Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Walkman, suppehue, sykesøster og formann.

Dette er alle ord som medieforsker Jens Barland ved NTNU mener er på vei ut av den norske dagligtalen. Barland har samlet ord som er i ferd med å forsvinne fra språket vårt, og resultatet er en liste på rundt 900 ord.

Ordene fikk han tilsendt fra sine Facebook-venner, etter at han ba om ord som praktisk talt er fremmedord for dagens ungdom.

– Det nærmer seg 1.000 ord, sier NTNU-forskeren til TV 2.

Barland understreker at prosjektet kun er utført fordi han selv er språkinteressert, og at det ikke er forskning.

– Jeg er ikke språkforsker, jeg er medieforsker. Men jeg er språknerd, sier han.

Skjellsord

På listen, i tillegg til en rekke materielle ting, er også skjellsord som ikke lenger er vanlige å høre i krangler. Suppehue, dummeniken og lumpen er alle på vei ut, ifølge Barland.

I tillegg er språket vårt i ferd med å bli kjønnsnøytralisert, ifølge forskeren.

– Jeg synes det er veldig interessant å se hvordan ordene gjenspeiler samfunnsendringer. Mange kjønnsbetegnelser på yrkesroller forsvinner ut, som for eksempel sykesøster, frøken og lærerinne. Det blir mer nøytrale titler, forklarer han.

Ord som forsvinner

Dette er et utdrag fra Barlands liste over ord som «forsvinner»:

  • Båndsalat
  • Telegram
  • Kulehode
  • Ransel
  • Bankbok
  • Stensil
  • Skrivemaskin
  • Pausefisk
  • Walkman
  • Rettetast
  • Hulleforsterkere
  • Blåpapir
  • Murerpils
  • Postordre
  • Suppehue
  • Sjofel
  • Lumpen
  • Dummeniken
  • Sykesøster
  • Lærerinne
  • Tante (om pedagoger og assistenter i barnehagen)
  • Formann
  • Koldjomfru

– Historisk kunnskap

Flere av ordene har forsvunnet ut av norsk språk rett og slett fordi de representerer ting vi ikke lenger bruker, som skrivemaskin, stensil, bankbok eller sjekkhefte.

Også båndsalat er et ukjent ord for mange unge i dag – rett og slett fordi man ikke lenger bruker kassetter.

– De materielle gjenstandene våre preger mye av språket vårt. Dette er språkendringer som gjenspeiler at ting forandrer seg, og det gjør forsåvidt ingenting. Men det er sånn sett historisk kunnskap om hvordan ting har vært tidligere, sier han.

Barland sier han foreløpig ikke har bestemt seg om han skal bruke listen til noe annet enn underholdning, som den først var tiltenkt.

– Jeg håper man kan le litt av det, lære litt av det og kanskje være litt ettertenksom, sier han.