verdens verste humanitære katastrofe:

Den glemte krigen

ET LIV I FRYKT: Millionbyen Taiz har vært beleiret av Houthi-militsen i tre år. Byen rammes av angrep daglig, folk lever i frykt og all infrastruktur har kollapset. Foto: Ole E. Ebbesen/TV 2
ET LIV I FRYKT: Millionbyen Taiz har vært beleiret av Houthi-militsen i tre år. Byen rammes av angrep daglig, folk lever i frykt og all infrastruktur har kollapset. Foto: Ole E. Ebbesen/TV 2
Jemen er rammet av verdens verste humanitære katastrofe, ifølge FN. Og det vil trolig bare bli verre. Landet med sine 29 millioner innbyggere er lammet av krig, og står på randen av hungersnød. Jemen-ekspert Eirik Hovden forklarer hva som har skjedd.

Bakteppet til konflikten er komplisert. Etter den arabiske våren måtte daværende president, Ali Abduallah Saleh, gå av etter over tretti år ved makten. Visepresidenten hans, Abd Rabbuh Mansur Hadi, tok over som president for et overgangsstyre. Men misnøyen og splittelsen i det lutfattige landet bare fortsatte og vokse.

Høsten 2014 begynte Houthi-militsen, som opprinnelig har sin maktbase i Saada nord i Jemen, å erobre stadig større områder. Til slutt inntok de hovedstaden, og tvang Hadi og hans regjering til å flykte, først til Aden, deretter til Saudi-Arabia.

Kjemper mot Houthiene

Norges fremste ekspert på jemenittisk historie, Eirik Hovden, er forsker ved Institutt for Arkeologi, Historie, Kultur- og Religionsvitenskap (AHKR), Universitetet i Bergen. Han har vært i Jemen gjentatte ganger, og har fremdeles mange kilder på bakken.

– Den utløsende årsaken til den krigen vi ser i dag, og som har vart siden våren 2015, var at militsgruppen Houthiene tok over regjeringsmakten med militær makt. Saudi-Arabia kunne ikke godta at den sjia-orientere militsen fikk så mye makt i et område som ligger helt inntil Saudi-Arabia. Derfor dannet de en koalisjon med først og fremst Emiratene og Qatar, men også andre sunni-stater, for å tvinge Houthiene til å gi fra seg makten. Men også før denne krigen startet var Jemen et land med store interne splittelser og problemer, forklarer Hovden.

JEMEN-EKSPERT: Forsker Eirik Hovden ved Universitetet i Bergen.
JEMEN-EKSPERT: Forsker Eirik Hovden ved Universitetet i Bergen.

Houthi-militsen begynte som en religiøs bevegelse på 1990-tallet som hadde som mål å forbedre posisjonen til zaydi-islam. Zaydi-islam er en sjia-retning som kun finnes i Jemen. Den er markant forskjellig fra sjiaretningen i Iran, selv om det også finnes noen likheter.

– Denne bevegelsen ble etter hvert tatt over av Houthi-familien, og den ble utover på 2000-tallet mer radikal og militant. Flere og flere stammemilitser gikk etter hvert over på Houthienes side i konflikten mot regimet til eks-president Ali Abdullah Saleh, og spesielt etter at Saleh mistet grepet om makten etter den arabiske våren.

Maktkamp

Hovden understreker at selv om en stor del av retorikken til Houthiene i dag er basert på en populistisk og fundamentalistisk zaydi-islam, så er det ikke slik at alle zaydier støtter Houthiene. Det er også vanskelig å definere Houthiene som én gruppe siden de samarbeider tett med lokale eliter i det tidligere Nord-Jemen. (Nord- og Sør-Jemen ble slått sammen til en stat i 1990.

– Målet til Houthiene har i flere år vært å ta over regjeringsmakten i Jemen. Det klarte de, men de har ikke klart det på en legitim demokratisk måte og de tviholder på makten i en krigssituasjon med bombing og blokade fra Saudi-koalisjonen.

Nå har krigen rast i snart tre år. Nærmere 9000 er drept, over 50 000 skadet. Dette er kun de bekreftede tilfellene, tallene er trolig høyere. Og i kjølvannet av konflikten følger verdens største humanitære katastrofe som har ført Jemen til randen av hungersnød.

– Saudi-koalisjonen har målrettet bombet infrastruktur. I tillegg har de innført en importblokade, som også rammer importen av sivile varer. Dette gjør at prisene på mat, drivstoff, rent vann, medisiner og helsetjenester har blitt så høy at mange millioner er utsatt for sult og sykdom, sier Hovden.

Minner om Afghanistan

– Så er spørsmålet, hva har koalisjonen oppnådd militært?

– Saudi-koalisjonen har oppnådd lite militært og frontene har stått nesten stille i hele krigen. Houthiene holder stand mer eller mindre innenfor grensene til det gamle Nord-Jemen. Områdene til Houthiene er fjell-land hvor befolkningen på landsbygda er organisert i militært sterke stammer. Det er et område som kan minne om Afghanistan og som er vanskelig, om ikke umulig, å okkupere med bakkestyrker mot viljen til lokalbefolkningen, forklarer Hovden.

I desember i fjor kom det en dramatisk endring i maktbalansen. Gjennom hele konflikten hadde Houthiene fått støtte fra eks-president Saleh og hans tilhengere og lojale styrker. Dette stod i sterk kontrast til det siste tiåret Saleh var president, da var han gjentatte ganger i krig med Houthiene.

Men i Jemen er det pragmatismen som rår, og allianser skifter ofte. Og etterhvert ble forholdet mellom Saleh og Houthiene forsuret. Til slutt valgte Saleh, som var både berømt og beryktet for sine skiftende allianser, å rekke ut en hånd til Saudi-Arabia. Houthiene så på dette som forræderi, og det hele endte med blodige gatekamper i Sana der Saleh til slutt ble drept av Houthiene.

– Dette førte til at Houthiene nå har nærmest maktmonopol i områdene de kontrollerer. Men situasjonen kan endre seg dersom en tilstrekkelig stor del av stammene vender seg mot Houhi-militsen. Dessverre har den urbane befolkningen og sivilsamfunnet lite makt i dagens situasjon. Det er lite igjen av statsmakten til den «legitimt valgte» presidenten, som nå er i eksil i Saudi-Arabia. En del av sikkerhetsstyrkene, samt mye av embetsverket er fortsatt styrt av Houthiene, og mye har gått i oppløsning. Noe av statsapparatet fikk president Hadi tatt med seg til Sør-Jemen, forklarer Hovden.

Ser ingen løsning

Situasjonen er komplisert og uoversiktlig, og det er umulig å spå hvordan krigen vil utvikle seg. På bakken ser man at lokale styresett i stadig større grad tar over for staten.

– Noen av disse lokale styresettene fungerer delvis. Dersom vi ser bort fra konfliktene langs frontlinjen så kan det finnes en viss grad av lov og orden på lokalt nivå: Infrastruktur blir reparert og forvaltet. Men makten er ofte utøvd av svært konservative og religiøst orienterte patriarkalske eliter og krigsherrer.

Hovden mener nå det store spørsmålet er hva som skal til for å samle Jemen til en stat igjen.

– En ting er å kunne håpe på en viss stabilitet, hvor de begrensede oljeinntektene kan brukes til å drive statsapparatet og sikre nok mat og grunnleggende tjenester, slik situasjonen delvis var før krigen startet. En annen ting er å håpe på et noenlunde fungerende demokrati hvor grunnleggende menneskerettigheter sikres. Det var jo det man ønsket å oppnå i den arabiske våren.

Men slik situasjonen er nå så ser Hovden ingen løsning i sikte.

– Siden Saudi-Arabia er en viktig vestlig alliert må de være med på en eventuell løsning. Men det er det vanskelig å se en løsning som tilfredsstiller jemenittene på lang sikt, sier Hovden, før han avslutter med et hjertesukk:

– Dessverre ser denne konflikten og katastrofen ut til å være nesten helt oversett i resten av verden.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook