STORSPILLER: Regissør Martin McDonagh sammen med Frances McDormand på settet til «Three Billboards Outside Ebbing, Missouri». via AP)
STORSPILLER: Regissør Martin McDonagh sammen med Frances McDormand på settet til «Three Billboards Outside Ebbing, Missouri». via AP) Foto: Merrick Morton

terningkast 6!

«Stappfull av svart humor som lirker fram en tåre i øyekroken»

Den Golden Globe-belønnede skuespilleren Frances McDormand, som kanskje er mest kjent som politibetjenten i «Fargo», gjør sin beste rolletolkning noensinne i «Three Billboards Outside Ebbing, Missouri».

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mildred Hayes har mistet datteren og synes ikke det lokale politiet gjør nok for å finne morderen. Hun leier derfor tre billboards utenfor den lille byen Ebbing, der hun i stor skrift spør politisjef Willoughby hvorfor politiet ikke gjør mer.

Disse reklameskiltene får store konsekvenser for mange i byen. Willoughby (Woody Harrelson) er en elsket mann i Ebbing, og skiltene tvinger byens innbyggere til å velge side. Spesielt den forfylla og rasistiske politibetjenten Dixon (Sam Rockwell) tar Mildreds angrep på politiet hardt.

Konflikten tilspisser seg, og om ikke den fiktive byen Ebbing var mørk fra før, blir den beksvart i løpet av filmen.

Det er et fantastisk persongalleri i filmen, med sammensatte typer som alle er typete. Golden Globe-vinner Frances McDormand leder an, men hakk i hæl kommer (også Golden Globe-vinner) Sam Rockwell og Woody Harrelson. Lista hadde vært lang om jeg skulle nevne alle de glitrende skuespillerprestasjonene. Samspillet mellom McDormand som den fortvilte moren og Woody Harrelson som den kloke og sindige politisjefen er nydelig, og gir noen scener som treffer godt i hjertet.

Det er så deilig med filmer der stemningen sitter med én gang, og blir værende. «Three Billboards Outside Ebbing, Missouri» tar dessuten tvister og retninger jeg ikke kunne ane og er totalt uforutsigbar.

Ingen er hverken helt gode eller helt onde, heller ikke hovedkarakteren Mildred Hayes, men filmen klarer det kunststykket å få meg til etter hvert å heie på (nesten) alle. Rollefigurene går gjennom store omveltninger, men klarer helt klisjéfritt å komme ut på den andre siden.

Det er lenge siden jeg har sett en film med så mye sinne, men det er likevel ikke en trist film. Den er stappfull av svart humor, og det er i tillegg mange såre øyeblikk som lirker fram en tåre i øyekroken.

«Three Billboards Outside Ebbing, Missouri» fikk Golden Globe for beste film, og ligger svært godt an fram mot Oscar. Jeg synes den var glitrende. Den fikk meg til å føle, le og gråte, og var engasjerende gjennom hele to timer.

Terningkast 6