Arvelige faktorer spiller også inn og gir større eller mindre disposisjon for å utvikle sykdommen. Kilde LHL.

Når det gjelder støv i arbeidsmiljøet, som er en annen risikofaktor, har nok også dette avtatt fordi det er strenge reguleringer i Norge og få er utsatt for dette på arbeidsplassen. At vi bruker elektrisitet til oppvarming og matlaging er også bra for lungene, i stedet for brensel som avgir mye gasser og som er et stort problem i mange utviklingsland.

Nafstad sier at antallet som lever med kols vil holde seg høyt i årene fremover, fordi antall eldre i befolkningen øker. Men siden færre røyker vil det ikke øke, men holde seg stabilt.

– Vi kommer til å ha et kolsproblem i Norge. Stadig flere blir eldre, og det flater ut nedgangen som kommer med røykekuttet.

Rundt 2000 personer dør av kols og andre kroniske luftveisinfeksjoner årlig, ifølge Dødsårsakregisteret til Folkehelseinstituttet. Det gjør denne etype sykdom til den tredje hyppigst registrerte dødsårsaken i Norge.

Er du under 45 år og har fått diagnosen kols? Da vil vi gjerne snakke med deg. Ta kontakt med reporter Kjersti Johannessen.

Underdiagnostisert

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) mener det er så mange som 300.000 nordmenn som har kols - uten å vite det.

På foreningens nettsider kan man ta en digital test for å avdekke om man kan være rammet av kols.

– Veldig mange er for friske til at de kommer til behandling. Det er først når symptomene har blitt mer alvorlige de kommer i behandling, sier medisinskfaglig rådgiver i LHL, Olav Kåre Refvem, til TV 2.

Luften du puster inn går ned luftrøret til de to bronkiene. Bronkiene går videre til hver sin lunge. Her blir de til millioner av grener.

Disse grenene, bronkiolene, ender opp i millioner av “små sekker”. De ser litt ut som drueklaser og heter alveoler (se sirkelen på illustrasjonen). I alveolene går oksygen fra luften og over i blodet ditt. Avfallsgassen karbondioksyd går fra blodet ditt og over i luften som puster ut igjen. 

Når du har kols, kan du ha betennelse i slimhinnene i bronkiene. I tillegg kan bronkiolene og aviolene være ødelagte, så evnen din til å ta opp oksygen og skille ut karbondioksyd er redusert. Kilde: LHL.
Luften du puster inn går ned luftrøret til de to bronkiene. Bronkiene går videre til hver sin lunge. Her blir de til millioner av grener. Disse grenene, bronkiolene, ender opp i millioner av “små sekker”. De ser litt ut som drueklaser og heter alveoler (se sirkelen på illustrasjonen). I alveolene går oksygen fra luften og over i blodet ditt. Avfallsgassen karbondioksyd går fra blodet ditt og over i luften som puster ut igjen. Når du har kols, kan du ha betennelse i slimhinnene i bronkiene. I tillegg kan bronkiolene og aviolene være ødelagte, så evnen din til å ta opp oksygen og skille ut karbondioksyd er redusert. Kilde: LHL.

Kols kan påvises gjennom en pusteprøve hos legen, og Refvem sier at det nok er en del som burde blitt testet som ikke blir det. Han understreker at det er viktig at kols-syke kommer i gang med trening og endring av livsmønster.

At mange kolspasienter har hyppige sykehusinnleggelser mener han har sammenheng med for dårlig oppfølging - og for kort innleggelsestid. Noen kan også bli engstelige og redde for å ikke klare seg alene hjemme.

Refvem sier at mange kolssyke lever et godt liv.

– Selv de som er hardt rammet kan ha det bra, selv om det kan være ting de ikke klarer å gjøre lenger. For noen kan det være forbundet med skam og dårlig samvittighet, fordi man føler at man ikke har tatt vare på kroppen sin. Men det er viktig å understreke at gener spiller inn.

Den yngste pasienten har har vært bort i var bare 35.

– Det er et eksempel på at gener har betydning. De aller fleste som får diagnosen er over 55 år. Vi ser også at eldre mennesker som ikke har røyket får kols når de blir gamle nok. Enkelt sagt kan man hevde at røyking fremskynder aldringsprosessen i lungene.