Oscar (4) har BARNEautisme:

– Jeg gråt da jeg så bursdagsinvitasjonen som lå i hylla hans

For mamma Line er det tøft å se at sønnen Oscar (4) får ubehagelige kommentarer, blikk og kjeft fra fremmede.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Oscar går i en helt vanlig barnehage og mamma Line Albertsen forteller at han på mange måter er som fireåringer flest.

– Han liker brannbiler, han liker pusekatter, han har en lillebror tett i alder, og han elsker mammaen og pappaen sin, forteller Line Albertsen når hun gjester God morgen Norge.

Lite språk

Oscar begynte i barnehagen da han var halvannet år gammel. Han fikk etter hvert diagnosen barneautisme.

– Han har ikke noe aktivt språk. Han kan si mamma, pappa og bobbo, som han kaller lillebror. Men han bruker mest bildekommunikasjon og peker.

Du kan se det rørende intervjuet med mammaen i videovinduet øverst.

Hun forteller at han tenker litt annerledes og at han har en oppførsel som skiller seg litt mer ut enn andre barn.

– Når vi er på offentlige steder, så er Oscar ofte veldig, veldig glad. Da blir det mye bevegelser og lyder. Så selv om du ikke ser på han at han har autisme, så merker man det allikevel, forteller hun.

– Kan du ikke få han til å være stille?

Oscar er veldig glad i å kjøre buss og da liker han å sitte foran.

SUPERMANN: Oscar er som barn flest. Han er glad i å leke, blid og aktiv. Han fikk diagnosen autisme etter at han begynte i barnehagen.
SUPERMANN: Oscar er som barn flest. Han er glad i å leke, blid og aktiv. Han fikk diagnosen autisme etter at han begynte i barnehagen.

– Da koser han seg veldig, er kjempeengasjert og klapper i hendene. Han hopper opp og ned, synger med noen rare, høye lyder – som er godlydene hans.

Det er én hendelse på bussen som Line blir lei seg av å tenke på.

– Etter en liten stund hører jeg mye uffing fra bussjåføren. Så snur han seg med strengt blikk og sier, kan du ikke få han der til å være stille? Jeg ble perpleks og tenkte, hva skal jeg si nå? Men jeg fikk ikke fram noe, jeg svelget gråten og vi gikk av på første mulige stopp, forteller hun.

Episoden hun aldri glemmer

Enkelte episoder kommer Line aldri til å glemme, og det gjør fortsatt svær vondt å fortelle om enkelte av tingene sønnen har opplevd.

– Det er mye kaos hjemme hos oss og vi hadde en knuffe-situasjon mellom brødrene. Da fikk jeg høre, har du vurdert å få et barn til, slik at Odin kan få seg en ordentlig bror?

– Han er jo en ordentlig gutt, og Odin vet jo ikke om noe annet og han er jo glad i broren som han er.

Selv om de slåss til tider, så er de jo akkurat som andre søsken, forklarer hun.

– Dette var vondt å tenke, det å måtte forsvare det overfor andre. Dette grublet jeg lenge på, forteller hun.

MOR OG SØNN: – Oscar har en diagnose som ikke synes utenpå. Han har ikke mye språk og bruker kroppsspråk og lyder for å kommunisere, forteller mammaen. (Foto: Nandita Myre Paulsen/ NMP
MOR OG SØNN: – Oscar har en diagnose som ikke synes utenpå. Han har ikke mye språk og bruker kroppsspråk og lyder for å kommunisere, forteller mammaen. (Foto: Nandita Myre Paulsen/ NMP

Hun understreker at hun ikke bærer nag og at hun forstår at folk kan tenke sånn.

– Jeg ser ikke ned på denne personen. Jeg vil ikke dømme noen for å tenke sånn. Men jeg oppfordrer alle til å tenke seg om litt før man sier enkelte ting. Det kan være veldig lurt å sette seg inn i situasjonen og kanskje være litt nysgjerrige og søke litt kunnskap.

Rørt over bursdagsinvitasjon

Oscar er en glad gutt og stortrives i barnehagen. Han er en del av flokken. Det er en assistent som følger han og en spesialpedagog som jobber med språktrening.

– De er fantastiske. Vi har vært veldig åpne i barnehagen og jeg forteller de andre foreldrene om hvordan Oscar er og hvordan han har det.

I forrige uke lå det et brev i hylla hans da hun hentet ham i barnehagen. En bursdagsinvitasjon.

– Da det brevet lå der, begynte jeg å gråte. Han er invitert sammen med de andre barna. Det er jo det jeg vil, det er det jeg kjemper for. De andre barna tenker ikke på Oscar som annerledes, han er jo en av dem.

Hun setter stor pris på når de andre foreldre i barnehagen spør hvordan de skal ta hensyn.

– Jeg blir glad når de spør meg hvordan de skal inkludere Oscar slik at det blir best for ham. Jeg vil at de skal være direkte og spørre om det de lurer på. Da blir alt lettere.

– Ingen synlig diagnose

Albertsen er utdannet spesialpedagog og sosialpedagog. Hun jobber også med barn som har ulike utfordringer, som funksjonshemming eller psykisk utviklingshemming.

Diagnosen til Oscar synes ikke utenpå. Hun er ganske sikker på at folk ville vært mer imøtekommende overfor Oscar dersom han hadde hatt en «synlig» diagnose.

OSCAR: Han er en glad gutt som stortrives i barnehagen. – Han blir inkludert og er en del av flokken. De er fantastiske, forteller mammaen. (Foto: Nandita Myre Paulsen/ NMP Foto.)
OSCAR: Han er en glad gutt som stortrives i barnehagen. – Han blir inkludert og er en del av flokken. De er fantastiske, forteller mammaen. (Foto: Nandita Myre Paulsen/ NMP Foto.)

– Men fordi det ikke synes på Oscar så opplever jeg både blikk og himling med øynene.

Hun skjønner også at folk kan reagere, men oppfordrer allikevel til å ikke dømme andre.

– Før jeg fikk barn selv, så tenkte jo jeg også i mitt stille sinn «du skulle vært strengere» eller «hvorfor lar du ungen din styre alt»? men hva vet vel jeg om hvordan dagen til folk er?

– Omfavne de barna som er annerledes

Line Albertsen skriver bloggen mammantilenautist. Hun holder foredrag og har nettopp skrevet barneboken «Oscar har autisme».

Hun er brennende engasjert i å bidra til mer åpenhet, mer inkludering og oppfordre folk til å omfavne alle barn, også de som er annerledes.

– Vi som er foreldre til barn som er annerledes må også ta i et tak. For andre folk kan ikke vite hvordan det oppleves for oss, vi må snakke om og vise de utfordringene vi har. Vi må fortelle hvordan vi ønsker å bli møtt, og vi blir veldig glad for spørsmål, sier Albertsen.

Lik TV 2 Underholdning på Facebook