Maria (17) slet med angst hele barndommen:

– Vanskelig å leve opp til forventningen om å være «en bra ungdom»

SKREV BOK: Maria Otterstad slet med angst og depresjoner i barndommen og ungdomstida. Sammen med mamma Christine (t.h.) jobbet hun seg gjennom de vanskelige følelsene. Bildet er fra da de to besøkte God Morgen Norge i fjor, for å snakke om boka de har skrevet.
SKREV BOK: Maria Otterstad slet med angst og depresjoner i barndommen og ungdomstida. Sammen med mamma Christine (t.h.) jobbet hun seg gjennom de vanskelige følelsene. Bildet er fra da de to besøkte God Morgen Norge i fjor, for å snakke om boka de har skrevet. Foto: TV 2
Tenåringsjenter med psykiske lidelser øker med 40 prosent. Maria Otterstad (17) slet selv med angst i flere år.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

En ny rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser en kraftig økning i andelen tenåringsjenter som får diagnostisert en psykisk lidelse.

Andelen jenter mellom 15 og 20 år som får diagnostisert en psykisk lidelse har økt med rundt 40 prosent på fem år.

– Jeg tror mye av grunnen til økningen er fordi det er mer fokus på psykisk helse, og det er enklere å prate åpent om det, sier Maria Otterstad (17) fra Oslo.

Hun har slitt med angst siden hun var liten jente. I tenårene, da hun begynte i åttende klasse, utviklet hun også en depresjon.

I dag har 17-åringen det mye bedre. Sammen med moren Christine, som hun også har skrevet bok med, reiser hun rundt i Norge og holder foredrag. I foredragene prater Maria og moren om hvordan de sammen jobbet for at 17-åringen skulle få det bedre med seg selv.

– Det jeg selv har opplevd, og det mange av tilbakemeldingene jeg får handler om, er det presset mange unge opplever. Det kan være kroppspress, karakterpress, eller press om å prestere i det sosiale. Man synes det er vanskelig å leve opp til forventningen om å være «en bra ungdom», sier hun.

Maria understreker at hun ofte tror presset skapes av den enkelte, og at man legger et press på seg selv som i realiteten ikke finnes.

– Men det er jo en grunn til at de følelsene vokser fram, så det handler også om ytre faktorer, sier hun.

Dobling i antidepressiva

Rapporten, «Forekomst av psykisk helse i Norge», er skrevet på oppdrag fra Helse – og omsorgsdepartementet (HOD).

– Vi fant først en tydelig økning i diagnoser for jentene i aldersgruppen 15 til 17 år fra 5 prosent i 2011 til 7 prosent i 2016. Da vi så på aldersgruppen 18–20 år, fant vi samme mønster der: Andelen som er registrert med psykiske lidelser er økt med 40 prosent, sier forsker Pål Surén ved FHI til NTB.

Andelen jenter i disse aldersgruppene som fikk resept på antidepressivene var da 2 prosent, en dobling fra fem år tidligere.

Det finnes ikke noen tilsvarende økning blant gutter i samme alder, ei heller for andre aldersgrupper i befolkningen.

– Gutter sliter like mye

17 år gamle Maria Otterstad tror imidlertid det er store mørketall når det kommer til psykiske lidelser hos unge gutter.

– Min erfaring er at det ikke er noen stor skilnad mellom kjønnene når det kommer til psykisk helse. Kroppspress er for eksempel noe man ofte knytter til jenter, men det er vel så mye press for gutter, mener hun.

– Jeg synes absolutt at det er en ting man må jobbe videre med nå, å gjøre det enklere for gutter å prate om psykisk helse, fortsetter 17-åringen.

Maria er også opptatt av å spre budskapet om at det er mulig å bli bedre fra psykisk sykdom, og at det meste går bra til slutt.

– Det at man sliter eller har slitt psykisk er ikke farlig. Det gjør deg ikke mindre ressurssterk, faktisk tror jeg man kan dra god nytte av det om man bruker de erfaringene riktig, sier hun.

– Også er jeg opptatt av å legge bort alvorligheten litt. Jeg synes ofte at ting blir litt sykelig når man omtaler psykiske lidelser i media. Man må huske at dette bare er følelser, sier hun.

Usikker årsak

Påk Surén er en av forfatterne bak FHI-rapporten, der oppgaven primært var å oppdatere totalbildet fra forrige rapport om psykisk helse fra 2009 med nye tall.

– Vi vet ikke hva som er grunnen til økningen blant jentene. En mulig forklaring kan være endringer i henvisnings- og behandlingspraksis for psykiske lidelser. Men hadde terskelen for behandling gått ned, burde vi kanskje sett en tilsvarende økning for andre grupper også, sier Surén.

Andre forklaringer er at det har vært en reell økning i andelen jenter med psykiske lidelser eller at jenter i større grad enn før kontakter helsetjenester og ber om hjelp.

– For å komme til bunns i dette burde vi hatt en forekomstanalyse for et representativt utvalg av befolkningen. Det har ikke vært gjort blant tenåringer i Norge før. Da kunne man ha sett om dette skyldes endringer i reell forekomst eller endringer i diagnostisering, og deretter sett etter årsakene, sier Surén.

Depresjon og angst

De vanligste lidelsene blant jenter er depresjon, angstlidelser, spiseforstyrrelser og tilpasningsforstyrrelser – som er reaksjoner på ytre belastninger i livet – og debuterer oftest i tenårene.

– Det er lidelser som preger livet mens det står på, men heldigvis er det i stor grad midlertidig. Blant gutter er det vanligere med lidelser som ADHD, Tourettes syndrom og autisme, og da stilles diagnose gjerne tidligere i livet og kan vare livet ut, forklarer Surén.

Rapporten understreker for øvrig at den norske befolkningen jevnt over har god livskvalitet.

– Ja, de fleste ungdommer er fornøyde med livet sitt og foreldrene sine. Tre av fire ungdommer tror de vil få et godt og lykkelig liv, og det norske lykkenivået har økt noe de siste årene, sier Surén.

(TV 2/NTB)

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook